Tankerangling

Hobbiten ~ Femhærerslaget / Battle of Five Armies



Jeg må nesten fortsette tradisjonen med å poste innlegg fra Hobbiten- premierene. Nå er det imidlertid flere uker siden jeg så filmen, og mye har skjedd i livet siden da, temperementet mitt har også roet seg litt ;) Jeg blir tydeligvis fremdeles ganske emosjonell når folk filmatiserer mine favorittbøker. Når jeg tenker meg om har jeg ikke diskutert filmen med noen jeg kjenner, jeg liker ikke en gang å bidra med mine kommentarer til dem jeg ser filmen med, for jeg vet vi alle har veldig forskjellige meninger. Jeg håper og tror de fleste liker den bedre enn meg :) Det er fint å ha en god stemning både før og etter filmen, det er tross alt en stor kveld der man kler seg opp, pynter seg og er i fint selskap med godt humør og humor. Det ble en kjempekoselig natt og man kan si det tok lang tid før to alver fant veien til sengen.




* S
* P
* o
* I
* L
* E
* R
* S

Det er fint å få skrevet ned og analysert litt, for mer oversikt og å få det ut av hodet og ned på papiret. Så jeg startet min forrige filmanmeldelse med "Jeg kunne nok ikke vært mer skuffet". Hvordan skal jeg overgå mine tidligere Hobbiten- innlegg? Denne filmen gjorde meg egentlig mer matt. Da den var over hadde jeg sannsynligvis meldt meg litt ut av det hele for en god stund siden. Handlingen kom ikke som en overraskelse, den fortsatte i samme spor som tidligere, bare med enda flere utskeielser fra bøkene... noe jeg hadde forutsett, jeg hadde gått ut fra at Peter Jackson kom til å gjøre de fleste av disse trekkene. Jeg hadde imidlertid håpet på noen positive overraskelser, noe jeg egentlig ikke klarer å trekke frem. Gjør dette meg til en veldig kjip person? Muligens, men jeg er et typisk visjonært og idealistisk vesen som gjør at jeg har mange gode ideer til hvordan dette kunne blitt en god film, Hobbiten er som sagt perfekt film- materiale og bøkene har store forbedringspotensialer som kunne blitt tatt hånd om under filmatiseringen heller enn å degraderes. I motsetning til de fleste andre anmeldere synes jeg ikke nødvendigvis det var en dårlig idè å lage 3 filmer. Det er bøttevis med gode scener og øyeblikk de kunne fyllt opp tiden med. Problemet er heller valget av innhold. *sassy elf out* (Hjelper det om jeg skriver inn koselige smileyer?)

Jeg lurer på om det faktum at rulleteksten er den beste scenen i Femhærerslaget betyr at rulleteksten er ekstremt bra laget eller at filmen bare er ordentlig dårlig? Kanskje begge deler. Men rulleteksten var formidabel, tegningene var nydelige og stemningsfulle og sangen fremført av Billy Boyd var sjelfull og brakte frem gode minner.

Jeg har som vanlig mange gode ord å si om kunstnerne bak filmen, lokasjonene, kostymene, skuespillerne... Så mange folk som oppriktig bryr seg og som gjør sitt beste. Det gjør jo PJ også, på sitt vis. Han er bare litt vel overmodig og kanskje ikke like ydmyk ovenfor Tolkiens verker som tidligere, får jeg inntrykk av. Jeg savner spesielt sterkt mystikken og magien som jeg føler det er mye av i Tolkiens bøker, og som de klarte å fange ganske godt i Ringens Brorskap, men siden da har den vært mer og mer fraværende.

Startscenen med Smaug er noe av det beste med filmen. Jeg har hele tiden ment at dette absolutt burde vært en del av den forrige filmen i stedet for den helt grufulle og meningsløse kattogmus- scenen med ham og dvergene. Det var ingen grunn til å unnlate å gjøre en ende på Smaug der og da.

Dol Guldur- scenen begynte bra, jeg synes Galadriel som tok hånd om Gandalf var ganske vakkert. Men jeg har alltid sett for meg at det hvite rådet går frem på en mer metafysisk/spirituell måte enn med faktiske sverd og våpen. Sånn sett er det jo fint å se Galadriel bruke kreftene sine. Men måten det blir gjort på er alt for mye en repetisjon av scenen i Ringens Brorskap, der vi ser hvordan hun ville blitt som en mørk herskerinne under innflytelse av den ene ringen. Blir så lei av all inflasjonen i Hobbit- filmene! Jeg ser ingen grunn til at hun skal bli en mørk versjon av seg selv når hun bruker kreftene sine, jeg personlig ville gått for lys heller enn mørke... og jeg forstår meg ikke helt på hvorfor hun virker besatt. En annen ting er at jeg ikke likte at Radagast kom med kaniner og fraktet Gandalf vekk, og at det hvite rådet ikke i fellesskap brukte kreftene sine mot Sauron.

Tauriel og Kili... hva skal man si, jeg følte hele tiden at dette var en av tidenes dårligste fanfictions som på en eller annen måte hadde funnet veien inn i disse filmene. Som sagt synes jeg det er en god idè å innføre en kvinnelig rolle og hun gjør en god jobb, men denne romansen er en av de verste og minst troverdige noensinne. *stort hjertesukk* Faktisk tror jeg Legolas + Tauriel ville fungert mye bedre... selv om Legolas irriterer meg grenseløst i Hobbiten- filmene, så snarsint og irritabelt han oppfører seg, og alle de overdrevne action- stuntene på toppen av det hele. Og kunne de ikke bare tatt livet av Tauriel mens de først var i gang?

Jeg syntes Thranduil var fantastisk i forrige film. Han er forøvrig imponerende i denne filmen også. Særlig når han rir på den forhistoriske hjorten sin. Jeg hadde spesielt sett frem til å se Bilbo sitt vennskap med Thranduil utfolde seg på lerrettet (og når Thranduil kaller Bilbo for "alvevenn"), noe jeg dessverre ikke merket noe til. I stedet fikk vi oppleve en i overkant gretten og arrogant alvekonge som til og med oppførte seg lite respektfullt ovenfor Gandalf, og som til slutt ble litt rar og sentimental (kunne fungert hadde det ikke vært for Kiliel). Hva er dette med å sende Legolas avgårde for å finne "Strider"? Aragorn var visstnok rundt 7-10 år på denne tiden og dette føles uansett helt unødvendig, det er mange andre måter å lage broer til Ringenes Herre på. :(

Mens jeg snakker om gretten og irritabel, Thorin er vel kroneeksemplet på det. Vet ikke helt hva jeg synes om at det er en "sykdom" heller enn en faktisk del av personligheten hans, som virker amplifisert i filmen. For min del gir det heller ikke noe mening at han ikke tar del i selve slaget før det går mot slutten.

Må slenge inn en liten kommentar angående skogsalvene også. Ut fra hva jeg har hørt skal deres svakeste punkt i følge Tolkien være rustningen deres eller mangelen på den. I denne filmen ser de imidertid mer beskyttet ut enn selv Elrond og alvene i den siste alliansen. Det som gjentar seg i Hobbiten- filmene er at alt er mye mer oppblåst og forstørret enn i bøkene, også størrelsene på alt. Som kanskje fører til at noen av de episke tingene i Ringenes Herre blekner litt i forhold. Samtidig som det blir vanskeligere å relatere seg til det man før var knyttet til i Hobbiten.

Selve femhærerslaget var skuffende. Det føltes på en måte ganske flatt og lite engasjerende. Mye av det så temmelig digitalt ut og det føltes veldig som et dataspill. Jeg tror det konstante dramaet og actionen gjorde at det ble lite emosjonell dybde, man blir litt sliten uten pusterom. Det blir ingen kontraster og da blir filmen bare ikke interessant nok. Jeg har mer troen på å la Thorin, Kili og Fili være en del av selve slaget og ikke dra langt vekk fra kampens hete. For jeg klarte dessverre ikke å berøres særlig av deres død. Og etter det så man plutselig ikke noe mer til selve slaget... og hvordan Beorn og ørnene skulle redde det hele, det savnet jeg virkelig. Det er så mange løse tråder som ikke får noen avslutning i denne filmen, som vanlig så mye som blir kuttet vekk til fordel for meningsløs action og dårlige historier som ikke skal være der. Jeg gir et pluss for at kvinnene i Dale bestemte seg for å bli med i kampen. Det mest emosjonelt triste i denne filmen var imidlertid når Thranduils hjort døde.

Og wereworms/varormer? Come on! Seriøst? Jeg kan gå med på at det finnes en vag referanse til dem i en av de gamle bokutgivelsene, men da som et diffust vesen som mest sannsynlig ikke finnes. Jeg dro ikke til kinoen for å se Dune eller annen sci-fi. Noe av det jeg liker best med Tolkiens fantasi- verden er at det ikke er fullstendig overflod at fiksjonelle vesener der, i forhold til mye annen fantasy, det er en viss ryddighet. Men Peter Jackson må grave frem ethvert mulig monster og inkludere det i filmene sine. Slitsomt.

Jeg savner virkelig å se mer storslåtte naturlandskap, det var så få av dem i Hobbitenfilmene i forhold til Ringenes Herre. Høydepunktet for meg var helt klart lokasjonen Paradise der hjemmet til Beorn ble filmet, det er herved mitt nye drømmested å bo... vakker skog med stooore bøketrær, grønt landskap, innsjø/elv og høye episke fjell! Grønnsakshage og eventyrhus. Man får ikke se så mye av det før DoS EE vel og merke. (Jeg har forresten veldig sansen for ekstramaterialet der man kan se bak scenene av filmene, og det mest imponerende var faktisk alt som hadde med Beorns hus å gjøre, det er noen helt fantastiske detaljer der!)

Slutten av filmen og hjemreisen synes jeg også føltes forhastet og uten særlig emosjonell dybde. Jeg er fortsatt fornøyd med Bilbo og Gandalf, men jeg føler ikke Gandalf fikk gjort så mye ut av seg i denne filmen, og det gir ikke helt mening for meg at vi nesten aldri får se ham bruke kreftene sine, de er jo ikke kun begrenset til sverdbruk.

Jeg har siden første film hatt tanker om at en fan-versjon ville vært en god idè. Det kalles visstnok for "purist edition", og man vil da kunne kose seg med alle de bra scenene og aspektene i èn sammenhengende langfilm (eller 2) basert på alt tilgjengelig filmmateriale, uten å irritere seg grønn over alle Peter Jackson sine overtramp mot en god og sjarmerende historie. Spørsmålet er bare hvor mye som kan reddes.



English translation:  The Hobbit Battle of Five Armies

So I'm writing this very differently from what I wrote in Norwegian, for the full picture you might want to try google translate :)

I must say that allthough there are things that I liked with the Hobbit movies there are far more things I did not like. My disappointment feel kind of unexpected, I did assume I would like these movies and I felt that little could go wrong. Unfortunately so many things did. I loved getting back to Middle Earth again, a place that feels like home. However so many things felt "off" that I often felt out of tune with the story, like I wasn't there anymore but in the cinema. I did think it was a good idea to bridge it more to LotR and to make it more like Tolkien wanted it, because I know he wanted to change/rewrite the story, but surely he would have made totally other choises than Peter Jackson did.

So I kind of feel that the films are made not for the fans, or for any people over 30/40 years... but more for the video game generation. Allthough it is  a childrens book, PJ did not really make it child friendly to watch, so in that way the films fall between two chairs. There are some things that I really love, but they just don't make up for the really horrible scenes and choices. I do hope for a fan edition to be made, and that it is good, but it still would have quite many problems. If you make a movie based on a book, you should be respectful for the source material. PJ became less so for every movie he made since the FotR. Surely if you have some really wonderful ideas for improvements they could be implemented, but mostly I think his ideas just made things worse. He's kind of changing everything into his own, and I don't like it. Why fix something that's not broken?


Many people feel that it's a problem that these films are so long, or that there's 3 of them. I'm not really one of them, it's not the lenght but the content that's the problem. There's many very good things they cut out from the books and the appendices, and then they instead spent much far too much time on their own bad stories, characters and action.

Some of my issues with Battle of Five Armies, and this is just details, not the overall picture. I must say that I liked the Hobbit movies less for each film though.

- That Galadriel turn into "dark Galadriel" and fights against the Necromancer, this does not make sense. I know she is super powerful, but she is still a creature of light. To make her behave like the dark queen in FotR is weird, since this is not about how she would become if she had the one ring. Also I think it would be far better if the white counsil would use their combined power against Sauron; Gandalf and Radagast should be there too.
- Wereworms. Seriosly, please don't. There are too many creatures, monsters and whatever. Just too much in these films. I like that Middle Earth is not Narnia with too many forms of creatures.
- Seriously not a fan of the love triangle Tauriel/Legolas/Kili, never was and I could never even imagine it would be as bad as this. Oh yeah and tired of grumpy Legolas and him taking up so much screen time.
- That the eagles and Beorn was not an important part of the Battle. When in the books it was the turning point!

- Too much grumpy Thorin and how the dwarf company refused to take part in the Battle until very late.
- I missed the good relationship/friendship between Thranduil and Bilbo and him calling Bilbo for elf friend.
- Disappointing that I didn't really feel much when Thorin, Kili and Fili died, even though I tried to. And the way that they died, would have been better if it was IN the battle.  Didn't like that we didn't see much about how the battle was won, felt like the movie ended too fast like it was in a hurry. Suppose we will see more of that in EE, and burials and all, but anyways.


Her er i alle fall noe bilder:

Jeg dro på midnattspremieren med denne lille gjengen


Filmens brorskap


*tulle litt med kameraet etter filmen*








Meg og min krigeralv




Jeg skulle egentlig være skogsalv-ranger også, men jeg glemte den
viktigste delen av kostymet mitt hjemme og droppet hele opplegget,
så jeg gikk for denne nødløsningen ;) Veldig komfortabelt å ha på seg da.



 

 


The White Tree.... of Gondor! ;P

 
*flakse rundt*


Tulle rundt med mobilkamera:
 

 

 

 

 



Så da var det hele over! :) Jeg går ut fra at det likevel ikke er det siste vi ser fra Midgard på filmfronten... men sannsynligvis/forhåpentligvis siste gang Peter Jackson har noen stor innflytelse på det hele ;)

Hva synes du? Likte du filmen? Hva likte du/likte du ikke? Kunne du tenkt deg å se en "fan edition"?



Og til slutt, over til noe ganske annet:  :D Bør sees i full oppløsning + fullskjerm.




#hobbiten #hobbit #ringenesherre #filmanmeldelse #ranting #kritikk #tolkien #kostyme #alv #alver #premiere #midnattspremiere #nerd #film #fantasy #eventyr #thehobbit
#peterjackson #botfa #psytrance #psykedelisk #femhærerslaget #film

Kattungen ~ Fine lille vesenet

Rundt 1 juli kom vi hjem etter å ha sovet ute en natt, og fant forunderlig nok et bittelite hvitt vesen inne i en skuff på syloftet. I den store skuffen jeg oppbevarer alle ulltekstilene mine, sannsynligvis det roligste og varmeste stedet i huset. En kattunge! Det er kanskje ikke så stort for mange, men for meg var det virkelig det. Jeg har nemlig aldri opplevd å ha en katt som har fått kattunger før, men alltid ønsket å oppleve det. Zelda og Link var jo ca 11 uker når de kom hit, dermed fikk jeg jo ikke fulgt de første 3 månedene av utviklingen deres. Det har vært så magisk å se dette lille vesenet vokse, det er nesten så man kan se at han blir større for hver dag, for hver time. Og hvordan han har en helt egen personlighet! I begynnelsen var han bare søt og litt ynkelig på et vis, men nå har han blitt tøff, utadvendt og modig.

Han er kosete og liker å bumpe nesen sin mot min gjentatte ganger. Og er selvsagt alt for nysgjerrig, pluss at han ødelegger stua mi litt. Denne karen er også et ordentlig matvrak, han har tydeligvis en sann lidenskap for mat, hehe. Men for all del ikke tørrfòr. Han er intenst glad i fisk, men hans største favoritt er mus... som Zelda er så flink til å fange. Ute i hagen så jeg ham svelge en hel mus på høykant... jeg trodde ikke en gang voksne katter gjorde slikt ;) Jeg har hovedsaklig holdt ham innendørs, da vi har ørn, rev og grevling rundt her, men han får være ute sammen med meg. Vi har hatt mange fine stunder og han har virkelig lysnet opp hverdagen. Nå har tiden imidlertid kommet for et nytt hjem! Jeg har ikke helt klart å få meg til å gi ham bort, men det må bare gjøres, dette er travle dager og jeg har ikke så mye tid til kattene. Så i morgen kommer omsider de nye eierne og henter ham! Det har vært et vanskelig valg, men jeg føler meg ganske trygg på at han skal få et godt hjem i vakker natur og rolige omgivelser.

Zelda har forresten vært en utrolig dyktig mor, på alle måter. Jeg er så stolt av henne! Og onkel Link har vært snill og tålmodig. De lar alltid kattungen spise først, og de ligger ofte og sover sammen. De leker også veldig mye. Om noen tenker det må være trist å være katt og alenebarn, så har jeg ikke hatt inntrykk av det. Zelda og Link har alltid vært der for ham, lært ham ting og lekt med ham. Zelda har blitt ganske barnslig av seg igjen faktisk ;) Ah... katter... forunderlige dyr <3


English translation: Suddenly one day I discoverd that my cat Zelda had given birth to a tiny little kitten in the deepest corner of my wool fabric shelf. A kitten! Weee! I never had the experience of having kittens before, so this was super exciting. You know, I just loooove cats! It was so wonderful to see this little creature grow. He had such a personality and I was so fond of him. He really belonged with us, Zelda was a perfect mother and Link such a great uncle. It was super hard when they day came to give him away, but it had to happen because I've chosen a busy path in life and then I can't have super many cats or friends :P I did anything possible to find a good home for him (like the crazy cat lady I am), but I feel sad for having to part with him, he was such a blessing in my life and made me smile through hard times. Prescious little kitten <3 I will never forget him.


Miiih *dør litt av søthet*




Her var han nesten nyfødt




Zelda er utrolig glad i ungen sin






Veslepus med onkel Link








Interiøret mitt har fått gjennomgå ;)


Oterskallen også


Kattesymmetri






Mye soving


Se de søte potene




Jeg stablet unna noen puter for å beskytte dem bedre mot det lille krapylet.
Han likte seg spesielt godt der.


Fant ham sovende her med Link en morgen


Søøøt






<3 <3 <3








Farvel, min kjære venn og pusegutt <3 Kommer til å savne deg så mye! Lykke til her i livet.


Holder forresten på å legge en liten fluktplan slik at jeg skal kunne forlate blogg.no. Etter å ha irritert meg over en del ting siden jeg startet denne bloggen i 2008, var det nye reklamebanneret øverst på bloggen dråpen. Det er helt ufattelig frekt gjort av dem å tvangsinnføre dette, og jeg tror faktisk det vil bli deres undergang. Men enn så lenge fortsetter jeg å blogge her, det tar tid å flytte en blogg, lage nye design og løsninger som fungerer for meg, og jeg har alt for mye annet å holde på med. Så kanskje til vinteren :) Anbefaler å følge meg på instagram!


Har du opplevd å ha kattunger? :)



#katt #kattunge #pus #kattunger #dyr #kjæledyr #blogg.no #hvitkatt #katter #crazycatlady #interiør #foto #fotografi

Hobbiten ~ Smaugs Ødemark ~ Et kritisk blikk


En god søndag til dere alle! I dag i forbindelse med at den nyeste Hobbiten- filmen nylig har kommet ut på dvd, samt at Marina Aurora sendte meg noen bilder fra da vi var på premieren, tenkte jeg at jeg kunne poste denne teksten om mine tanker om filmen som jeg lirte av meg dagen etter midnattspremieren. Av en eller annen grunn blir jeg nemlig ganske emosjonell etter å ha sett Peter Jacksons filmatiseringer, og jeg tror det har å gjøre med at Tolkiens bøker var en så stor del av oppveksten min... jeg har jo lest alle Tolkiens verker flere ganger frem og tilbake. Som nevnt i blogginnlegget mitt om den første Hobbiten- filmen, er jeg ikke overveldende fan av Hobbiten som en bok, selv om den har sin sjarm, så i utgangspunktet var jeg ganske nøytral til filmatiseringen. Her er min filmanmeldelse, føl dere på ingen måte forpliktet til å lese:


Oss etter midnattspremieren


Da er jeg hjemme igjen etter å ha vært på premieren av Hobbiten - Smaugs Ødemark! Ikledd skoggrønne alvekostymer troppet vi igjen opp, med først-i-køen-billetter klare for å se denne etterlengtede filmen. En film jeg visste ville være av avgjørende betydning til mitt standpunkt til hele denne filmatiseringen.... ettersom jeg var avventende etter første film. Nå har jeg en del følelser jeg bare må få ut, og det kommer til å innebære en rekke spoilere, så jeg anbefaler på det sterkeste alle som enda ikke har sett filmen til å slutte å lese her!! :D Jeg synes det er viktig å ikke påvirke andre sine førsteinntrykk ut fra sin egen opplevelse, men i ettertid er det jo gøy å kunne snakke og diskutere det hele med andre.

*
*
*
*
*
*
*
*
*

"Jeg kunne nok ikke vært mer skuffet"... var de ordene som glapp ut av meg i det rulleteksten begynte å roe seg. Etterfulgt av "Jeg har hørt mange vanvittige og usannsynlige historier og fortellinger i løpet av mitt liv, men dette er som å få dem alle servert på en for lang rekke sølvfat". Må innrømme at selv om jeg koste meg en hel del gjennom filmen, endte jeg også opp med å stirre vantro på hvordan det hele utartet seg. Jeg går nok veldig mot strømmen med det jeg mener her, og jeg beklager at dere må utsettes for slikt når jeg alltid gjør så godt jeg kan med å drive en positiv, konstruktiv og oppløftende blogg ;) Nå kan dere nesten være glad for at dere slipper å høre mine tanker rundt langt mer engasjerende ting som dyremishandling, naturødeleggelser og ignorant menneskelig oppførsel.

Jeg har absolutt prøvd å ha en positiv innstilling til disse filmene, ikke minst fordi jeg føler meg veldig knyttet til nettverket, folkene og miljøet rundt Tolkien, bøkene, filmene... og det er så fint når vi med denne lidenskapen kan samle oss igjen. Og jeg har tenkt at Hobbiten som bok har alle forutsetninger for å kunne bli en bra film, faktisk et mye bedre utgangspunkt enn Ringenes Herre. Tydeligvis føltes det for enkelt for Jackson, som ser ut til å måtte komplisere hele historien på alle mulige måter. Og alle disse tilføyningene er faktisk sjelden til det bedre, og går på bekostning av alt jeg virkelig liker med boken. Jeg er ikke egentlig en gammel og vrang grinebiter ute etter å ødelegge festen, jeg er virkelig veldig glad i nyskaping og åpen for forandringer. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å se disse filmene med et åpent sinn. Skjønt kjenner man bøkene ut og inn, inkludert alt tilleggsmateriale, samt har en veldig klar forestillingsevne og indre univers, føles Peter Jackson egentlig litt invaderende og ødeleggende. Men la meg først prøve å finne noe positivt å si:

Jeg har som alltid tidligere stor respekt for hvor vakkert og flott de klarer å gjøre omgivelsene, landskapene, stedene og bygningene. Det samme gjelder kostymene, detaljene, kvaliteten på effektene... Også mange av skuespillerne er helt perfekt i rollen sin, spesielt Gandalf og Bilbo, Radagast er også en favoritt hos meg, og jeg har ikke så mye å utsi på dvergene annet enn at noen er litt vel karikaturiske i så stor grad at jeg mister litt innlevelse. Når det gjelder de nyere karakterene så kan jeg jo begynne med å si at jeg hele tiden har vært fornøyd med valget av skuespiller til Beorn- rollen, men får en litt for varulv eller wolverine- følelse av utseendet hans. Jeg har alltid syntes den karakteren var stas, spesielt hvordan de ankommer Beorns hall i boka, en av de tingene jeg hadde gledet meg mest til filmatiseringen av, så akkurat hvordan de kommer seg dit var vel den første skuffelsen. Jeg tror likevel en av de største filmgledene jeg hadde denne gangen var Beorns hus og hage, det bittelille vi fikk se av det.

Mirkwood var også flott laget, med sine store, knudrete og skeive trær, og det fungerte jo bra med den deliriske, sinnsforvirrende virkningen den forgiftede skogen hadde samt overgangen til edderkoppene (selv om jeg mener alt var myyye bedre i boka ;) )... Hadde sett VELDIG frem til de kom frem til den sunnere og friskere delen av Myrkskog hvor skogsalvene bor oppe i de store bøketrærne, og holder naturfester med blomster og blader i håret, sanger, vakre lys og god mat. Faktisk er alvene i boken veldig festlige og lystige, med en stor sans for humor... noe dvergene ikke er, av en eller annen grunn har de byttet om på dette i filmene. Skogsalvenes festning og Thranduil selv var imidlertid storslått og flott og står for noe av det beste med filmen. Synes kanskje det virket litt tomt og forlatt der inne, men det er jo kanskje fordi de andre skogsalvene var ute og feiret? Og så tilbrakte de jo alt for kort tid der, bare noen timer virket det som, selv om det egentlig skulle vært dagevis.

Angående Legolas, så klarer jeg ikke å unngå følelsen av at han hadde en alt for stor rolle, samt virket for aggressiv og så litt redusert ut sånn i forhold til sine glansdager i LotR. Akk ja... Kanskje filmen heller burde hete "Legolas på nye eventyr", eller kanskje de burde latt det bli med en egen spin- off- serie? Når det er sagt, så er det fint med inkluderingen av Tauriel, hun er en flott karakter, men ikke størrelsen av rollen og hvordan historien om henne utvikler seg. Hun kan ikke lede alvekongens hær og samtidig være en av de yngste alvene i Midgard? Jeg har jo i flere år hørt rykter om henne og Kili, men jeg har alltid avfeid det som noe for sprøtt til at de kom til å leke med tanken en gang. Når traileren gav inntrykk av en slags romanse mellom henne og Legolas ble jeg smålig lettet, selv om det virket litt teit. Men å lage et trekantdrama ut av det hele, det er rett og slett for utrolig til å være sant. *synke dypt ned i stolen* (Men jeg har ikke noe i mot dere som synes det er søtt.) Til tross for Tauriels gode kampkunster og flotte kledning, blir det også litt for mange Arwen- paraleller, selv om de sikkert har prøvd å unngå det.

Tror ikke det er en overdrivelse av meg å si at elvetønneraftingen tok litt vel av og drygde ut til det litt kjedsommelige og keitete. Og hvorfor ferdes orkene i stor skala i dagslys i Hobbiten, når de flere ganger i de tidligere filmene gjorde så stort poeng ut av at bare Uruk Hai er i stand til å gjøre det? Snedig at noen få forsvarsløse våpenløse dverger kan unngå å bli drept av en mengde aggressive orker. Og en morgul- pil, klarte de ikke finne på noe mer originalt? Det kjøres på et vis til stadighet inflasjon på mange aspekter ved Ringenes Herre- filmene. Velvel... så var vi kommet til Esgaroth da, har ikke så mye å si angående det og Bard, forholder meg ganske nøytral til det hele, sett bort i fra alt som har med orkeangrep og alver der å gjøre. Akk og ve. Ikke vet jeg hvorfor PJ tror alt blir bedre med litt orker... for det blir det absolutt ikke.

Ensomhetsfjellet var imidlertid flott, Smaug var imponerende fremstilt og scenen klarte å få meg engasjert igjen! Helt frem til Thorin og kompani kommer inn og drar det hele ut til en endeløs og ganske unødvendig actionsekvens der alt for mye virkelig ikke gir mening. Men det er jo ikke Smaug sin skyld.

Jeg skal ikke si det for bråsikkert, men jeg tror det er en ganske stor feil å spare både kampen mot Smaug og Esgaroth, kampen mot nekromanseren OG femhærslaget til den siste filmen! Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de har lagt inn så utrolig mye ekstra action, i stedet for å få noen av disse store tingene overstått og heller få akkurat det til å bli bra. Jeg klarer ikke å få en koselig og god følelse av filmen, fordi det hele oppfattes som et jag der dvergene og Bilbo hele tiden går fra det ene til det andre, fra asken til ilden, det er alltid orker som lurer på dem og en rekke av farer... for en stressende fantasy- verden! En dårlig balanse rett og slett, som gjør at actionsekvensene ikke lenger oppleves som noe spesielt. Er det faktisk slik folk flest vil ha det? I så fall blir jeg litt trist. Endeløse mengder action og unødvendig drama er ikke det jeg først og fremst ser etter i en god fantasy- film, selv om det også hører til. Det er som om Peter Jackson ofrer Tolkiens kunst til fordel for å underholde dataspillgenerasjonen. Det er virkelig ikke nødvendig med alt dette oppblåste og selvmotsigende tullet for å skape en film som verden elsker og verdsetter.

Det er nok mye mer som kan nevnes, både av positive og negative aspekter... Blant annet musikken, jeg elsket virkelig soundtrackene til Ringenes Herre- filmene, og det er jo en del bra i Hobbit- filmene også... men ikke mye nytt, og lite storartet sånn i forhold. Ut fra et helt liv med forkjærlighet for filmmusikk å bedømme, er det ofte noe som skjer med oppfølgere. Jeg syntes ellers det var en kjempegod idè dette med å lage en bro opp mot Ringenes Herre- filmene, Tolkien selv ønsket jo å omskrive Hobbiten på mange måter sånn sett. Jeg vil si PJ har lyktes middels godt i praksis med akkurat det. Ellers har jeg egentlig mistet litt håpet om at alle skuffelser vil rettes opp når ekstramaterialet kommer ut, det skjedde ikke med den forrige, selv om jeg må nevne at den filmen var bedre i mine øyne, til tross for hva jeg har hørt de fleste andre si. Hobbiten- filmene endte opp som for lite smør smurt over et for stort stykke brød, for å sitere Bilbo. Men man kan jo håpe på en kortere fanutgave en vakker dag basert på alt av materiale, der alt det unødvendige klippes vekk.

Jeg vet virkelig ikke om jeg kan stille meg bak disse filmene og Peter Jackson lengre... det er synd, for jeg har virkelig prøvd, og inngått mange kompromisser ;) Men jeg er også veldig takknemlig for mye, spesielt alle de fantastiske kunstnerne bak det hele.

Det må kanskje nevnes at jeg klarte å komme meg på premieren etter noen uker med sykdom, så jeg var temmelig sliten fra før av. Men jeg trooor ikke at å se den på nytt vil forandre særlig på synspunktene mine. På kino blir det i alle fall ikke ;)



Jeg tenkte egentlig å gå i mer skogsalvklær som jeg vanligvis foretrekker, men måtte gjøre det
litt enkelt pga sykdommen
, så brukte denne relativt nye kjolen, skal vise den bedre frem senere :)


Oss og Marina



English translation: I don't know if I'll even bother to translate this one? Hehe... it's so long! Not sure if even my norwegian readers will get through this. It's actually a long analyzing rant sharing my thoughts of the Hobbit- movies that's came out so far. To tell the truth... I couldn't have been more disappointed. I'm sure most people feel that something is seriously lacking... but they have difficulty putting it into words. Well, now I've tried, and I think I understand quite well what the problem is, but it's complicated :D Of course there's many elements about the movies that I like too! Especially in the first movie which I actually think was a lot better. These movies seems simply to be "butter scraped over too much bread", and all the additions are seldom to the better. It's actually just using up most of the good stuff from the LotR movies, while excluding the really good things from the books in exchange for mindless videogame style battles, orcs, more orcs and annoying things in general. A fix is not a fix if it is more broken than the original, and Desolation of Smaug is so very broken... sorry to say! ;) I hope someone might one day make a fan edition where they take the combined movie EE material and cut out all the crap and turn it into ONE 3 hour long film, it might in fact turn out quite epic!



Hva syntes du om Hobbiten - Smaugs Ødemark, og ser du frem til den siste filmen?


#hobbiten #hobbit #ringenesherre #filmanmeldelse #ranting #kritikk #tolkien #kostyme #alv #alver #premiere #midnattspremiere #nerd #film #fantasy #eventyr #smaugsødemark

Kattungene! To hvite engler

Selv over et halvt år etter jeg fikk kattungene, har jeg ikke så mye som vist dem til dere på bloggen. Men frykt ikke, det kommer nok av bilder av de vidunderlig hvite ansiktene deres fremover, og jeg blir i stadig større grad en gal kattedame! Jeg har virkelig elsket katter hele livet, og min store drøm hele oppveksten var å få en katt, helst så snart jeg flyttet hjemmefra. Grunnet min farmor som bodde i samme hus og var allergiker hadde jeg ikke hatt en katt å dele barndomsårene med, men jeg er sikker på at alt ville vært mye enklere å  takle da :) Så snart jeg flyttet for meg selv, førte synkronisiteter til at jeg fikk den i mine øyne mest vakre og fantastiske lille pusegutt. Vi fikk 5 fine år sammen, før han brutalt døde sist vår.

Det var nesten magisk og forunderlig at jeg noen dager etter hans død fant noen bittesmå nærmeste nyfødte små kattunger... Jeg hadde jo mistenkt at kjærestepusen hans faktisk hadde fått unger, da hun var den eneste andre katten jeg hadde sett i hagen. Så etter å ha ringt på mange andre hus i nærheten fant jeg henne og alle de små hvite nøstene i det borterste huset. Jeg fikk vite at alle allerede var lovet vekk, utenom ei... og hun krabbet med en gang opp og la seg over skulderen slik pappapusen alltid gjorde. Likevel endte vi opp med et søskenpar. Vi hentet dem hjem til oss da de var 10 uker, og de fant seg umiddelbart godt tilrette. 

Jeg følte meg helt knust etter at Pangur Bàn døde, så at jeg til gjengjeld fikk disse to pusene er ikke annet enn en stor gave som gjorde at jeg taklet sorgen så mye bedre. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i løpet av en dag de får meg til å smile. Når jeg ikke trodde at en katt kunne bli mer perfekt, så dukket altså disse opp. Selv om de har rasert det meste jeg eier og knust et uttall ting i løpet av oppveksten sin, er de noen virkelig yndige, vakre, flinke, lekne og utrolig kosete vesener. Det kunne ikke vært bedre!

Jeg har ikke angret et sekund på at det ble to, for de har så mye selskap i hverandre... for det er selvsagt ofte vi ikke kan være der for dem fordi vi har så mye annet å gjøre. Når det kommer til navnevalg så tenkte jeg først på noen avanserte navn på alvespråket til min kjære (skogsspråket),
men gikk for Link og Zelda da det hørtes nerdete nok ut og ordene er korte og enkle.

Her er noen kattungebilder til dere, de fleste fra da jeg fortsatt holdt dem inne fordi jeg syntes de var for små til å være ute her... For det er både rev, ørner og grevling i området, har også hørt rykter om gauper. Nå har de blitt sååå store! Fornøyelige utebilder og film kommer senere :)



Den første dagen hos oss... Hihi! <3


Zzzz


Det er kanskje ikke så lett for dere å se forskjell på dem, men Link har en liten grå flekk på hodet




*smelt*


Katteperfeksjon


*grrrgnafs* De er ikke alltid englebarn


Det tok ikke lang tid før det vevde veggteppet og sommerfugllysene fikk varige mèn




Lek den første kvelden...


Link har god smak når det kommer til bøker


Kjekke Link




Lek på klorestativ


Søskenkjærlighet




Hehe! Her gjespet de bege to ;D


*prrrrr*


Zelda i et fotogent øyeblikk






Dobbelkos


De pleier å sove på det i alle fall litt varme badet... Slik fant jeg dem en natt.




^^


Link er det mest kosete vesenet man kan tenke seg! Uendelig tillitsfull og smilende!




Barna mine ;)




Her hadde jeg til og med klart å hente frem speilrefleksen... ;)




Sååå... hva har du ødelagt nå da? :P


Alltid så morsomme sovestillinger... Blitt litt større her


Katteyoga

Hvor ble det av alle nisser, alver, dverger og troll?

Jeg har ikke tenkt å ekskludere dere helt fra mitt daglige liv, så mer om mine vårlige sysler kommer etter hvert. Inntil videre kan dere jo hygge dere eller la dere provosere av denne lille historien jeg fritt oversatte for litt siden. Kom over den for noen år tilbake, og fant den treffende:


✫*¨*.¸¸.✶*¨`*.✫*¨*.¸¸☾ ˚ * 。.✫

For lenge, lenge siden, tilhørte Jorden skogens skapninger. Av skapninger av skogen mener jeg vesener som nisser, alver, feer, dverger og troll. De stelte den og tok vare på den, spilte i den, danset og sang i den, tok hånd om sårede dyr, skapte fred mellom arter, satt på sopper og diskuterte saker av betydning og drakk grønne teer, seilet ned bekker på blader og bark, flydde i fallskjermer av løvetannfrø fra trærne. Dette var den verden som menneskeheten ble født inn i. Disse tidlige dager, når mennesket ikke var annet enn som en nyankommen middagsgjest som ennå ikke hadde tatt over huset, er ganske godt dokumentert i litteraturen og eventyrenes verden, så det er ikke nødvendig å gå inn på her. Hva jeg er interessert i, og hva jeg ber deg om å være interessert i, er spørsmålet, "Hvor ble det av alle nisser, alver, feer, gnomer, nymfer og dverger?"



Friksjonen mellom mennesket og skogsvesnene begynte med oppdagelsen av jordbruk. Med dette funnet oppstod og spredte sivilisasjonen seg. Skogen ble tømt for å gi tømmer til ly, og marker for beite og avlinger. Menneskeheten hadde satt opp leir. Ikke lenger bare en besøkende i en annen verden, presset han naturen tilbake fra sin nybygde dørstokk. Til å begynne med var ikke dette et problem. Det var ikke så mange mennesker og alle de andre følte at det var helt rettferdig å tildele menneskene sitt eget lille landområde til å gjøre med som de ønsket. Noen av dem bestemte seg til og med for å hjelpe til. Dverger flyttet inn i låven og hjalp til med hageoppgaver. De deviske åndene over grønnsakene hjalp menneskene å bedre organisere sine avlinger og skape optimale levevilkår; lærte dem sammenhengen mellom planetenes og månens sykluser og dyrkingsåret. De lærte dem å plante reddiker når Månen er i Krepsen, høste når Månen er i Tyren.

De fleste andre skogsvesnene trakk seg tilbake til skogen, noen ganger spilte de de nye bosetterne et puss, som å gjøre melken sur, flytte møbler, kile folk i ansikter mens de sov og lage floker i håret deres.



Men menneskets herredømme utvidet seg (og utvidet og utvidet og utvidet) og skogene ble mindre og mindre og mindre. Det begynte virkelig å bli trangt i skogen, og ting ble verre i sivilisasjonen. De fleste bøndene lyttet ikke lenger til de deviske åndene. Folk fant ut at de kunne øke produksjonen ved å ignorere behovene til jorden. De økte produktiviteten og drepte jorden. Sprøytemidler var bare et skritt unna. De fleste deviske åndene og gnomene flyktet.

Nå er det knapt villt land igjen i det hele tatt, og selv det krymper i stor fart. Det er rett og slett ikke nok vill plass for alle nisser og alver, fauner og feer, gnomer, huldre, troll, nymfer og dryader.

Så hvor er de?

Er de døde?

Nei.

Så, hvor dro de?

Svaret er litt overraskende. De dro ikke noe sted. Vi gjorde. Mennesker hadde tidligere en intuitiv kunnskap om sin rolle i naturen, akkurat som bjørner og harer og mus og andre dyr har. De forsto ut fra naturens ville veier rundt dem, at ingenting kommer fra ingensteds og at ingenting bare forsvinner. Ting endrer form. Døden er nødvendig for at livet skal fortsette. De tilbød lovpris, bønn, offer og sang til åndene i naturen, til bror bjørn, bror hjort og bror treet.

Nå vet vi at alt som noensinne har eksistert fortsetter å eksistere i en form eller en annen, og vi kan kanskje tenke oss til at de var mer klar over det da enn vi er nå. Sløret som skiller det interne fra eksterne er ikke nødvendigvis så tykt eller så klart definert som vi har kommet til å tro. Hver gang vi tar et liv, risikerer vi å også drepe det samme inni oss selv så vel som utenfor. Vi risikerer å bryte forbindelsene som leder inn og ut av sløret. Å ta et liv for å gi føde til et krever en sann forståelse av den naturlige loven av å gi og ta. Når vi mistet den forståelsen, ga opp sangene, offerne, bønnene, mistet vi den tilkoblingen.



Når vi mister disse tilkoblingene, dør alt- fisker, elver, frosker, mus, til og med oss selv. Det er ingen måte de kan nå inn til oss lengre. De fem sansene vi sitter igjen med er ikke nok. Vi har gitt opp disse forbindelsene i bytte med friheten til å flatehugge skoger med store maskiner, gjøre kyr til melkemaskiner og høns til eggfabrikker. Vi kan gjøre dyreforsøk, klubbe ihjel seler, bruke pels og utrydde hele arter.
Ikke et stikk av skyldfølelse. Trådene har blitt kuttet.

Og vi er alle under inntrykk av at det er skogene, skapningene, åndene og den ville naturen som forsvinner fra universet, og ikke oss. Slik er det ikke. Å tenke på den måten er som å tro at dersom du sto på en grein og sagde den av treet den tilhørte, ville treet falle og du forbli stående. Slikt kan man nok bare gjøre i tegnefilmer.

Det er vi som har falt fra den virkelige verden og inn i en verden der vi kan utføre våre forvridde sterile drømmer uten å true Jorden og dens innbyggere. Noen ganger lurt på hvorfor trær, steiner, elver og bekker, fugler, bjørner, frosker og slanger ikke lenger snakker med oss som de gjorde i de gamle historiene til kelterne, indianerne, hinduene, afrikanerne, Bibelen? Det er fordi vi ikke er tilstede til å snakke med dem lenger. Enhver flatehogst, hvert dyreforsøk, hver mekanisert slakting av ku, gris eller kylling flytter vår sovende verden lengre og lengre vekk fra Treet, og gjør en gjenforening, som fortsatt er mulig, vanskeligere og vanskeligere.

Et sted ikke så langt herfra, i den virkelige verden, står fremdeles de eldgamle skogene, mammuten streifer på steppene, himmelen er full av kondorer, hjort og antiloper leker og dronte- fugler vandrer fortsatt på sandstrendene, mens de dumper inn i ting.

De stedene i vår drømmeverden der det fremdeles finnes vill natur, eksiterer fortsatt sterke forbindelser. Broer, tunneler, portaler. Noen ganger blir en reisende borte i villmarken, og finner seg selv med ett i den virkelige verden, noen ganger kommer han tilbake neste dag og oppdager at hundre år er gått, eller kanskje han aldri kommer tilbake i det hele tatt.



Det er flere flyktige forbindelser og møtepunkter - bekker og fossefall hvor du fortsatt kan høre stemmer fra den andre siden, hvis du lytter godt nok... Når de sitter ved dette vannet, hører de ekko av lyder, og rop. Når de spiser magisk sopp, stopper alt å gløde og gribber reiser seg der skogene står. Våre barn ser deres verden i sine drømmer. Deres barn ser vår verden i sine mareritt.

Og det finnes en annen tilkobling. Noen ganger infiltrerer agenter fra den andre siden vår verden i et forsøk på å fremskynde gjenforeningen. Tro det eller ei, de savner oss. Noen ganger - oftere enn du kanskje tror - sender de sjeler over til vår verden for å bli født som menneskebabyer. Det er faktisk ganske mange av dem- gnomer, alver, feer, nisser, nymfer, osv. farer rundt i menneskelige kropper, gjør sprø ting som å skrive på vegger, arbeide i fellesskaper, drive vertshus i fjellene, snakke med seg selv på gaten, lage keramikk, praktisere trolldom. De planter biodynamiske hager, driver med urter og sitter naken i bakgården. De er på institusjoner pumpet full av thorazin, i et klasserom på ritalin og litium. De lever med indianerne. De driver bruktbutikker og holder på med gjenbruk. De starter revolusjoner, inspirerer unge til opprør, finner opp konspirasjonsteorier, finner opp religioner. De regisserer filmer, spiser syre, drikker tungt og skriver poesi.





 

Overgangen fra deres verden til vår er ikke enkel. Sjelen tar det ikke lett og mye føles tapt. Til å begynne med kan de ha lite eller ingen anelse om hvem de er. De kan eller kan ikke finne det ut. De VIL vite at de ikke er som andre mennesker. De vil vite at denne verden ikke er deres. De vil svakt huske noe bedre, der ting gav mening og fungerte slik de skulle, hvor kjærlighet og magi hadde kraften til å helbrede.

De vil vite at hva som gjør andre mennesker glade ikke gjøre dem lykkelige, og at det som gjør dem glade gjør dem lykkeligere enn noen andre levende.

De vil se ting som andre ikke kan se, høre ting som andre ikke kan høre, føle ting andre ikke kan føle, og vite ting andre ikke vet.

De vil le eller gråte mye, eller begge deler.

De vil elske mennesker individuelt, men finner det vanskelig med menneskeheten som helhet, som de i visse tilfeller vil ende opp med å avsky.

De vil ha en håndfull av veldig nære venner, og ofte være veldig ensom.

De vil være mest ulykkelig når de blir tvunget til å oppføre seg som et menneske og gjøre ting som mennesker gjør, ville det som mennesker vil, eller når de blir overbevist om at de faktisk er et. 

Ting vil ikke være lett for dem. På grunn av sine minner fra den andre siden, vil verden synes for dem som en vidunderlig spilledåse som er litt feilstemt. På grunn av den bittelille mangelen, vil musikken bli falsk, hestene kræsjer inn i hverandre og barna er redde, skadde og gråtende.

Løsningene vil virke opplagte, men ingen vil lytte.

De vil gjentatte ganger bli straffet for å rope brann! i et overfylt teater, når bygningene virkelig står i flammer, men ingen andre kan se... De vil bli smekket på hånden for å peke til nødutgang-skiltet når alle andre løper rundt og skriker og tråkker på hverandre.

De kan være ivrige, fanatiske og belærende i sin tro. De kan føle seg helt forvirret.

De kan ha ekstatiske visjoner og babble usammenhengende. De kan være ekstremt velformulerte.

De er utsatt for lange perioder med stillhet. De har ingen anelse om hvordan å si hva de virkelig mener.

De tilbringer mye tid med barn og med dyr.

De vil bli økologiske gartnere, såpemakere, snekkere, gale, tryllekunstnere, gjøglere og klovner, sprø forskere, malere og skribenter, reisende og vandrende...

De vil kle seg i sterke farger, assymetriske gensere eller helt svart.

De vil røyke for mye eller drikke for mye. De vil spise kun makrobiotisk mat.

De vil ofte bli anklaget for å leve i sin egen fantasiverden.

De vil være gode elskere.

De vil snakke til livløse objekter. De vil ha mye mer skinnende øyne enn andre. De vil forvente at sin magi fungerer i denne verden og at deres kjærlighet helbreder, og vil bli knust av denne verden, uten å forvente det.

Det vil nærmest ta livet av dem.

De vil besøke de stedene hvor tilkoblingene fremdeles eksisterer: fossefall, skoger, fjell og hav. De vil bruke all sin makt, og kanskje noen ganger vil magien virke. Og alt vil være vidunderlig lett. Musikken vil finstemmes igjen og tonene falle på plass, hestene vil danse og barna le og synge og plukke blomster og spise bær.

De vil bruke sine dager  på å prøve å koble sammen en gren som millioner er opptatt med å sage av. Ofte vil det være mer enn de kan bære.

Mens resten av menneskeheten er opptatt med å finne nye og mer effektive måter å legge Jorden øde på, vil de redde den. En håndfull om gangen.

De vil dele en felles overbevisning om at de er de eneste forstandige individene i en verden full av galskap

De har rett.



~ Skrevet av Buck Young, oversatt av Naviana

















Nytt liv ~ Nydelige kattunger!

Jeg begynner omsider å komme meg etter tapet av vår kjære pus, selv om jeg aldri kommer til å glemme ham. Takk for alle de varme ordene deres, har ikke fått svart på noen kommentarer enda, men det blir nok. Tenker at jeg gjerne kan poste noen bilder av de nydelige og bedårende barna hans enn så lenge, selv om jeg egentlig har en del annet å meddele også. Våren dirrer av energi rundt meg nå, og det hviler en stor forventning over alle naturens skapninger og alt livet som bare ikke klarer å vente med å springe ut, blomstre og utfolde seg! Så nå skjer det ;) Godt å endelig få gravd litt i jorda og begynt å plante, vanskelig å la være og i tillegg er det obligatorisk terapi for meg.

Det var med stor glede jeg fikk lov til å besøke alle de små hvite kattungene i forrige uke, det er jo som å se elementerer av pusen vår komme til live igjen i form av mange små viltre, lekne, pene og tidvis ganske trøtte små hvite kopier. Jeg har aldri selv hatt æren av å ha små kattebabyer i  hus, så å være blant dem har alltid vært en stor opplevelse for meg som jeg aldri blir lei av. Jeg er en slik typisk person som alltid har likt planter og dyr bedre enn folk, selv om jeg så klart får litt troen på menneskeheten igjen grunnet dere flotte lesere ;) Nå skal jeg begynne min karriere som gal gammel kattedame på nytt, med en eller to av disse små nuskene som blir store nok om et par uker. I mellomtiden drar jeg til Latvia en tur, så ha det bra så lenge!


English Translation:
I'm starting to recover after the tragical loss of my very dear cat. I will never forget him! Thank you so much for all your kind words. Yesterday I visited his kittens, which I found after searching the entire neighbourhood, and I feel so blessed by finding them, and getting to choose one to come live with me! Are they not the cutest and most adoreable kittens ever? <3 In some weeks I'm going to bring her home.

All venting blir bedre av pusebilder:



Etter mye lek ble de fryktelig trøtte


*grrrgnafs*


o.o


Med episk look


ZzzzZzz


Pusemamma






Lurer på om hun er odd- eyed?


Snart klare for nye hjem.


Er dere kattemennesker?
Har dere opplevd å ha kattunger?

Til minne om vår kjære pusegutt

Tårene drypper ned på tastaturet når jeg skriver dette... vår kjære pus og vår beste venn har mistet livet. Det har gått litt tid siden jeg fikk beskjeden, men har ikke klart å skrive om det før nå. Huset har føltes så tomt og jeg har visst at noe var fryktelig galt og egentlig visst at jeg ikke fikk se ham igjen, men det å innrømme det for seg selv gjør bare for vondt. Noen dager etter jeg hengte opp savnet- plakatene ringte nabobonden meg og fortalte at han hadde funnet pusen vår hardt skadet, med ødelagt kjeve og det var knapt liv i ham, så han sa seg nødt til å avlive ham. Det er en forferdelig beskjed å få... jeg klarer ikke tanken på at pusen vår har dødd alene, skadet og redd.... Vi skulle jo dele så mange fine år sammen, og han ble ikke mer enn 5 og et halvt. Helt siden vi fikk ham har vi levd avsides og flyttet mye, og hele den tiden har han vært der for oss som vår næreste venn. Han var den pusen jeg hadde ønsket meg hele livet, han var alt jeg hadde drømt om.

En gang jeg og Ruben gikk en kveldstur, møtte vi på den vakreste pusen vi noen gang hadde sett... Hun var skinnende hvit, med grønne øyne og en stor buskehale. Hun var også så sosial og kosete, og vi ble helt slått av beundring og fulgte etter henne hjem, for vi ville spørre eieren om hva slags katterase dette var. Der var det ingen hjemme, men jeg noterte navnet på postkassen og ringte ham dagen etter. Han fortalte at hun var en Tyrkisk Angora, og at han skulle gi beskjed dersom hun en eller annen gang fikk kattunger. Det viste seg at det skjedde bare et par måneder senere. Vi fikk komme og hente oss ut et lite hvitt og yndig vesen, og det var ingen tvil om hvem vi skulle velge. Han var en vilter og aktiv kattunge, og det er nesten utrolig hvor veloppdragen han etterhvert ble... han hoppet aldri opp på bord eller karmer og var en flink og renslig katt. Han var alltid utrolig sosial, fikk aldri nok av vårt selskap eller av kos... han ville nok ikke vært adskilt fra oss mer enn noen minutter hadde det latt seg gjøre. Han ble så gjerne med oss på tur, til og med ganske lange turer i skogen... og ble han sliten, fikk han sitte på skulderen, favorittstedet sitt. Helt siden vi fikk ham hoppet han oppetter skjørtet mitt med små klør til han kom seg opp på skulderen min, og der ville han sitte nesten uansett hva jeg gjorde... om jeg enn tok oppvasken eller gjorde husarbeid ;) Han brakte stor glede med alle de merkelige og snodige sovestillingene sine. Han virket alltid så klok og intelligent. Han var så modig og barsk. Det er vanskelig å innse at han ikke er med oss lengre. Han var ikke bare en katt, men en sann sjelevenn.



Vi kallte ham som oftest for Pusen, men det var mest fordi det tok tid å finne et navn. Da vi så den animerte filmen Secret of Kells, følte vi det passet så bra å kalle ham opp etter den hvite katten der, Pangur Bàn... eller bare Pangur.


Klikk her for å se hele filmsnutten, eller bare lytt til sangen :) Synes den passer fint nå.

You must go where I cannot,
Pangur Ban, Pangur Ban,
There is nothing in this life but mist,
And we are not alive,
but for a little short spell.

Jeg skrev dette innlegget i går morges, etter å ha hatt et par temmelig tøffe dager. Har ikke fått postet det før nå, fordi de fleste bildene lå på en gammel harddisk jeg måtte finne frem. Jeg vil gjerne meddele dere et lyspunkt i sorgen, for det er ikke meningen å tynge dere... Men det var viktig for meg å få skrevet ned dette, slik at jeg lettere kan komme meg videre med livet. Husker dere den skjønne hokatten i det forrige blogginnlegget mitt? Hun var hos oss for noen måneder siden. I går kveld bestemte jeg og min kjære oss for å spore henne opp, vi ville finne ut om hun kanskje kunne ha blitt med barn. Etter å ha ringt på hos mange hus, fant vi henne til slutt, og små vakre hvite kattunger kom oss i møte. Hun hadde født dem like før pusen vår døde, og de ligner så mye! Vi har blitt lovet en liten hvit prinsesse, og skal hente henne så snart hun blir gammel nok! Det gjør det hele litt lettere å bære... er ikke livet forunderlig til tross for alt?



Pusen vår som liten kattunge :)




Såå liten


En liten film av pusen som kattunge, og en boks han fant under en flytting... ;)


Nysgjerrig vesen...




Ute på tur


:'-)


Hans første vår, 4-5 mnd




Vesle engel


Familieportrett.... Vi skulle ut i skogen en vakker vårdag, 2008


<3


Vi klippet til en liten lue til ham fra en rest da jeg sydde kjole ;)


Alltid så fin når han sov...






Lukter på Ruben sin nåletovede sopp, julen 2009 ;)


Han var sååå glad i Ruben også!

gif
Pusen på vei til favorittstedet sitt, skulderen, så glad for å se meg. Dette er de siste bildene vi tok sammen... Jeg hadde lastet dem opp allerede til et eget innlegg om soppen Chaga, men nå passer det så mye bedre å poste dem her.... :/ Uansett, det er fint å ha disse bildene... Dette var så typisk ham <3 *savne*


Det aller siste bildet av oss, tatt for noen uker siden. <3 <3


Nytt liv


Hvil i fred kjæreste venn, vi vil alltid huske deg... og kanskje vil du alltid være der?

Mørketiden

Håper dere fortsatt koser dere i snøen... det gjør i alle fall jeg, som en av få kanskje? Mens jeg skriver dette, daler små snøflak ned utenfor vinduet mitt, men ellerede i går fant jeg de første snøklokkene for i år. Så våren nærmer seg så absolutt, og selv om jeg elsker våren av hele mitt hjerte, har jeg i år en veldig tålmodig innstilling til den. Jeg har alltid gjort god nytte av snøen og koser meg i den... Men det er nok mer som ligger bak i år, og jeg tror det er en slags melankolskhet over å enda ikke ha mitt eget landområde. Omtrent hvert år i 7 år har jeg flyttet rundt omkring... hver vår har vi sådd små spirer, dyrket jorda, egen mat etter permakulturprinsipper og med inspirasjon fra skoghager. Men hvor mye tid og kjærlighet kan man legge ned i det, når man plutselig kan ende opp med å flytte fra det igjen? Det skjærer litt i hjertet. Slik som jeg bor nå er så nært til mine drømmer, men likevel så fjernt. Men det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å ta skrittene som må til i riktig retning, og kanskje er målene nærmere enn jeg tror? Til tross for at mye føles vanskelig og utfordrende, gjør jeg alltid mitt ytterste for å være positiv, holde meg inspirert og motivert, og ikke minst være uendelig takknemlig for hvor fint og vakkert livet tross alt er. Dette er spennende tider, og jeg er ikke av dem som gir opp. Snart ny vår, med nye muligheter!

Uansett, her kommer noen bilder fra hvordan jeg har klart meg gjennom mørketiden. Det har vært en kald vinter i et kaldt hus, men det har jo gått fint. Alt ble også mye mer lystbetont når solen etterhvert bestemte seg for å returnere :)


Utsikt fra stua vår en vakker vintermorgen, med utrolig gyllent lys og snø som daler ned




Når snøværet letner


Velkommen til gangen vår... vinterpyntet








Jeg kommer aldri til å slutte å spamme dere med kattebilder ;)


Jeg lagde noen raw sukkerfri soppe- pepperkaker, de ble ganske gode  :)


Litt vinterpynt


*prrrrr*


Et lite grantre som sto og frøs i en potte i utkanten av hagen, så han måtte nesten
få bli med inn. Da fikk jeg meg et lite juletre jeg også, på en ikke- voldelig måte ;)



Et hjørne i stua, med diverse usorterte julegaver på


Jeg fant denne 7- ermede lysestaken i et gammelt skap her... og pyntet et tre i hagen


Raw brownies/sjokoladepai til min kjæres fødselsdag... den var egentlig ganske mørk brun... uansett, veldig god!


Den så mer sånn ut ;)


Jeg lagde sukkerfri snickers- kuler, like gode som originalen vil jeg si ;) Kanin- skålen fikk jeg til jul <3



Soverommet vårt, vi sover i en liten dobbeltseng i det venstre hjørnet :) Litt mørke bilder, men sånn er det nå
midt på vinteren.





Oppbevarer noen smykker og slikt her...


Min kjære og pusen, når sola endelig begynte å vende tilbake der vi bor.


Liker denne lampen


Litt rart bilde kanskje, men synes det var koselig :)


Pusen varmer seg i buret sitt


Flere som er enig i meg i at denne ikke var så fin? Derfor måtte den fikses litt.


Jeg hadde en liten gammel barnebok med kjempesøte illustrasjoner i, og siden jeg ikke likte historien så klipte jeg ut alle bildene og omgjorde dem til julegaver... Bilder på begge sidene her, og litt frostglitter over gjør susen :) Her fant jeg forresten hele historien og bildene.


På stua... er så glad i det bildet.


Sånn ser det ut på sene kvelder her... og på Earth Hour ;)




Grantreet vårt... var heldig å ha akkurat ett passende tre, ellers er det mest lønnetrær her

 
Så stort er treet.  Og her er et nesnødd Mr Ekorn.


I "blåtimen"


Det er ingenting pusen min liker bedre enn å sitte på skulderen.


Hihih


En annen blogger linket til denne fascinerende nettsiden, som lar deg terapautisk tegne abstrakte bilder ;) Forsøk nr 1.


Mandalaer...


Anbefaler å prøve det ut :)


Frostrøyk over fjorden om morgenen


Når solen går ned :) Bildet er ikke redigert.


Inne i Molde hadde biblioteket pyntet med et lysende tre. Jeg raidet omhyggelig biblioteket og har prøvd å komme meg gjennom 20 flotte faglitterære bøker denne vinteren. *puh* Må innrømme jeg ikke er helt ferdig.


Sånn, da har dere blant annet sett litt mer av det nåværende hjemmet vårt... mangler vel fortsatt loftstua, kjøkkenet og alt det der, det kan jo hende de dukker opp etterhvert :) Men nå fremover blir det nok mest utendørsbilder, som er hva jeg liker best!


Har dere klart dere fint gjennom mørketiden?

Hobbiten midnattspremiere!

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en stor Tolkien- fan, så det var så absolutt en prioritet for meg å komme meg på midnattspremieren til Hobbiten. I tillegg var jeg den første til å kjøpe billetter ;) (Denne gangen slapp jeg å ligge 5 døgn i kø.) Så da var det bare å vente og glede seg. Angående Hobbiten så er ikke den boken hellig for meg, da Silmarillion og Ringenes Herre står mitt hjerte nærmest, så jeg tenkte på forhånd at jeg ikke ville ta endringer så tungt og heller kose meg med filmen. Jeg var positivt innstilt til å ta med de mer utarbeidede og voksne prinsippene vi finner i Ringenes Herre, der feks alvene og deres kultur er langt mer utviklet.

Dersom du enda ikke har sett filmen anbefaler jeg å stoppe å lese her!

Filmen hadde en episk åpning med slaget om Erebor, der vi fikk sett mer av dvergekulturen, og ikke minst det storslagne øyeblikket der Thranduil kommer ridende på sitt majestetiske hjortedyr! Endelig var vi i Hobbitun igjen, et gledelig gjensyn og en hjemlig følelse av Midgard fullt av emeraldgrønt og varme, lune og gyldne farger. Jeg synes de har klart å skape en formidabel Bilbo, og jeg må si alt gikk temmelig bra frem til de tre trollene, selv om den scenen også var helt grei. Angående Radagast så var han alltid en av favorittkarakterene mine i bøkene (ja, jeg har vært en flittig leser av alskens tilleggsmateriale), og da jeg så ham i traileren må jeg innrømme at jeg ble en smule bekymret. Men i filmen synes jeg han er en godt utarbeidet karakter og det føles virkelig som om han praktisk talt er i ett med naturen, det eneste jeg savner er en spiss på hatten og at vi får se de sanne kreftene hans (han er jo en maia, og mester innen shapeshifting).

Så kommer Azog og vargerytterne da, noe som for min del ble en unødvendig ekstra actionsekvens og en uelegant overgang til Kløvendal. Kløvendal igjen var storslått, magisk og vakkert som vanlig, kunne bare scenene der med Elrond og alvene vart enda lengre (i boken tilbringer reisefølget 14 dager der, ikke bare en kort natt)! Det Hvite Rådet var også en flott scene, jeg likte godt samspillet mellom Galadriel og Gandalf, noen av de eldste sjelene i Midgard. Er spent på hvordan dette tilleggsmaterialet utarter seg. Hva som skjedde i filmen etter det har jeg ikke så mye å si om, slossescenene engasjerte meg ikke så veldig og det ble litt for mye av det gode, jeg liker egentlig ikke at Peter Jackson tolker "goblins" some en ny rase i stedet for å bare være moria- orker. Men scenen med Gollum var jo som alltid fascinerende, og ørnene på slutten var utrolig flotte, det samme med landskapene. Det er jo så mye fantastisk natur i New Zealand, så det er absolutt en riktig lokasjon for Midgard, føler imidlertid ofte at landskapene som filmes ser litt avskogede ut, noe som er merkelig da Midgard ikke akkurat er fullt av beitende sauer. Musikken er storslagen som vanlig, dvergetemaet er flott, men skulle gjerne vært mer fornyet utover det, selv om det greit å ta med seg noen av de gamle temaene. Alt i alt er jeg dog ganske fornøyd, så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente til de neste filmene! Er en del mer som kan gå galt der ;)

English Translation: So I went to the Hobbit midnight premiere last week, in fact I was the first to get the tickets, and of course we had to dress up just a little! ;) It was wonderful to return to Middle Earth again through this movie. What I loved the most about it in cronological order and quite obviously was the Shire, the Erebor scene and Thranduil riding the irish elk, Radagst the Brown, BilboGandalfElrond, Rivendell, White Counsil and then the eagles. I must say I was quite pleased, probably more things can go wrong in the next movie, but I've decided to have a relaxed attitude towards the Hobbit films since I'm really more of a Silmarillion and LotR person ;)


Noen bilder fra midtnattspremieren :) Vi dro sammen med fine Marina Aurora og hennes kjære. Og var nok de eneste som hadde kledd oss opp litt. Absolutt en superkoselig kveld/natt!


Marina Aurora, Ruben og meg... Vi måtte dessverre bruke blitz på alle bildene, noe jeg ellers unngår ;)


<3


En engasjerende samtale


Min kjære med identisk Legolas- frisyre... selv om jeg hadde veldig hastverk med å lage den. Jeg hadde en av Arwens frisyrer som ble fikset på vei til kinoen ;p Alveørene måtte ligge igjen hjemme, var nødt til å gjøre alt ganske enkelt denne gang, men kommer nok sterkere tilbake.


Er så glad i kapper... Har alltid ønsket jeg kunne hatt mot til å sprade rundt i det når som helst.


En stk lykkelig alv


Fin :)


"Selvportrett av 3" ;)


Klar for overnatting på hytta i 4- tiden på natta :) Slikt som skjer når man bor 1 time fra kinoen.


Noen har hatt en fin kveld ;)


Og helt til slutt, så ønsker jeg dere et vakkert og oppløftende vintersolverv i morgen,med mange nye innsikter! <3 Mange har ventet lenge på denne dagen og denne tiden ;)
Har du noen planer for morgendagen?


Og liker du Tolkiens verker?
Hva med filmene?
Har du sett Hobbiten enda, og så fall, hva synes du?


På flyttefot, og et farvel til det gamle

Da flytter jeg! :)

Svarene på min første spørsmålsrunde! Del 2

Her er den andre delen av spørsmålsrunden min, av den grunn at det ikke fikk plass i forrige innlegg. Dette er de litt mer krevende eller tankefulle spørsmålene som jeg bestemte meg for å putte i en egen post. Det er kanskje ikke helt ordinære svar, men jeg håper ikke det skremmer vekk halvparten av dere av den grunn... ;) 

 

Noen nettsider (hva som helst tema) du vil anbefale, hvorfor?
Ja, kan vel ikke la sjansen gå fra meg til å linke litt! :) Har jo noen linker i side-menyen her, men... *tenke*

http://eikebladet.blogspot.com/
Bloggen til min kjære :)

http://www.økologi.no/
Ny ganske fin norsk øko-side jeg fant tidligere i år.

http://www.juliabutterfly.com
Et menneske som har inspirert meg lenge, hun var oppe i et gammelt tre i over to år for å redde det fra hogst, og ga ut en bok om det. Nå jobber hun dedikert for å skape en bedre verden.

http://www.celtic-photography.co.uk/
Vakre keltiskinspirerte foto og manipulasjoner

http://www.duirwaigh.com
Fine drømmende inspirerende kortfilmer

http://www.lammas.org.uk
Lammas, et økoprosjekt jeg har fulgt omtrent fra begynnelsen av, og som jeg liker godt. Anbefaler også å se filmene deres, Living in the Future, som ligger på nett.

http://www.simondale.net/house
Det utrolig vakre naturlige huset til en familie som bor i Lammas.

http://friendsofreality.org/
En side som har inspirert meg til å se verden litt klarere :)
 

Hva betyr sirkler for deg?
Sirkler, og spesielt kuler, er utrolig meningsfulle for meg faktisk. Alt i universet søker å bli rundt, det er den ultimate formen ;)


Tror du at det finnes mere enn vi kan se og ta på her i verden?
Tror du på noen spesielle guder, eller er det mest energier, energier og ånder i naturen som er mest gjeldene? 
Hva er det du tror på?
Dette er nok det vanskeligste spørsmålet å svare på, og ikke noe jeg ønsker å utdype så veldig mye her på bloggen min, da jeg ikke liker å dele så mye av mitt innerste sjeleliv og dypeste tanker her inne, skjønt jeg kunne nok skrevet flere bøker om det ;) 

Jeg tror så absolutt at det finnes mer enn vi kan se og ta på her i verden, skjønt jeg tror ikke blindt på noe... jeg føler selv at jeg har en veldig god grunn til å tro det jeg gjør, det betyr ikke nødvendigvis å vite, men den følelsen når man har en sterk visshet og tillit til noe, når man føler det i dypet av hele seg og når alle cellene i kroppen resonnerer med det. Vi er en del av en fantastisk, kreativ og intelligent helhet, Universet/Livet/Gud, kilden som alt springer ut av, det kosmiske Altet... vi er aspektene av dette, vi (og da mener jeg alt liv) er alle delene av hva noen velger å kalle Gud, som ønsker å realisere og utvikle seg selv, se seg selv fra uendelige vinkler og dimensjoner av mangefasettede øyne. 

Vi beveger oss alle fra kilden og tilbake til kilden, fra dualisme til enhet med alt. Det vi gjør mot andre gjør vi mot oss selv... livet og naturen er hellig og noe å ta vare på. Dersom vi klarer å se de guddommelige aspektene i alt, vil livet få en veldig dyp mening og vi vil handle ut fra rene og positive motiver til det beste for oss selv og for helheten. Det er ikke hvem eller hva man tror på som har betydning, handlingene man gjør taler for seg. Noen ganger er man fjernere, og noen ganger er man nærmere sin hensikt, nærmere lyset. Jeg tror det viktigste vi kan realisere er å huske hvem vi er i dypet av oss selv, og vår forbindelse med kilden og alt som er. Vi er så utrolig mye større og mer kraftfulle enn vi tror, på en veldig kjærlighetsfull måte! :)

Jeg personlig har en veldig stor tro på Naturen, på at vi kan kommunisere med det Guddommelige gjennom den, og lære vårt sanne vesen å kjenne, det er som å føle et kall til noe veldig virkelig og våkne fra en diffus drøm... ved å se inn i dypet av naturen forstår jeg. Jeg vil si det er min vei og retning, den mystiske og magiske skogsstien med alt det innebærer ;) Kjærlighet, ydmykhet, sannhet og klarhet er vesentlige verdier for meg... Og å møte mine indre skyggesider for å bli hel, det kan være utfordrende og vondt, men noe vi må erfare. Jeg ønsker ikke å identifisere meg med noen gruppe eller betegnelse eller å få status, klapp på skulderen eller anerkjennelse... bare å lære å erfare virkeligheten med dyp forståelse, og da må man være villig til å gi slipp og våge å utforske, løfte blikket. Selv tror jeg at mange, om ikke alle, verdensreligionene opprinnelig hadde det samme budskapet... det finnes så mange ulike måter å forklare ting på, og alle har sine veier å gå.


Noen ganger er det enklere å forklare med kunstneriske bilder... kanskje...

Tror du på liv andre steder i verdensrommet?  -Tror du på utenomjordiske?
Hjelpemeg, nå må jeg vel "komme ut av skapet" da ;) Hvordan kan man ikke tro på liv andre steder i verdensrommet? Universet yrer jo av liv. Jeg tror at dersom utenomjordiske hadde villet invadere Jorden så hadde de gjort det for lengst, hvor kommer all denne paranoiaen fra? Jeg ser på dem som en utvidet familie jeg, stjernebrødre og stjernesøstre. Fremtiden er spennende sånn sett <3 Bare vent og se ;)


Hva gjør deg så sint at du kunne rive ting i filler?
Jeg blir som oftest mer trist enn sint egentlig... Har en ganske dyp tristhet i meg. Og det er stort sett grunnet menneskers ignoranse og manglende empati, som skader andre individer, dyr og planter. Det er mye vi lærer å ikke ta innover oss, for å klare å fungere i denne verdenen... men det er også viktig at vi ikke gir etter for ignoransen, men er sterke og våger å se... noe som er enda viktigere er å ikke la seg synke ned i apati og hjelpeløshet, men prøver å gjøre noe konstruktivt med problemene i stedet. Sinne kan være en drivkraft som kan transformeres til noe positivt. Noen få ganger kan jeg bli flammende sint, og det er nok ofte når jeg står ovenfor sterk urettferdighet eller svik. Men alt det verste brenner jeg på en måte opp inne i meg.

Hva mener du om ateister?
Det var et fascinerende spørsmål. Jeg ser litt på dem som unger som ble skuffet og litt opprørske over at verden ikke var slik noen fortalte at den var. Ateisme er en egen trosretning, på sitt vis. Å fornekte alt eller å tro på alt er to sider av samme sak. Det er sunt å være litt skeptisk, men enda sunnere å kunne undre seg. Undring er en egen rikdom. Når man undrer seg trekker man ingen konklusjoner. Ingenting kan imidlertid sammenlignes med direkte erfaring :) For min del er det vanskelig å kun basere seg på vitenskapelige bevis da det føles begrensende for meg, men det er en veldig fin modell å gå ut fra, jeg tror alt på et vis kan forklares etterhvert og ser ikke på meg selv som en så veldig svevende og overtroisk person egentlig... Jeg liker å føle meg som et tre som har et veldig godt rotfeste i jorden, men som strekker seg mot himmelen og danser med vinden ;)

Det er fint å la seg lede av hjertet, hjertet er en bedre mester enn hodet, skjønt det er viktig å finne balanse. 


Hvorfor er sopper viktig for deg?
Fordi sopper er viktig for verden ;) Det er verdens eldste og største organisme. Sopper er overalt, selv om du ikke kan se dem, også i verdensrommet. De finnes i alle farger og former og er utrolig vakre og fascinerende synes jeg. De kan redde verden også, bare se på eller les 6 ways mushrooms can save the world av Paul Stamets. Jeg elsker å dra på sopptur om høsten, en veldig koselig skattejakt, og en dag kanskje jeg blir en Soppkyndig. Jeg synes også det er interessant hvordan å jobbe med sopp i en permakulturhage. Så det blir nok et livslangt vennskap :) Man kan lære mye av sopper når det gjelder aspekter ved livet vi vanligvis ikke våger å se på, som døden... de representerer på et vis skyggelandet, et bindeledd mellom verdenene. 





Hvordan ser du på databruk, og bruk av internett i forhold til livsstilen din? Eller generelt sett strøm?
Har ikke noe i mot elektrisitet, så lenge energien er ren. Alt kan sies å være elektrisk. Hadde det ikke vært for elektrisitet, så hadde det nok ikke vært mange trærne igjen her i verden. For min del kommer jeg nok til å kutte ned på databruk i fremtiden, men nå er det et nyttig verktøy, og internett har lært meg så mye mer enn skolen noen gang kunne gjort ;) Dessuten tror jeg virkelig det er med på å forandre verden og åpne opp sinnet til folk, gi makten tilbake til folket. Ikke minst har det gitt meg kontakt med utrolig mange flotte mennesker. Det er alltid bruken, og ikke verktøyet i seg selv som er et problem. Jeg har imidlertid et sterkt ønske om å leve off-grid og med et minimum av elektrisitet... det er veldig mye jeg kunne klart meg uten, men er det en ting jeg ikke har tenkt å bruke livet til, så er det å vaske klærne mine for hånd ;) Tv har jeg aldri hatt, og kommer heller aldri  til å ha det... jeg eier veldig få elektroniske dupeditter egentlig.

 
Håper dere har hatt en fin dag og en vakker fullmånetid... Nå skal jeg forberede meg på en liten reise igjen, for vår felles fremtid, så ha det fint så lenge! :) 
 

Svarene på min første spørsmålsrunde! Del 1

Jeg vet jeg burde svart på disse spørsmålene for flere måneder siden, og det gjorde jeg også ;) Jeg har bare ikke fått lastet dem opp før nå, mye fordi jeg ikke hadde dem med meg ut på reise, og mye fordi... jeg bare ikke har gjort det ;)

Jeg fikk veldig mange spørsmål, fine og kreative spørsmål som jeg vil takke dere for! Det hele ble litt for langt til at jeg kan holde det til ett innlegg, så jeg valgte å gruppere noen av spørsmålene og legge ut svarene etterhvert, noen har jeg allerede lagt ut, og noe kommer senere slik som innlegg om klærne mine, musikk, bøker, min kjære og pusen min. 

Dette blir del 1, her har jeg plukket ut alle spørsmålene av en mer praktisk art, mens dere kan lese litt mer om tankene mine rundt ting i del 2.  

Liker du å lese? Det gjør nemlig jeg ;) 
Så...  lag en god kopp te og les i vei om du vil!

 

Hva ser du for deg med tanke på fremtiden, jobb, hus, familie osv? :)
Dette kunne jeg skrevet om i dagevis... hehe. Ideelt så bor jeg i et nydelig lite selvbygget eventyrlig hus sammen med Ruben, pusen vår og vårt fremtidige barn på vårt eget landområde, omgitt av vakre trær, blomster og skogshager, et lite vann og alt vi trenger av egenprodusert mat og ressurser, helt rent, organisk, kreativt og estetisk. Vi er en del av et selvforsynt og bærekraftig samfunn basert på høye verdier og rene og grønne intensjoner. Foruten å skape alt dette, ønsker jeg å holde på med alle mulige kreative sysler som tegning, maling, klesdesign, keramikk, håndarbeid... i tillegg til å være permakulturist som for meg innebærer kontakt med planteriket, dyr, mat og medisin, og en eller annen form for helbredelse. Livet er så rikt og spennende, fullt av muligheter! For kort til å la være å følge våre høyeste drømmer ;)
 

Når skal du begynne å lage drømmehuset ditt, kan du oppdatere oss under prosessen?
Så absolutt! :)
 

Hvor kunne du tenke deg å bo om du fikk velge hvor som helst?
I denne verdenen, i denne tidsalderen, ikke så langt fra akkurat her og akkurat nå ;) Jeg vil nok helst leve i en eventyrisk vakker grønn skogkledd dal omgitt av spisse majestetiske fjell, tilgang til friskt vann og med gode forutsetninger for en selvforsynt og naturlig livsstil.
 

Hva skjer rundt deg som får deg til å sukke av livsglede og lykke?
Åååh... jeg liker livet mitt bedre og bedre, jeg er egentlig veldig takknemlig for alt! Og jeg tror det er viktig å verdsette den lykken man har, om den så bare eksisterer et lite øyeblikk som en sommerfugl som flagrer forbi. Det er oss selv som er ansvarlige for vår egen lykke. Å se drømmer og visjoner manifestere seg i det fysiske er en utrolig følelse.

Hva gjør deg komplett?
Min kjære ;)
 

Hva er det viktigste du trenger å ha / eller å ha rundt deg i en hverdag?
Ruben, natur, frisk mat, et eget fristed og pusen min :)
 

Kjedelig spørsmål her, men: Har du jobb? Hvilken? Hvis ikke, hvordan tjener du til livets opphold?
Siden jeg flyttet til denne øya i fjor har jeg ikke hatt jobb, fordi jeg har dedikert meg fullt og helt til økoprosjektet vårt og til å få ferdig den tilhørende nettsiden, så jeg har hatt andre prioriteringer rett og slett. Aaaner ikke hvordan jeg skulle fått tid til en jobb akkurat nå, dessuten er jeg en slik person som aldri kunne hatt en arbeidsgiver. Vi har vært heldig å få innvilget litt pengestøtte for å holde på med permakultur- og økoprosjekter, og utover det så lever jeg på et minimum av penger, det er sjelden jeg kjøper noe annet enn mat. Penger har aldri vært et problem for meg fordi jeg ikke ser på det som et. Men målet er jo å ha en inntekt stor nok til at vi klarer oss, så dette er noe vi beveger oss mot sakte men sikkert :) 

For å si det som det er så har vi jobbet veldig hardt i en del år nå, og det har vært tøft på mange måter, så jeg trenger litt tid til å regenereres nå pga mange årsaker. Lytte til hjertet mitt og universets puls, gjøre det som føles riktig. 

Har du noen reiseplaner fremover?
Ja, reise en del rundt i Norge for å se på landområder samt gjøre mer eller mindre viktige møter med mennesker. Jeg håper også å reise en tur til Danmark, der er det mange spennende økoprosjekter på gang, og jeg har egentlig aldri vært der. Noe jeg også SKAL gjøre så fort anledningen byr seg er å reise til økolandsbyen Findhorn i Skottland, eller andre interessante prosjekter. 
 

Jeg er generelt bare litt nyskjerrig på livsstilen din. Det høres så flott og fasinerende ut. Du reiser så mye rundt hele tiden, hvordan er hjemmet ditt?
Det er sant at jeg reiser mye rundt hele tiden. Jeg liker å kalle meg selv for en ufrivillig nomade. Jeg har ikke egentlig noe sted å kalle "hjem". Vi har et lite rom der vi har det mest nødvendige... utstyr og bittelitt for å gjøre det mer hjemmekoselig. Eiendelene mine er spredt på minst 3 forskjellige steder... er det noe jeg ønsker meg så er det et permanent sted å bo... kan ikke vente! :) Stedet jeg tilbringer det meste av tiden nå er en hytte på en øy i Romsdalsfjorden, har sjø rundt meg på 3 kanter, og en liten skog. Men jeg er på flyttefot igjen, og det er krevende.

De fleste er veldig glad i å reise, for min del vil jeg helst bare ha mitt eget landområde å leve resten av livet på... bygge mitt eget hus. Likevel er jeg så heldig å få reise nokså mye uten å egentlig prøve på det ;) Rart med det... 
 

Hvilken historisk periode kan du mye om?
Jeg kan vel ikke så veldig mye om en bestemt historisk periode, men kan vel jevnt over sånn passe mye om historie. Noe som interesserer meg mye er hva som VIRKELIG skjedde, da mye av vår sanne historie er ganske mørkelagt eller klusset til. Jeg er mest interessert i tiden før vikingtiden egentlig. Av nyere tid så kan jeg nok mest om viktoriatiden og slike fine elementer som feks art nouveau og nyromantikken.
 

Hvilken kultur finner du mest interessant?
Har alltid fascinert meg for den keltiske kulturen, føler en resonnanse der. Kulturen i Norge i bronsealderen og tidligere. De gamle russerne, inderne og indianerene. Samt de tapte siviliasjonene.

Hvilken historisk person ville du likt å gått på middag med? 
Wow! :D Jesus tror jeg. Ellers kunne jeg nok likt en middag med Alan Watts. Eller Merlin (ja, jeg ser på ham som en historisk person).
 

Hvis du måtte velge mellom en av stilene fra 20 til 60-tallet, hvilken ville du ha valgt?
Kanskje litt for tidlig for skikkelig hippie-stil? Etellerannet art nouveau- eller boheminspirert måtte det nok blitt.
 

Pirat eller Ridder? 
Pirat om jeg får glamorisere det 8) 
 

Er det en sånn spesiell, sær ting, du kan spesiellt mye om?
Jeg er en sånn person som kan litt om mye. Veldig mye. Hehe. Det inkluderer temmelig sære ting også. Bare så dere som skulle finne på å føre en samtale med meg er advart ;D
 

Hvilke land har du vært i?
Sverige, Skottland, Irland, Slovakia, Finland, Italia, Hellas (da jeg var 11), Østerrike, Tsjekkia (klassetur til Praha), Nederland og Danmark (så vidt).


Skottland, Irland, Slovakia og Finland (mine bilder)
 

Snakker du med en britisk eller amerikansk aksent? 
Det vet jeg ikke. Kan jeg si trøndersk aksent? Hehe. 
 

Fineste norske dialekten? 
Hehe. Jeg liker veldig godt dialekten i Romsdalstraktene faktisk :) 
 

Favoritt norsk film ? (Har du sett Kristin Lavransdatter, den er nydelig)
Norske filmer er vel ikke det jeg ser mest på. Har sett Kristin Lavransdatter ja, den er ganske fin så vidt jeg husker. Veiviseren, Kautokeino-oppgjøret og Den siste revejakta, som jeg kommer på, Trolljegeren var ikke så aller verst heller.
 

Dine favorittfilmer når du var liten? (mine var Ronja Røverdatter, Pocahontas, Robin Hood og Silkesvarten. hihi)
Jeg så veldig få filmer da jeg var liten, leste mest bøker. Vi hadde ikke filmspiller hjemme før nært tenårene. Kan ikke huske noen bestemte filmer jeg virkelig likte egentlig. Ronja Røverdatter har i veldig lange tider vært favorittfilmen min da, husker ikke når jeg så den første gang. Astrid Lindgren likte jeg generelt godt, som Pippi og Brødrene Løvehjerte :)
 

Favorittserie? 
Jeg har egentlig aldri sett på serier, har heller ikke tv. Kan jeg nevne "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" og "Bonderøven"? 
 

Har du sett Game of thrones? Isåfall, favorittkarakter?
Ja, det har jeg faktisk, det fikk jo så mye omtale at jeg måtte nesten sjekke det ut. Filmatisk og visuelt sett synes jeg det er meget bra, men innholdsmessig mangler det de fleste aspektene jeg tiltrekkes av når det gjelder fantasy, for meg føles alt i serien veldig moderne, skjønt i en fantasydrakt. Jeg synes egentlig det blir litt drøyt for min smak, og jeg tåler en del... Liker best å se ting som får meg til å føle meg positivt oppløftet, er litt lei av intriger, er vel derfor jeg aldri har pleid å se på tv-serier. Favorittkarakteren min er Daenerys, kanskje ikke så rart, og så synes jeg Tyrion er ganske vittig. Det er jo mange spesielle og særpregede karakterer i det minste, så lenge de varer ;) Og jeg liker musikken!


Spiller du noe?
Nei, jeg spiller egentlig ikke noe. Jeg pleier å si at Zelda (Ocarina of Time som jeg fikk som 11- åring) var det første og eneste spillet i mitt hjerte. Det er ikke helt sant, da jeg også har spilt litt Heroes of Might and Magic 2 og 3 av og til, samt Monkey Island-spillene. Og så må jeg bare nevne at jeg synes spill som ikke har en slutt, slik som WoW, er skumle ;) Jeg har ikke tid til spill, jeg. Men jeg hører ganske ofte på musikk fra spill, det liker jeg godt.



Hvor høy er du? 
Ca 1.72,5


Lurer bare på om dere har fått satt på sånne spisse hjørnetenner? Så litt sånn ut på et bilde :)
Hehe, nei! Hjørnetennene mine hadde nok vært mye spissere om jeg ikke tidvis hadde gnisset tenner om natten, lol. 
 

Hvilken del av deg selv er du mest fonøyd med, personlighet og utseende?
Personlighetstrekk jeg er fornøyd med er nok min urokkelige tro på det gode, det gode i verden og det gode i mennesker. At jeg er så positiv, til tross for alt mørket som har omgitt meg, og den indre styrken min. Åpenheten min og tankefullheten min... Ellers er jeg veldig lojal og dedikert til det jeg tror på, samt ganske kreativ og fleksibel. 8)
Utseendemessig så må det vel bli øynene. 
 

Hvem eller hva har formet deg mest opp over årene? Hvorfor?
Det er et omfattende spørsmål. Samfunnet, familien min, bøker, naturen. Jeg har vokst opp under et sterkt press som har gjort at jeg har valgt en del annerledes måter å gjøre ting på. 
 

Har du noen alternative produkter å anbefale?
Jeg bruker minst mulig produkter. Vet ikke hva som er alternativt eller ikke, men jeg kan anbefale noe som heter mooncup (skrev et langt innlegg om det en gang, mistet det og lover å skrive på nytt), krystalldeodorant og diverse supermattilskudd. Ellers; alt man kan lage selv.
 

Hvilken sminke bruker du, når du først bruker det? 
Jeg bruker mest sminke fra Dr. Hauscka av praktiske årsaker, og det vet jeg er rent.
 

Hvordan vedlikeholder du håret ditt?
Jeg gjør minst mulig med håret mitt, vasker det fremdeles med bakepulver og eddik hver femte dag. Av og til klipper jeg det som er igjen av luggen min selv og kaanskje stusser håret bittelitt. Har spart til langt hår siden barneskolen, men det vokser utrolig sakte. Jeg lager også en naturlig hårkur eller hårskyllevann en sjelden gang, liker best rene oljer som oliven eller kokosolje :)
 

Har du så ren hud, eller har du gjort noe som forebygger kviser? I så fall hva?
Jeg har ikke så spesielt ren hud tror jeg. Det eneste jeg gjør er å vaske ansiktet med kaldt vann morgen og kveld. Kanskje jeg lager en ansiktsmaske en gang i året? Huden min er imidlertid mye finere nå enn for noen år tilbake. Det har nok med at kostholdet mitt har blitt sunnere å gjøre. Å holde seg unna sukker, raske karbohydrater og ting man ikke tåler er nok det beste, samt få seg en god natts søvn.
 

Er du vegetarianer?
Nei, men jeg spiser i ganske stor grad vegetarisk mat og ofte vegansk. Om jeg spiser kjøtt så spiser jeg fisk eller viltkjøtt, eller økologisk fjærkre. Det føles naturlig for meg å spise mindre og mindre kjøtt :)
 

Har du noen oppskrifter på vegetarisk mat?
Kan du skrive flere middagsoppskrifter og andre oppskrifter du anbefaler?
Jada, oppskrifter er noe jeg gjerne ønsker å blogge mer om, om jeg bare hadde hatt tid til det. Nå bruker jeg omtrent aldri oppskrifter selv, så det krever litt å sitte å skrive ned alt.
 

Noe favoritt- "snop"?
Hovedsaklig nøtter, frukt/bær (kanskje tørket), gjerne noe jeg vet er både sunt og godt. Jeg spiser jo ikke sukker, mel og slikt som snop vanligvis er laget av, så jeg må stort sett lage noe selv. Er ikke så ofte det skjer, men det blir alltid godt. Jeg spiser sjokolade noen ganger, så det lager jeg selv, eller jeg kjøper noe som er "godkjent". Rå grønnsaker er også alltid godt! 
 

Hva er din oppskrift på et sunt kosthold?
Å lytte til kroppen sin, fri seg fra avhengigheter og spise så rent som mulig. Det viktigste er å føle seg bra og glad, derfor bør du ta forbedringer i et naturlig tempo slik at du klarer å gjøre det om til en livsstil heller enn en diett. Vi må lære oss å lytte til kroppens egen visdom heller enn såkalte eksperter, men hvordan kan vi virkelig lytte? Uansett så er vi alle individer med ulike behov. Min personlige "oppskrift" er nok først og fremst friske økologiske råvarer i form av mange forskjellige grønnsaker, urter, bær, nøtter, frø, sopp og frukt. Jeg supplementerer også med egg og hvitt kjøtt (av og til viltkjøtt), og så litt "supermat" og sunne tilskudd. Om jeg får meg geit en gang skal jeg nok benytte meg litt av melkeprodukter igjen også. Lag så mye som mulig fra bunnen av, gjerne av mat du har sanket eller dyrket selv, så vet du hva du får i deg, og det blir garantert rent. Jeg har troen på rå og levende mat, så derfor prøver jeg å varmebehandle sjeldnere og sjeldnere. Lager en del supper da. Jeg prøver å gjøre små forbedringer hver dag, har ikke akkurat en perfekt kropp, men jeg har i alle fall en sunn kropp ;)
 

Har du mye viljestyrke når det kommer til mat?
Både ja og nei. Om jeg har gode nok grunner til å holde meg unna usunne matvarer, så klarer jeg det stort sett. Det krever en del selvdisiplin å holde seg helt unna sukker, kaffe, alkohol og de fleste finraffinerte karbohydrater, i tillegg til at jeg prøver å holde meg unna melkeprodukter, rødt kjøtt og ting med gluten og gjær. Jeg har udisiplinert selvdisiplin kanskje? 
 

Kan du på en måte forklare hvordan du lagde urtespiralen din? (Vil lage en selv ^^)
Jepp, lagde et innlegg og publiserte det på bloggen, er bare å ta en titt :)
 

Sår du urtene selv eller kjøper du dem som en ferdig utgrodd plante, hvorfor og hvor kjøper du det? 
Jeg sår helst urtene mine selv, pleier som oftest å så en del innendørs som jeg planter ut når det blir varmere. Har skjedd jeg har kjøpt butikkurter, det fungerer greit å plante dem om og ha dem lenge.
 

Kan du anbefale et par gode bøker om urter?
Oi, jeg har mange bøker om urter liggende, men de er pakket ned i esker så jeg husker ikke helt eksakte navn og forfattere. Skal prøve å få gitt et bra svar senere :) Har hatt mye glede av Ville Vekster til Mat og Glede av Inger Lagset Egeland, og flere andre lignende.
 

Hva er din favorittårstid og hvorfor?
Det har nok lenge vært våren, som fyller meg med glede, optimisme, håp, yrende livskraft og handlingskraft... Det er en helt magisk tid som har betydd mye for meg. Jeg liker alle årstidene veldig godt egentlig, så det er vanskelig å velge, selv om jeg synes det kan bli litt vel langdrygt med 6 måneder snø/vinter som det har vært de siste par årene. Alle tider bringer med seg noe eget og vakkert som det er en glede å være en del av. Så egentlig føler jeg meg ganske forelsket i alle årstidene :)
 

Favorittblomst, og hvorfor?
Det er jo såå mange vakre blomster der ute! Jeg har et spesielt forhold til skogstjerner og hvitveiser... de er så enkle, men likevel så vakre, og de rører virkelig ved meg. Generelt er jeg veldig glad i hvite blomster, og lilla blomster. Spesielt dem som er i stjerneform eller trumpetform. Liljer, klematis, engletrompet...




Hva er den beste lukten du vet? (jeg tror jeg spør alle om det. men det er så mye som lukter godt i verden! idag har jeg hengt meg opp i syrinene som er rett utenfor stuevinduet her)
Syriner er en av favorittluktene mine også ;) Skogslukt! Lukten etter det har regnet. Ååh... krydder som kardemomme, kanel og vanilje. Visse typer røkelse. Tuja, mjødurt, heggblomster, acasia og generelt mange hvite blomster har jeg funnet ut. Dagfiol. Kaprifol. Lukten av friske jordbær. Lukten av min kjære <3
 

-Yndlingsdyr?
-Det finnes så mange fugler.. er det en du synes er spesielt fin?
-Hvis du hadde vært ett dyr, hva hadde du vært, hvilket symboliserer deg best?
Lagde et eget innlegg om dette, som kan leses her
Stikkord: Kattedyr, hjort, elg, ekorn, hval, falker, ørner, Luna-møll, Tinker-hester og høylandskyr.
 

Synes du puser er søte? Hvilke farger er finest på dem? Hihihiih
Ja, jeg eeelsker katter! Har jo en nydelig hvit pus selv. Hvis de ikke er hvite, liker jeg dem skogskattaktig viltfarget med litt striper. Jeg liker også lys oransje katter. Egentlig alle katter med stor duskehale!
 

Har du dyr?
Ja, jeg har en hvit vakker pusegutt på snart 3 år! Kan skrive et eget innlegg om ham en gang. Her jeg bor nå har jeg også mye kontakt med en grå hokatt. Ellers i livet har jeg hatt en geitebukk og en del kaniner. 

Liker du noen teaterformer? cabaret, sirkus etc.
Jeg spilte teater noen år da jeg var yngre faktisk. Jeg er generelt ikke så glad i overdramatisering, men synes det er fascinerende å se teaterstykker live om innholdet appellerer til meg.
 

Hvor kjøper du mesteparten av blad pynt, skåler, fat ol.?
Ingen bestemte steder, men det aller meste av det jeg eier av ting og klær er fra bruktbutikker. Hvis ikke finner jeg litt på diverse markeder og andre randome plasser. En butikk jeg alltid har likt godt sånn sett er Indiska.
 

Hvor kjøper du soppene dine?
Hvorenn jeg finner dem, om de er fine nok. Jeg lager også mange sopper selv i keramikk, tre og stoff :)


Liker du å strikke/hekle? Har du noen oppskrifter å dele?
Jeg strikket ganske mye for noen år siden. Da lagde jeg de fleste, om ikke alle, oppskriftene selv. Har veldig lyst til å komme i gang med det igjen. Hekling kan jeg så vidt, har nok enda mer lyst til å holde på med det! Det føles både friere og raskere. 


Spiller du instrumenter?
Det er nok en av de litt underutviklede sidene mine desverre, men jeg har flere fløyter og noen håndtrommer (er de jeg ser på som instrumentene mine), samt munnharpe og ocarina. Jeg og Ruben har et stort antall musikkinstrumenter egentlig, så det er mye å velge i. Ellers kunne jeg tenke meg å øve opp sangstemmen min i større grad.
 

Synes du harpe er vakkert?
Absolutt, har alltid likt harpe godt! Hvem har vel ikke drømt om å lære det?

Hvilken sang har du på hjernen for tiden?
Åh, vanskelig, musikken som står på hos meg i dag er en nydelig samling fra alle HOMM- spillene :)
Sylvan Theme... om dere går inn på videoen kan dere se en vakker trelandsby!

Kan du lage en video en gang?
Sannsynligvis ikke ;) Men hvem vet?
 

Har du noe spesielt du gjør når det er fullmåne?
Nei, jeg liker ikke så godt gjentagelse eller ritualer. Jeg gjør akkurat det jeg føler for. Er glad i måneskinnsturer, fullmånefester eller å bruke energien til noe konstruktivt eller rensende... Magien er der om du oppsøker den.
 

Hvordan går det med bobla som skulle bli el- bil? :D
Bobla fikses stadig vekk på, så alle de feilene den hadde i fjor er snart utbedret! Vi er veldig lite fornøyd med å ha bensinmotor, og satser på å få konvertert den til elektrisk neste år forhåpentligvis. Det vil koste oss en del tid og penger, og siden nye batterier og teknologier stadig kommer på markedet, tror jeg vi gjør lurt i å se det litt an. Ellers synes jeg fremdeles det er ganske rart å ha bil ;)
 

Hvor er du oppvokst hen?
I Trondheim, med skogen på den ene siden og byen på den andre. Et hvitmalt hus ved en skog, omkranset av høye trær og en temmelig stor hage med frukttrær, bærbusker og en del grønnsaker. Det er faktisk et slektssted, områdene der var nemlig oldeforeldrene mine sin gård
 

Hvordan opplevde du barneskolen?
Jeg passet aldeles ikke inn på skolen... Alt det var en veldig tung og mørk tid for meg, men jeg kom meg så vidt gjennom det ;) Så etter et liv preget av mørke, angst, depresjon, sterk fremmedfølelse og misantropi begynner jeg faktisk endelig å like mennesker :D Men jeg var ganske skoleflink da, fordi jeg heller leste eller tegnet enn å leke med de andre barna. Noe som ikke er så rart, i og med at de fleste i klassen min var temmelig snobbete uempatiske statusjagende byfolk som prøvde å bli voksen så alt for tidlig. Jeg hadde helt andre verdier, bodde ganske langt unna alle de andre og hadde i alle fall ikke de kuleste klærne... i tillegg var jeg stille og sky, så ja, det var litt om feilplasserte meg... Tiden gikk med på å dagdrømme og skrible i timene, samt stikke seg bort til mitt hemmelige grønne sted i friminuttene.
 

Hvordan er familien din? Er de en typisk film-familie - stor, dramatisk og overbeskyttende, eller er den liten og fin?
Oi da... familien min er litt sprø, men jeg liker den i små doser. Jeg har jo lært meg å verdsette foreldrene mine og mange av deres kvaliteter, er takknemlig for verdiene de har lært meg. Jeg tror man velger sine foreldre for en grunn. Det er viktig for meg å ha et godt forhold til min nærmeste familie, og jeg håper de forstår valgene mine bedre etterhvert. Jeg er forresten veldig glad i lillebroren min.
 

Og til slutt, noen svar angående Tolkien:

Hva er din favorittkarakter(er) i Tolkiens verden?
Mange å velge mellom! Yavanna, Nienna, Gandalf, Fingolfin, Luthien, Melian, Elrond, Legolas, Radagast, Tom Bombadil, Treskjegg... enda flere? Aragorn og Faramir er ganske barske da. Og Elladan og Elrohir.
 

Og dine favoritter blant olvar og kelvar..?
Alver og enter, kan jeg si valaer og maiaer også? 
 

Og hvilket sted i Arda (eller Aman) kunne du ha tenkt deg å besøke, om du bare kunne velge bare ett? :) 
Hadde ikke sagt nei til å besøke Eldamar i Valinor. Hvis ikke måtte det nok blitt Lothlorien :)
 

Vet ikke om du er så stor fan av Tolkien lenger.. eller, vet ikke om du er så.. hvordan skal jeg si det... så.. opptatt av det til daglig, som du kanskje var for noen år siden.. men du har vel fortsatt noen tanker om det? :)
Det er ikke slik at jeg er særlig opptatt av det til daglig nei. Men den verdenen er alltid med meg... Den har formet meg mye og minnet meg på noe eldgammelt i meg selv. Historiene ligger i hjertet mitt, og Tolkiens verker er magiske for meg. En dag kommer jeg nok til å lese bøkene igjen, kanskje høyt for barna?



Så... endelig fikk jeg lastet opp dette :) Da er det bare å vente på del 2, som jeg lover ikke er like langt. Om det ikke var noe mer dere lurte på da? ;)
 

Lengter ut igjen...

Jeg begynte nesten å tro at jeg ikke ble syk lengre, da jeg så ut til å holde meg frisk gjennom den ene epidemien etter den andre... denne gangen var det bare å krype innunder dyna. Alle rundt meg var syke, og til slutt ble det min tur... Allerede da jeg skrev forrige blogginnlegg merket jeg det, men jeg feide det bort og tenkte at jeg sikkert kom til å være frisk og rask dagen etter. Tidligere har jeg trodd at det var mine glade og positive tanker som holdt meg frisk. Slik ble det ikke denne gangen, og jeg hadde også mine tvil... jeg ble overrumplet av et eller annet lumskt influensavirus, og har ikke vært så syk så lenge jeg kan huske. Det har føltes som en lang mørk natt i underverdenen, hvor jeg har svimlet rundt i feberfantasier, hypersensitiv til alt rundt meg. Det har virkelig vært en utfordring å takle smerten... Endelig begynner imidlertid tåken å letne, og jeg finner meg selv i å sitte hutrende i et rom like varmt som en badstu ;D 

Samtidig som sykdommen omsluttet meg, ble det sterk storm ute som varte i flere dager... også den har roet seg nå, og det eneste som vitner om den er ny snø som dekker de tidligere vårklare områdene der jeg holder til, og adspredte gjenstander ført avgårde med vinden. I dag skinner solen vennlig til meg utenfor vinduet :)

Nå tror jeg at jeg skal komme meg sakte men sikkert... føler meg helt utslitt nå og har hatt store problemer med å sove den siste tiden.. tror jeg har klart å pådra meg både lunge- og ørebetennelse. Må nok tillate en stund for å bygge meg opp igjen, men når den tid kommer vil jeg gå lettet og styrket ut av situasjonen. De siste dagene har også på mange måter vært rensende for meg. Jeg vil heller gå gjennom slikt som dette enn å ta helseskadelige vaksiner, for dette vil styrke meg heller enn bryte meg ned i lengden.

Har forsøkt å innta mye legende urter de siste dagene, men det begynner virkelig å skrante på vinterforrådet mitt... det kan jo ha noe med ulykken som skjedde med hoveddelen av urtesamlingen min sist sommersolverv, hehe.

Nå ser jeg frem til å kunne være ute igjen for å hilse våren velkommen! :) 




Noen bilder fra før jeg ble syk...
Her er jeg med en av tre-vennene mine gjennom mange år... ser dere øyet? :)
Akkurat nå ser jeg forøvrig mer ut som en freaky blek vampyr med mørke ringer rundt øyene... ;P



Let me bring you songs from the wood
to make you feel much better than you could know...


Har du noen gode råd for å bli raskt frisk? :)

Jul, og et nytt år

Her kommer omsider et lite juleinnlegg, bare for å oppdatere litt om hva som har skjedd i det siste... Tiden har bestått mye av turer og lek i snøen, noe som inkluderer aking og ski, og utrolig nok også sosialisering ettersom jeg tilbrakte en del dager hos familien min. Vi jobber ellers hardt for å få ferdig prosjektet vårt sin nettside... og gjør forstudier til økolandsbyutdanningen i Damanhur som begynner om bare noen måneder. og jeg lagde meg et nyttårsforsett om å klare å svare på alle mailene og brevene mine... vet ikke om jeg har gitt opp heeelt enda. 

For min del ville jeg aller helst feiret nyttårsaften rundt vårjevndøgn, da det føles mer meningsfyllt for meg... men siden vi likevel er inne i det nye året, har jeg benyttet tiden til å visualisere meg det kommende året, med fokus på mine mål og drømmer :)

Jeg tror 2011 er et år for å i enda større grad:

-være sterk, uansett hva som skjer
-gripe sjansene til å manifestere drømmer
-tale min sannhet, være åpen
-følge hjertet mitt, gi slipp på ting som ikke gavner meg
-gi utslipp for den enorme mengden kreativitet jeg har holdt inne i meg
-være positiv, ikke gi etter for negativitet eller la hendelser tynge meg
-ha tillit til Universet... alt skjer til sin tid og alt skjer for en grunn
-flyte med livets strøm, det finnes ingen tilfeldigheter
-gjenkjenne skjønnheten og det gode som finnes i alt og alle rundt meg, se det vakre i tidløse øyeblikk, se mer enn jeg ser... stoppe opp og lytte.

Gamle systemer vil falle, det er så mye bra som bare venter på oss, og vi må gi rom for alt det nye. Øynene våre vil åpnes, sannheten komme frem... og flere og flere vil gi sin fokus til det som virkelig betyr noe. En stille og fredfull revolusjon er på gang. Vi våkner. Er du klar? ;) La 2011 bli et år av handling! Og husk: Du har alt du trenger inni deg... bare for å leve her, akkurat nå, er du ufattelig sterk! <3


Vi reiste avgårde:







Mot Trøndelag! Ja, jeg er trønder, sjø ;)

Hjemmelaget, rå/raw, sukkerfritt julegodter:

Disse kulene har jeg pleid å lage variasjoner av til forskjellige anledninger i løpet av året, jeg blogget også om noe lignende til jul i fjor... grunnen til det er at det er så enkelt å lage, kjempegodt, samt sunt. Før jul i år eksperimenterte jeg med forskjellig sukkerfritt julesnacks med oppskrifter jeg har funnet på selv. Det inkluderte blant annet variasjoner av marsipan og bounty. Til disse kulene mikset jeg sammen finhakkede mandler, kokosmasse, noen dadler, litt eggehvite, stevia og litt sukrin (de eneste søtningsmidlene jeg bruker), julekrydder (som nellik, kanel, kardemomme, vanilje, ingefær) Det er egentlig bare å leke seg til du får en klissete nok deig til å rulle kuler av den ;) Og når du er ferdig kan du dyppe dem i hjemmelaget rå sjokolade, bestående av kakaopulver, kakaofett, kaldpresset kokosolje og søtning... eller smelt ferdiglaget (sunn) sjokolade :)

Bountyen lagde jeg ved å blande sammen kokosmasse, kokosfett, stevia/sukrin og litt kakaofett. Rullet til avlange pølser og dyppet i den samme sjokoladen :) Alt dette smakte utrolig bra... etter å ha levd som 100% sukkerfri i 5 år kan jeg endelig føle meg relativt normal når jeg kan ta med noe søtt til sjeldne sosiale sammenhenger, hehe. 

~*~*~*~*~*~*~*~
I år bestemte jeg meg også for å lage noen kort... for å kompansere for de små tegningene jeg ofte gir til folk... og jeg har egentlig aldri laget kort før, eller scrappet for den saks skyld. Men jeg klarte da å finne tak i litt grunnleggende utstyr som noen fargede ark, saks, glitter og gulltusjer... lagde de fleste kortene litt 3D-aktig, og noen av resultatene ble slik: 








Litt om fluesoppsymbolikken som jeg skrev til forrige jul.. :)

~*~*~*~*~*~*~*~

I år har jeg hatt en veldig vanlig familiejul...

Bilde av mine foreldres juletre, og gavene jeg fikk til jul i år :) Hjemmelagede knekkebrød, store grønne votter, grønn te + sil, 2 små bladfat til samlingen min, oppå dem ligger noen fugler laget av blankt og grønt glass, noen sølvskjeer, snirkelarmbånd, noen sopper, telysglass, hjerteformet lysholder og en parfyme... Da jeg kom hjem etter jul fikk jeg også noen nydelige små gaver/brev som blant annet inneholdt supersunn hjemmelaget sjokolade, aventurin-armbånd, glitrende eikenøtter, gudinnekort og en fantastisk tegning!

Gavene var sååå fine og passet meg så bra, selv om jeg ikke hadde ønsket meg noe som helst i år! <3 Jeg tror jeg trygt kan si at jeg aldri har fått så fine gaver før...


Og om ikke det var nok, så fikk jeg enda en gave, som kanskje er den største gaven jeg noengang har fått... nemlig et.... vetikkeomjegtøråsidetengang.... digitalt tegnebrett! Jeg ble helt målløs... er det meningen at jeg skal begi meg ut på digital kunst? Er det noen av dere flinke folkene som kan fortelle meg hvordan jeg skal begynne? :) Tutorials? Det jeg lurer mest på er egentlig hvordan jeg skal få tid til dette ;P


Av bestemor fikk jeg disse hjemmestrikkede sokkene i favorittfargene mine.
De er bare helt perfekte! Endelig har jeg et slikt par i ull også ^^


Dette er en sliten meg like før jeg krøp til sengs på julaften... iført en av middelalderkjolene mine, som jeg sydde i 2003 ... som ikke vises her... egentlig. Og forøvrig mitt første speilfotoportrett ;)


Meg hos bestemor... yndlingsantrekket mitt fra ungdomsskolen duger enda... ;D


Den rare pusen til bestemor hviler ved peisen..



Det fine treet jeg fant midt inne i skogen :)


Tid for skogs-aking...


Og jeg var da så heldig å se noen raketter i år, også :)

Måtte 2011 bli det beste året deres så langt! Vi kan kanskje ikke råde over hva som skjer, men vi kan råde over hvordan vi forholder oss til det som skjer.

Hvorfor Naviana?

Naviana er et navn jeg valgte ut fra inspirasjon fra J.R.R. Tolkiens Silmarillion, som tidligere var min alle tiders favorittbok. Valaene ble ofte tatt for å være guddommelige vesener som skapte Arda/Midgard ut fra Iluvatars/Guds visjon, og er de mektigste blant ainuene. Valaene kan vel best sammenlignes med erkeengler i vår terminologi. Naviana er et ord jeg satte sammen ut fra de to valaene jeg kjente meg mest igjen i; Nienna og Yavanna, men jeg anser det ikke som et alvisk korrekt stavet ord, om noen lurer på det. (Jeg har faktisk studert en del av både Sindarin og Quenya, har en tykk perm om disse språkene pluss en ordbok... men det er lenge siden dette opptok tiden min ;) )

Nienna (the weeper) gråter over Arda/Jordens ødeleggelser. Hun representerer nåde, barmhjertighet og helbredelse, samt vekst. Hun skapte blant annet De To Trærne sammen med Yavanna, og gråt over restene etter at Melkor ødela dem, renset dem og gav liv til fukten og blomsten som ble til sol og måne. Gandalv var hennes elev. 
Yavanna (Gavebæreren/Jordens Dronning) skaper alt som vokser og gror i Arda, og skapte entene for at de skulle vokte hennes kjære trær.

Jeg har sørget mye over menneskers handlinger i løpet av livet, alt det fryktelige de har gjort mot seg selv, mot hverandre og kanskje mest mot sitt vakre hjem... som jeg har kjempet mye og lenge for å bevare. Smerten av det hele er til tider for tung å bære. Det vi har gjort mot Jorda er noe vi alle må ta ansvar for... vi er alle knyttet sammen, og må ordne opp i dette i fellesskap. Vi må bli klar over dybden og omfanget av skaden vi har gjort, forstå hvordan og hvorfor vi har havnet i denne situasjonen.... for deretter å transformere og helbrede. En prosess som går innenfra og ut, og starter i hjertet. Jeg står i allianse med Jorden, plantene, trærne og alle vesnene som lever der... men jeg tror også på oss mennerskers plass i det hele, og jeg prøver å skape den plassen :)


Jeg har brukt forskjellige variasjoner av dette nicket siden jeg først fikk meg pc og internett for 6 år siden. Akkurat Naviana har jeg brukt siden 2006 :) Det har altså ingenting å gjøre med Na'viene fra Avatar, eller Navi, den vesle feen til Link i Zelda-spillene... selv om jeg elsker Avatar- filmen, og Zelda (Ocarina of Time) er det eneste spillet i mitt hjerte.

Jeg føler Naviana er et navn som resonnerer bedre med min livsessens, det ligner litt på mitt fødselsnavn, men utfyller meg bedre.



Hvorfor bruker du det nicket du gjør?
Og hva føler du er ditt sanne navn?

Spiraler

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt et veldig sterkt forhold til spiraler og snirkler. Jeg vet det er litt sært og merkelig... men hver gang jeg ser en føler jeg en utrolig dyp mening med livet, som om jeg blir dratt inn i kosmos, alt flyter sammen til En og det er som om jeg forstår alt om hva dette livet handler om, Gud, universet, livet, alt! Spiraler forklarer alt som ord aldri noen gang vil kunne beskrive... Dette livet er så forunderlig, så magisk og så ufattelig at det ofte etterlater meg fullstendig målløs... og det eneste som kan beskrive dette er kanskje spiralen. Et eldgammelt symbol brukt av alle Jordens kulturer siden tidenes morgen, et universalt symbol av dyp forståelse. Spiralene er overalt... selve utgangspunktet i alt som lever og vokser og utfolder seg. Spiralene er der for å minne oss på hva livet egentlig handler om. De viser oss at vi kan vandre innover i oss selv og finne svarene, sannheten og vår dypeste essens og kilde... og vandre utover og få et bredere og universalt perspektiv, og når alt kommer til alt så er innover og utover det samme, de fører til den samme kilden og det samme møtepunktet :) Spiralen er liv og død, begynnelse og slutt på en gang, og representerer derfor kontinuitet og evigheten. La oss ta frem dette eldgamle symbolet igjen og gi det nytt liv! :)


Triskele, trippelspiralen fra Newgrange :) Jeg har vært utrolig fascinert av kelterne og deres kunst og levesett så lenge jeg kan huske, og spiralene er et sterkt element i både keltisk og norrøn kultur.



Universet <3


Romanesco, kanskje verdens fineste grønnsak? Spiralerende fraktaler, universets byggesteiner :)

 

Jeg har alltid tegnet snirkler og spiraler overalt og de er ofte en del av kunstverkene mine. Jeg har malt dem i ansiktet ved øynene siden begynnelsen av tenårene, jeg maler dem på kroppen med blader og andre elementer fra naturen... jeg har spiraler i ørene mine, og spiraler på smykkene mine... snirklende spiraler på klær, tekstiler og inventar... og nå skaper jeg spiralerende former i hage og natur... kanskje for å påminne meg selv og andre.


2005

Gammelt bilde fra en gang da jeg hadde tegnet random på ansiktet mens jeg prøvde å snakke i telefonen ;P

Jeg vil gjerne dele et filmklipp med dere, der kjæreste Keisha Crowther "Little Grandmother" snakker om spiraler. Jeg anbefaler forøvrig å se alle de andre vidoene med henne også, for hun er fantastisk og en foregangsperson full av visdom i den nye tiden som kommer <3 <3

Spiralene som har dukket opp overalt på himmelen det siste året, som den kjente "Norway Spiral", fikk hjertet mitt til å hoppe... det er et fantastisk tegn på at forandring skjer og skyller over jorden som en transformerende bølge av magi, natur, lys og forståelse!

 

Fascineres du av eldgamle symboler?

Hva tror du om disse mystiske spiralene som dukker opp overalt? ;)

Reising, perspektiver og helbredelse

Etter noen uker på besøk hos familien min oppe i Trondheim, er jeg tilbake igjen. Det har vært en hektisk tid, og jeg som vanligvis ikke har et sosialt liv har omtrent gått fra det ene møtet til det andre.
Hovedfokuset mitt var å helbrede forholdet til familien min. Ikke av den grunn at vi akkurat har et dårlig forhold, men jeg som de fleste andre sitter med sår fra barndommen, behov som ikke ble møtt, voksne som ikke ser eller forstår... Nå er jeg "voksen" og ser ting fra et annet perspektiv, hvor velmenende alle er, jeg ser så klart hvorfor mennesker gjør som de gjør, og det gjør det enklere for meg å tilgi, gi slipp. For å være en ekte helbreder, må man først helbrede seg selv og sine forhold til omverdenen. Ta ansvar for sitt eget liv og for alt som skjer. Jeg har beveget meg fra å være en skadeskutt, skremt fugl til å lære å åpne meg mer og mer, og føle en sterk kjærlighet til menneskene rundt meg, en fremdeles krevende prosess.
Hva med å bare gi slipp og gi alle en ny sjanse? Smile, le, ha det gøy sammen, se skjønnheten i alle?
Jeg er stolt av å endelig kunne si: Jeg elsker familien min, og alle de nydelige menneskene i livet mitt, mer og mer ubetinget
Min kjære, som er mer fantastisk enn alle de vakreste ordene i universet kan beskrive.
Mine gamle, og nye venner... Min universelle stamme, vi som har kommet hit for å skape sammen <3
Jeg har ledd som et barn sammen med min alzheimersrammede farfar... jeg ser barnet i øynene hans igjen :) Jeg kommer aldri til å glemme hvordan han så meg inn i øyene og sa "Jeg skal aldri glemme deg, Janne... aldri."
Jeg har holdt beskyttende rundt min gamle, bittelille farmor... måtte hun finne styrke i tidene som kommer.
Jeg har vært med min bestefar i ambulansen, og på sykehuset... endelig mot slutten ser jeg mye godhet og kjærlighet i hans øyne. Og jeg har vært hos min fantastiske bestemor som er alt en bestemor skal være.
Åh, og den bittelille eldgamle damen jeg pleide å møte i skogen lever enda. For et flott menneske! Hun hadde til og med en liten gave til meg...
Så tapre alle sammen er. Jeg beundrer dem slik, jeg beundrer dere alle, for å være så sterke og leve her. Jeg vet alt om hvor tøft det kan være...
Jeg har all grunn til å være takknemlig :) Og jeg takker Universet for å stadig føre meg sammen med nye, gode, vakre mennesker... og nye, tøffe utfordringer ;) Jeg skal klare det.
<3 <3 <3
Noen bilder fra tiden som har gått:

Sent på dag, en av mine skogsturer med bestemor.


Et bilde av mammaen min som jeg alltid har likt, fra når hun var på min alder. Hun har vært syk og mye sengeliggende hele livet mitt... Jeg håper fremdeles på at hun kan bli frisk. Skulle egentlig få tak i et bilde av pappaen min også, men det glemte jeg helt av.



Hehe, dette er perserkatten til bestemor. Han får meg alltid til å le. Det ene mennesket han liker i hele den store verden er bestemor, selv om jeg er så priviligert at jeg får klappe ham litt.


Jeg og broren min, er han ikke blitt stor? ^^ Han er i alle fall mye høyere enn meg, selv om det kanskje ikke synes på bildene. Han er verdens beste og kosligste bror, selv om han selvsagt har gått meg på nervene i blant.

:)


Måtte jo ha med et tullebilde også ;)

Akedag! Wohoo, det var gøy :D




Vi var på ski enda en dag, og mot kvelden kom vi til dette koslige stedet under en berghylle, som jeg alltid har vært glad i, med utsikt mot et lite skogsvann. Her er det alltid så mange fugler :)






Lys i berget :)

~*Fred og kjærlighet til alle*~

Juletre?

De aller fleste dekorerer huset til jul, og juletreet er selve høydepunktet i de norske hjem. Skikken med å ta inn vintergrønne vekster for pynt midtvinters er eldgammel, skjønt selve juletreet kom ikke til Norge før rundt hundre år siden, en skikk som i begynnelsen tilhørte overklassen. Forbruket av juletrær i Norge er nå på omlag to millioner trær, et stadig økende tall. 

Det skal sies at trær er de vesnene på Jorda jeg kanskje har mest respekt for, med en skjønnhet, energi, godhet og visdom som befinner seg på et dypere plan enn de fleste kan ense. Jeg er en av alle dem som er her for å gjenopprette planetens skoger, skoger med mangfold og Liv :) En monokultur av juletrær eller "hogsttrær" er ikke en skog, Virkelige skoger er nesten ikke å finne lengre i disse tider. 

Jeg har all respekt for dem som velger å ha juletre til jul, det er fint og det varmer mange hjerter. Det finnes imidlertid mange løsninger. Å hugge treet selv i en mer mangfoldig skog er mer respektfullt enn å kjøpe på markeder, der en stor del av trærne faktisk kommer fra utlandet, og de aller fleste er dyrket ved hjelp av kunstgjødsel og hormonbehandling. Familien min pleide stort sett å hugge av en topp fra de mange store trærne i og rundt hagen, eller de dyrket juletreet selv fra små omplantede spirer som hadde vokst opp for langt ute mot veien. Vi tok alltid mange greiner inn i huset fra eviggrønne trær, som vi pyntet eller lagde kranser av.

Nå når jeg bor for meg selv har jeg valgt å ikke ha juletre. For meg blir det for makabert å ta livet av et tre for gledens skyld... alternativet er jo å ha treet stående i en potte, eller bruke et av plast. Men for min del har jeg det egentlig veldig fint uten :) Jeg har tatt inn en del greiner fra einer, tuja, hagtorn, eføy og noen løvtrær (or, lerk og selje), det pynter veldig opp, det blir frisk, god lukt og jeg kan fremdeles dekorere dem med hva jeg vil. Bare tenk på alle de små skattene man ellers harmløst kan ta med seg hjem fra skogen... for eksempel fine kongler, frø, nøtter, røtter og mose :)

Dette bildet er fra en julegranplantasje:

Dette lille kortet trykket jeg opp og delte ut til mange mennesker en gang for ca 7 år siden... Håper dere forstår humoren ;) Mørketallene er nok mye høyere! 

Julesopp

Nå er det snart jul, og man kan ikke la være å undre seg over hvor alle disse tradisjonene egentlig kommer fra. Selv om de fleste ser på Julen som en kristen høytid, stammer jo det meste fra vår "hedenske" fortid og baserer seg på deres iakttagelser av naturen og syklusene. Vi feirer naturlig nok Solen som vender tilbake, med lys i alle variasjoner og naturens gaver på denne tiden av året. Ettersom jeg er et slikt vesen som liker å finne ut hvorfor ting er som de er, så kan jeg jo fortelle litt om hva jeg har funnet ut om fluesoppene som popper frem overalt i våre hjem ved juletider. 

Mange av symbolene vi assosierer med Julen er nemlig hentet fra de sjamanistiske tradisjonene fra de eldgamle stammene i Nord- Europa. Disse folkeslagene hadde nær tilknytning til den røde og hvite fluesoppen (Amanita Muscaria) som for dem ble sett på som hellig. 
Fluesoppene vokser i symbiose med bartrær, ofte grantrær. De ble sett på som Verdenstreets frukter, et kosmisk tre som strakte seg hele veien til himmelen og universet. Trær er jo bindeleddet mellom jord og himmel, det jordnære og det svevende. Toppen av verdenstreet ble sagt å strekke seg like opp til Nordstjernen, som alle andre stjerner roterer rundt. I disse gamle kulturene var sjamanen bindeleddet mellom den fysiske og åndelige dimensjonen, og nært tilknyttet verdenstreet. 

Selv om den moderne julenissen i stor grad ble "skapt" slik den fremstår i dag, av Coca Cola Company, er den inspirert av skikkelser som de små skjeggete fjøsnissene og sagnene om den tyrkiske biskopen St Nikolas som delte ut gaver (og straffet de som ikke fortjente det), skjønt Julenissens utseende, klær, manerer og følgesvenner er svært lik de gamle sjamanene. Noen av de sibirske sjamanene ble sagt å være rødkledd, med hvit pels og høye sorte støvler, ofte ledsaget av reinsdyrene som ble sagt å være hellige dyr som hadde fluesopp som den mest foretrukne delikatesse.

De sibirske og nordiske folkenes historiske bruk av fluesopp er godt dokumentert og fremdeles i live. Forskeren J. Ott hevdet i 1967 at midtvinterfestene i Sibir må ha inspirert mange av trekkene ved den moderne julenissen. Vinterboligen deres, yurten, hadde en ljore i taket som ble brukt til inngang dersom snøen var for dyp. Under midtvintersfestene krabbet han ned gjennom ljoren, med en sekk fluesopp som deltes ut for rituelt bruk, klatret deretter opp igjen og forlot yurten. Disse soppene ble ofte tørket nært ilden for å omdanne giftstoffene til psykoaktive stoffer, dersom de ikke allerede var tørket på grantrærnes grener. 

Fluesoppen er en svært spesiell sopp, så det er ikke uten grunn at fluesoppen er nært knyttet til myter og magi. Men den krever naturlig nok stor respekt, og jeg vil absolutt anbefale å la den stå i all sin prakt ute i skogen. Likevel er det fascinerende å tenke på den lange historien denne soppen har over hele den nordlige halvkule, deriblant også sannsynligvis i kulturen til våre forfedre. 

Et lite utvalg av mine maange sopper spredt utover i hjemmet mitt :) Mange av dem er selvlaget, i keramikk, tre og ull:


Noen forskjellige bilder fra nettet :




Oppdatering: Der fant jeg visst et youtube-klipp som forklarer litt mer om denne sære tradisjonen ;)


Og en artikkel: http://inhabitat.com/santa-and-the-shrooms-the-real-story-behind-the-design-of-christmas/



Kjenner du røttene til noen av de gamle skikkene i våre tradisjoner?

Pynter du med fluesopper til jul i år?

Sov godt, vesle store verden

I kveld har jeg fikset og laget forskjellig uten at jeg skal kommentere videre på det ;)

Ellers så fant jeg de gamle minnerike Gåte- sangene mine, så nå har jeg danset og vimset rundt i stua sammen med pusekatten min og hatt det ganske koselig. *ler* Han bare elsker å ligge over skulderen min, og purrer høylydt :)

Vi har også lekt oss med den lilla lysende ballen min. Det er kanskje den aller rareste lille dingsen jeg har, men til tross for hans syntetiske natur liker jeg ham, utrolig nok. *boing boing*



Freden, sa du, saknar du han? Du finn han i skogom i ingenmannsland.

Gåte - Sjåaren

~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~

Siden dette ble et så kort og usaklig innlegg, vil jeg gjerne benytte anledningen til å anbefale en film, om vårt vakre Hjem, dersom dere ikke allerede har sett den. Den ligger nemlig tilgjengelig på Youtube for alle å se, og er svært vakkert filmet med et bra budskap.

"We are living in exceptional times. Scientists tell us that we have 10 years to change the way we live, avert the depletion of natural resources and the catastrophic evolution of the Earth's climate.

The stakes are high for us and our children. Everyone should take part in the effort, and HOME has been conceived to take a message of mobilization out to every human being."

 

HOME

, Trondheim

Et lite skogsvesen som er her for den grønne jorda og for vår fremtid på denne vakre planeten, på søken etter glemt visdom og alt det forunderlige og magiske som er her og nå. Kontakt: hvitveispike@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer


Lenker



hits