juni 2010

Bobla og el-bildrømmer

Ingen hadde vel trodd at vi skulle komme til å gå til anskaffelse av en bil, men nå er det altså en realitet. Alternativet som er å reise med hest lar seg ikke gjøre, selv om det er å kjøre med hest og vogn jeg kan. Vi skal jo reise rundt for å finne vårt lenge ønskede landområde, og da trengs det nok en god del reising. Kollektivtransport vil ikke kunne fungere til det formålet, da vi har tenkt oss litt utenfor allfarsvei for å realisere øko-drømmene våre. I tillegg bor vi nå "ute på landet", selv om vi i virkeligheten er nomader... Så både telt og lavvo kommer til å bli hyppig benyttet i tidene som kommer. En bil ble omsider en nødvendighet. Tidligere var vi begge fast bestemt på å aldri støtte oljeindustrien og bidra til forurensing på denne måten, og klarte oss fint med å gå, sykle eller benytte kollektivtransport ved lengre avstander... men ettersom vi lærte mer om elektriske biler og alternative energimetoder bestemte vi oss likevel for å gå denne veien.

Løsningen vår ble å anskaffe en gammel boble fra begynnelsen av 70-tallet, som skulle pusses opp, settes i stand og deretter omgjøres til el-bil. Vi ville ha boble fordi det etter vår mening er den eneste bilen som ser litt bra ut og i tillegg er skapt ut fra mer naturlige former, samt at det er mulig å kjøpe en til en forholdsvis lav pris og deretter sette den i stand selv, noe som baserer seg litt på gjenbruk... det er også en bil man kan klare å mekke på selv om du har lite (eller i vårt tilfelle ingen) erfaring. Vi har nå arbeidet utrolig hardt ofte dag og natt siden i høst for å i det hele tatt få den på veien, og det føles helt fantastisk å endelig kunne reise rundt, for en frihet! Bobla er enda ikke elektrisk, men vi har vært og besøkt noen som har konvertert en bil til elektrisk, og det er inspirerende. Vi er fremdeles usikker på hvordan det skal gå å eu-godkjenne en selvskapt el-bil, men tror det vil åpnes opp mer for det om noen få år. Inntil videre har vi montert en smart liten dings som skal kunne redusere bensinforbruket med ca 30% :) Vi er ganske utslitte etter alt arbeidet, så føler vi trenger en pause nå før vi tar fatt på den store jobben for å gjøre bobla elektrisk. Leste at Pelle Politibil også er blitt elektrisk nå, så vi får håpe på en Lys fremtid! Visste dere at i fremtiden kommer biler til å kunne gå på så rene energiformer som vann og luft?

Vår drøm var en elektrisk boble lakkert i metallisk mosegrønn, dekorert med gullfargede snirkler og blader. Jeg tror det siste får vente, men har i alle fall tenkt å pynte den innvendig med litt eføy og noen sopper ;)
Inspirasjon:





Ja, jeg er et lite blomsterbarn. En hippiesjel. Blant mye annet ;)
Slik så i alle fall bobla ut da vi fikk tak i den forrige høst, og enda verre etter at vi hadde jobbet litt med den:
Vi har nå gjort omtrent alt på nytt, så den er nesten som ny :)

Legger ut noen bilder fra en av de første dagene vi hadde med bobla vår, 17. mai.
(Selv har jeg ikke så mye til overs for nasjonalisme, det er en illusjon som er mer basert på makt og dominanse enn på naturlige skiller i terrenget, og som ofte til og med splitter opp kulturer. Det er en forhekselse som fanger oss i atskilthet og selvopptatthet, som setter folk opp mot hverandre heller enn å innse at vi alle er del av den samme jorden. Vi burde samarbeide, bry oss om hverandre og verdsette alle de unike kulturene slik de er. Jeg er ikke for globalisering i den forstand, men for små lokale samfunn som lever i harmoni med naturen og som har sitt eget kulturelle uttrykk. Vi vil aldri kunne fortrenge våre, i mangel på et norskt ord, tribalistiske selv ;) Når vi vender tilbake til naturen og vår tilknytning til det lokale landområdet, vil vi helt naturlig ønske å beskytte det, ære og verdsette det og være nærmeste, og ikke en fiktiv nasjon og dets (om jeg våger meg til å si det) korrupte ledere ;) )

Men 17. mai er en utmerket anledning til å kle seg opp i finklærne uten å bli sett rart på, og gå vakre og uforstyrrede turer i skogen og naturen, og glede seg over de vakre områdene vi bor i. 



Og nå *trommevirvel* Bobla:



Pyntet med litt bjørkeris for anledningen




For å lese mer om prosjektet vårt, gå inn på http://el-bobla.blogspot.com/

Så nå skal vi ut på den store ferden! Vi kommer nok til å ta det i flere etapper, vi får se hvor mye den gamle bobla tåler om gangen. Ser så ufattelig mye frem til å finne landområdet som bare ligger der og venter på oss. Slikt skjer vanligvis ikke på null komma niks, men så er det lite i livet mitt som er helt vanlig heller. ;) Er i gang med pakkingen og kjører avgårde nå om noen dager. Skal se om jeg får blogget litt underveis. Nomadeliv med telt/lavvo står på planen i tidene fremover :)
Sommeren vil gå med til litt reising, samt arbeid med forskjellige økoprosjekter, kurs og European Rainbow Gathering i Finland :D

Økolandsbymøter i Zajezka, Slovakia i begynnelsen av mai

Jeg føler meg utrolig priviligert for å ha fått mulighet til en omtrent 10 dagers reise til økolandsbyen Zajezka i Slovakia for å være med på møter sammen med mennesker fra mange andre økolandsbyer og økoprosjekter i hele Europa. Det hele virket litt overveldende, men det var ingen tvil om at jeg skulle dra. :)

Det var en lang reise med både fly, tog, buss og bil... en to dagers reise. Da jeg ankom Slovakia ble jeg møtt av et utrolig grønt landskap, med en svært behagelig varm, søt duft som må ha kommet fra alle de blomstrende trærne overalt. Det var en stor kontrast til det kalde landet jeg forlot, hvor det fremdeles snødde forskjellige steder. Jeg fikk helt tårer i øynene av å se alle de grønne bladene, og det var like før jeg løp inn i skogen og glemte av tiden helt :)

 

 


(Bilder tatt gjennom togvinduet)

Det ble stadig mer kupert terreng og store løvskoger fyllte landskapet. Vi kunne se slott og ruiner på noen av de høyeste toppene. Vi kjørte forbi små lokale landsbyer og reiste stadig høyere opp i dalene i en liten og overfyllt bil.

Ankomsthallen var virkelig fin, bygget i halmballer med flotte utformede skulpturer, mønstre og mosaikk på vegger og gulv. Atmosfæren var veldig behagelig, og vi fant rommene våre etter kort tid.


Konferansesenteret


Stedet der vi bodde, halmballbygninger! <3


Utsikten fra vinduet mitt

Den første dagen brukte vi på å bli kjent og på å skape samhold i gruppen. Vi er her for å diskutere forskjellige viktige emner innenfor økolandsbybevegelsen, som spesielt omfatter utveksling av unge mennesker samt fond og pengestøtter, men det er også mye rom for andre emner som naturlig husbygging, permakultur og skogshager... noen av mine hovedinteresser. 
Det er uansett en viktig nøkkel for fremtiden, dette med å gjøre det mulig for unge mennesker fra hele verden å oppholde seg i økolandsbyer i opptil ett år. Økolandsbyen vil få hjelp til å bygges opp, og menneskene som kommer vil lære verdifull kunnskap til å kunne starte på sine egne økoprosjekter. I tillegg vil både vedkommende og den aktuelle landsbyen bli støttet økonomisk av EU eller andre organisasjoner. :)

På disse møtene var det representanter fra hele Europa, og vi hadde alle en presentasjon av vårt økoprosjekt. Jeg var den yngste deltageren, men hadde likevel mye å dele.

Det var alt i alt mye spennende de andre representantene kunne vise frem. En var i ledelsen av en økolandsby i Bulgaria som konstrueres ut fra et stort gammelt slott. Ganske imponerende og fantastisk! En annen hadde som meg kontakt med Lammas og har til og med vært med på å bygge opp Simon Dales nye hus! Han har nå en base for økoprosjekter og permakultur i Slovania, og skal bygge flere både trehus og hobbithus på landområdet allerede i år. Når jeg så alle disse flotte prosjektene fikk jeg virkelig håp for verden og for fremtiden.





Dagen etter skulle vi deles opp i grupper og utforske ulike steder i den omkringliggende økolandsbyen (og den så ut til å være temmelig stor arealmessig sett). Jeg hadde intensjonen min klar og ble "tilfeldigvis" satt i gruppe med de menneskene jeg hadde sett meg ut til å bli bedre kjent med den dagen, og vi skulle finne akkurat det stedet jeg aller helst ville besøke. For et hell! :) Våryr som jeg var, kunne jeg endelig vandre rundt barfot etter en lang og kald vinter.

Vi gikk på små skogsstier, over bekker og småelver... og der, oppe på en høyde midt i bøke- og eikeskog, med gressende rådyr og kvitrende spurver, lå det vesle eventyrhuset til Thomas. Det var bygget ut fra halmballer, og han levde der sammen med sin kone og vesle datter. Tomas jobbet med å lære bort naturlig bygging i mange år, og livnærte seg også på å selge urter. Han fortalte oss eventyr og vi hjalp ham med å bære steiner til et nytt byggeprosjekt. Tomas hadde et utrolig behagelig vesen, og stedet han har skapt er til stor inspirasjon for andre. Han dyrket sin egen mat og eide hele 5 hektar med land, selv om det mest er aldeles nydelig skog!







Halmballhuset til Tomas og familien hans, midt i en eventyrisk skog <3









Vi besøkte ellers den delen av Zajezka som kalles for Sekier. Det er senteret hvor unge mennesker som kommer til økolandsbyen bor, for å tilbringe tid, lære og for å hjelpe til ellers i landsbyen. Området bestod av en gruppe med tradisjonelle bygninger i form av et lite gårdstun, eksperimentelle dyrkingsområder og gressende geiter og hester. Alt ble drevet av de unge som bor der. :) De jobbet mye med tradisjonelle håndtverk og forskjellige prosjekter.


Sekier


Geiteskillinger <3








Hanna tørker urter.


Mosaikk av geiter på gulvet :)


Gammeldags gjeterhytte ved Sekier.


Ellers utforsket jeg mye av de omkringliggende skogene, alene eller sammen med andre. Selve naturen og skogene der hadde en utrolig behagelig atmosfære, og det var tungt å måtte forlate dem. Så mange store vakre trær, noen overgrodd med sopper og klatrevekster.
Selv om områdene lå i 800-900 meters høyde var det faktisk nesten litt for varmt for meg å være der allerede i april/mai, så jeg merket tydelig at jeg var mer tilpasset et kaldere klima enn de fleste andre representantene.





Vi hadde lange dager hver dag med møter og samtaler, og selv om vi ofte satt i en ring inne i møterommet i timesvis fikk vi også vært mye utendørs, så vi hadde en bra balanse mellom seriøse anliggender og utforsking og lek. Blant annet hadde de flere taubaner hvor vi kunne "fly" eller slenge oss over landskapet. Jeg var også en del sammen med landsbybarna, som var utrolig søte. Alle menneskene var utrolig hyggelige og engasjerte, og det føltes så godt å være blandt likesinnede og kunne diskutere alt jeg brenner for til noen som forstår og har mye erfaring. Ser frem til å møte dem igjen og samarbeide med dem i fremtiden. Det kommer også en liten artikkel om oss i Permaculture Magazine.


<3


Jeg hadde det gøy med tauline høyt over bakken :)

Det var mange hyggelige bygninger bygget av halm og leire rundtomkring. Siden jeg selv skal bygge huset mitt på den måten, finner jeg det veldig inspirerende. Her er noen flere av dem:







Den siste dagen dro hele gruppen samlet inn i skogen for å besøke et spesielt Linde- tre som var formet som en sirkel av trær... På veien dit skulle vi samle forskjellig som vi fant og lage noe til et lite avslutningsrituale. Jeg lagde til slutt en liten eike-fe med en bukett av små markblomster. Den skulle symbolisere en ny tid av harmoni med naturen, og blomstene skulle symbolisere alle de vakre og gode menneskene ;)
















Fèen min




Alle sammen :) En sirkel av mennesker i en sirkel av trær!

Mot slutten av tiden i Slovakia kom de lokale innbyggerne og holdt fest med oss, og mange spilte på forskjellige spesielle instrumenter og danset :)


Danse slovakiske barnedanser ;P

Jeg reiste tidlig på morgenen dagen etter til Wien, og ettersom jeg ikke hadde noen forventninger ble jeg faktisk positivt overrasket. Jeg kan fortelle mer om det senere, samt legge ut noen bilder!

Så jeg hadde en utrolig flott avslutning på reisen min, og sitter nå på toget på vei hjem mot mitt nye bosted... en øy utenfor Molde. Passerte akkurat Romsdalen, og det føles virkelig så riktig for meg å leve i de traktene... få steder er like storslagne og vakre. Å komme til Norge er som å reise tilbake i tid, for trærne her har enda ikke fått blader og det er snø i høydene. Men jeg føler meg utrolig heldig som får oppleve å se våren blomstre på nytt! <3 Jeg kan ikke tenke meg noe bedre.



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

, Trondheim

Et lite skogsvesen som er her for den grønne jorda og for vår fremtid på denne vakre planeten, på søken etter glemt visdom og alt det forunderlige og magiske som er her og nå. Kontakt: hvitveispike@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer


Lenker



hits