oktober 2008

Vakre høsttider

Da vi i går nærmet oss skogen, ble vi møtt av noen utrolig gullorange fargegnistrende trær, i sterk kontrast mot de blågrønne bartrærne bakenfor... det er lenge siden høsten har vært så vakker. Den herlige, søte, jordaktige høstduften lokket meg inn under løvverket, tett fulgt av min kjære. På den myke skogbunnen glimret det i mange små sopper, i alle størrelser, farger og fasonger.

Å sanke sopp er som den mest fantastiske skattejakt. Jeg tror det må ha å gjøre med gleden over å stole på sine egne kunnskaper og instinkter, for å finne de riktige, trygge og velsmakende artene. Spenningen mellom den mest dødbringende og den mest livgivende sopp får deg til å varsomt gjennomsøke bakken. Kurven fylles raskt opp, og man kan glede seg over mange gode måltider fremover.

Jeg beveget meg videre innover bøkeskogen, mot en liten elv som slynget seg sakte bortover, og gav liv til mange grønne bregner og vekster. Litt lengre oppe der bakken skrånte ned mot det rennende vannet, hadde vi det lenge gøy med en slengdisse. Det suuuste i magen da man raskt forlot sikker bunn og suste over elven mot den vennlige skogen på den andre siden.. nesten som å fly!

Vi vandret videre innover skogen, som gradvis gikk over i et mer trollsk landskap, med grantrær og mosedekte berg og steiner... bakken begynte å helle, og vi klatret oppover, og oppover, til vi til slutt nærmet oss fjellet.. Den mosegrønne bakken var nå forvandlet til skarpt orange lynggress, myr og knallblåe fjellvann. Det iskalde mineralrike vannet gled nedover halsen, og fikk meg til å fullstendig miste lysten på springvann.

Vi nærmet oss toppen av fjellet nå, og alt av trær hadde gradvis forlatt oss... nå var det bare vi, steinene og vinden, som renset de siste forstyrrende tankene vekk.. og vi sto der, på landskapets høyeste punkt, og så utover hele den forunderlige verden!

img290

img288

img29272

img2915

img30241

img30121

img3005

img301

img296

img30362

img30452

img30582

img307312

img30672

Vår eventyriske reise til Irland

Nok en gang trakk min fascinasjon for det mystiske, keltiske og eventyriske meg mot de grønne øyene i vest.. denne gangen til Irland, dets grønne landskap, gråhvite ruiner og lokkende fløytetoner. 
De første dagene gikk med til å utforske gamle slott og alle mulige vakre byggverk av stein. Den kjølige, mineralrike luften og de teksturrike overflatene skaper en ubeskrivelig følelse av jordnærhet og ro. De grå steinene mot emeraldgrønt gress og klatrende eføy gjør byggverkene bare vakrere for hvert år. Irene var mestere i steinarbeid, noe som kom helt naturlig iogmed at de hadde utryddet all skog.

Vi søkte det gamle Irland, og fant det.. eldgamle gravhauger, uthogde spiralsteiner, solkors, steinsirkler og hellige steder. Irlands spirituelle sentrum i årtusener, den gang kelterne og druidene levde der. 

Hvis man så rundt seg med klare øyne, og sanset og følte kunne man få et inntrykk av hvordan dette landet en gang måtte ha vært. Et frodig og grønt land dekket av skog, enorme trær som eik, bøk, kastanje og alm, eføybedekte skogbunner med klatrevekster som slynget seg oppetter trestammene.. lysninger dekket av kløver, med fyldige bregner i utkantene. Hjorter i gyldenbrune farger ville gresset her, ekorn ville hoppe rundt i trærne og harer sprette rundt med varsomt blikk mot snikende rever. Fuglene ville synge muntert og rovfuglene sirkle rundt høyt der oppe. 

Etter som dagene gikk ble vi trukket mot vest.. Her skulle vi samles, fra hele Irland og fra andre deler av verden, for å ære livet, i enhet og harmoni. Det var et stort og vakkert område, med et slott ragende over det hele. Eventyriske store telt, tipier og småtelt i alle farger var spredd utover gressmarkene. Store, utskårne sopper og blomster som skimrende lamper sto plassert ved høye, majestetiske eiketrær. Rufsete flagg i alle farger blafret i vinden høyt der oppe. En portal dekket av eføy viste vei mot pulserende musikk som drønnet som hjerteslag i jorden på lang avstand. Et levende landskap, trær som gikk over i fortryllende skog og en blåglitrende innsjø like ved. 

Vesener i alle former og størrelser samlet seg her.. yndige feer, dansende rødhårede leprechauner, alver, nisser med spisse luer i alle regnbuens farger og småfolk med store, vakre øyne og fregnete ansikter, med de mest vennlige smil. Her var vi, alle jordens barn.. for fred, skjønnhet og kjærlighet. Et grunnlag av respekt og frihet, livsutfoldelse uten grenser. Vi var midt i et vidunderlig eventyr, en verden av magisk gyllengrønt, gnistrende lilla og elektrisk blå himmel av og til dekket av myke skyer. Vi drakk te på små stubber med en høy, meget vennlig hvitkledd Spocklignende alveskikkelse.. vi vandret under trærnes kjølige skygger, så på alt det merkelige på markedet, og var trygge og tørre under vår fargesprakende regnbueparaply. Vi lekte, danset, snurret og virvlet i ring, i ett med musikken og vår grunnleggende livsessens natten lang, til solen igjen glitret gjennom løvverket. En fest for livet, med håp for en lysere fremtid, der mennesker igjen vil leve i harmoni med naturen og alt liv.. Naturens forunderlige skjønnhet, magien flyter fremdeles sterkt.. og vi vil kunne finne tilbake til den, bevare den og ære den. 

Etter den store festen som endte opp med å vare i tre dager, reiste vi videre mot de store klippene langs vestkysten.. endeløse stup mot skummende bølger og skarpe stener. Vakkert og fryktinngytende. Grønne landskap brått avsluttet som en loddrett stenvegg, der måser, lundefugler og andre sjøfugler hadde sitt paradis. Her speidet gamle utskikkstårn av stein mot det uendelige storhavet.

De siste dagene endte vi opp med å bo i telt i en slottsskog, før vi omsider reiste hjem igjen.. men eventyret er ikke over av den grunn ;)

 

kloster

Noen av ruinene på Hill of Slane

suncross

passagegrave

Hill of Tara! Irlands gamle kongesete og spirituelle sentrum i mange årtusener.

rubenliten

malahidedoor

Malahide Castle

jannesopper

I eventyrland...

fireweed

virvelfarger

rainbowtreej

beechtree

rubenesel

riverside

pinkcottage

bridge

jannepaaklippene

Cliffs of Moher <3

irland2432

mohercliffs



Jeg stjal lua til Ruben :D

irland2402

irland314

Poulnabrone Dolmen, over 5000 år gammelt!

Not all who wander are lost :)

Naviana

Naviana

25, Molde

Et lite skogsvesen som er her for den grønne jorda og for vår fremtid på denne vakre planeten, på søken etter glemt visdom og alt det forunderlige og magiske som er her og nå. Kontakt: hvitveispike@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer


Lenker



hits