april 2013

Til minne om vår kjære pusegutt

Tårene drypper ned på tastaturet når jeg skriver dette... vår kjære pus og vår beste venn har mistet livet. Det har gått litt tid siden jeg fikk beskjeden, men har ikke klart å skrive om det før nå. Huset har føltes så tomt og jeg har visst at noe var fryktelig galt og egentlig visst at jeg ikke fikk se ham igjen, men det å innrømme det for seg selv gjør bare for vondt. Noen dager etter jeg hengte opp savnet- plakatene ringte nabobonden meg og fortalte at han hadde funnet pusen vår hardt skadet, med ødelagt kjeve og det var knapt liv i ham, så han sa seg nødt til å avlive ham. Det er en forferdelig beskjed å få... jeg klarer ikke tanken på at pusen vår har dødd alene, skadet og redd.... Vi skulle jo dele så mange fine år sammen, og han ble ikke mer enn 5 og et halvt. Helt siden vi fikk ham har vi levd avsides og flyttet mye, og hele den tiden har han vært der for oss som vår næreste venn. Han var den pusen jeg hadde ønsket meg hele livet, han var alt jeg hadde drømt om.

En gang jeg og Ruben gikk en kveldstur, møtte vi på den vakreste pusen vi noen gang hadde sett... Hun var skinnende hvit, med grønne øyne og en stor buskehale. Hun var også så sosial og kosete, og vi ble helt slått av beundring og fulgte etter henne hjem, for vi ville spørre eieren om hva slags katterase dette var. Der var det ingen hjemme, men jeg noterte navnet på postkassen og ringte ham dagen etter. Han fortalte at hun var en Tyrkisk Angora, og at han skulle gi beskjed dersom hun en eller annen gang fikk kattunger. Det viste seg at det skjedde bare et par måneder senere. Vi fikk komme og hente oss ut et lite hvitt og yndig vesen, og det var ingen tvil om hvem vi skulle velge. Han var en vilter og aktiv kattunge, og det er nesten utrolig hvor veloppdragen han etterhvert ble... han hoppet aldri opp på bord eller karmer og var en flink og renslig katt. Han var alltid utrolig sosial, fikk aldri nok av vårt selskap eller av kos... han ville nok ikke vært adskilt fra oss mer enn noen minutter hadde det latt seg gjøre. Han ble så gjerne med oss på tur, til og med ganske lange turer i skogen... og ble han sliten, fikk han sitte på skulderen, favorittstedet sitt. Helt siden vi fikk ham hoppet han oppetter skjørtet mitt med små klør til han kom seg opp på skulderen min, og der ville han sitte nesten uansett hva jeg gjorde... om jeg enn tok oppvasken eller gjorde husarbeid ;) Han brakte stor glede med alle de merkelige og snodige sovestillingene sine. Han virket alltid så klok og intelligent. Han var så modig og barsk. Det er vanskelig å innse at han ikke er med oss lengre. Han var ikke bare en katt, men en sann sjelevenn.



Vi kallte ham som oftest for Pusen, men det var mest fordi det tok tid å finne et navn. Da vi så den animerte filmen Secret of Kells, følte vi det passet så bra å kalle ham opp etter den hvite katten der, Pangur Bàn... eller bare Pangur.


Klikk her for å se hele filmsnutten, eller bare lytt til sangen :) Synes den passer fint nå.

You must go where I cannot,
Pangur Ban, Pangur Ban,
There is nothing in this life but mist,
And we are not alive,
but for a little short spell.

Jeg skrev dette innlegget i går morges, etter å ha hatt et par temmelig tøffe dager. Har ikke fått postet det før nå, fordi de fleste bildene lå på en gammel harddisk jeg måtte finne frem. Jeg vil gjerne meddele dere et lyspunkt i sorgen, for det er ikke meningen å tynge dere... Men det var viktig for meg å få skrevet ned dette, slik at jeg lettere kan komme meg videre med livet. Husker dere den skjønne hokatten i det forrige blogginnlegget mitt? Hun var hos oss for noen måneder siden. I går kveld bestemte jeg og min kjære oss for å spore henne opp, vi ville finne ut om hun kanskje kunne ha blitt med barn. Etter å ha ringt på hos mange hus, fant vi henne til slutt, og små vakre hvite kattunger kom oss i møte. Hun hadde født dem like før pusen vår døde, og de ligner så mye! Vi har blitt lovet en liten hvit prinsesse, og skal hente henne så snart hun blir gammel nok! Det gjør det hele litt lettere å bære... er ikke livet forunderlig til tross for alt?



Pusen vår som liten kattunge :)




Såå liten


En liten film av pusen som kattunge, og en boks han fant under en flytting... ;)


Nysgjerrig vesen...




Ute på tur


:'-)


Hans første vår, 4-5 mnd




Vesle engel


Familieportrett.... Vi skulle ut i skogen en vakker vårdag, 2008


<3


Vi klippet til en liten lue til ham fra en rest da jeg sydde kjole ;)


Alltid så fin når han sov...






Lukter på Ruben sin nåletovede sopp, julen 2009 ;)


Han var sååå glad i Ruben også!

gif
Pusen på vei til favorittstedet sitt, skulderen, så glad for å se meg. Dette er de siste bildene vi tok sammen... Jeg hadde lastet dem opp allerede til et eget innlegg om soppen Chaga, men nå passer det så mye bedre å poste dem her.... :/ Uansett, det er fint å ha disse bildene... Dette var så typisk ham <3 *savne*


Det aller siste bildet av oss, tatt for noen uker siden. <3 <3


Nytt liv


Hvil i fred kjæreste venn, vi vil alltid huske deg... og kanskje vil du alltid være der?

Et farvel til vinteren

Mange hjertelige takk for de gode ordene deres i forrige innlegg, det er en velsignelse å ha så mange flotte lesere! Jeg kom akkurat hjem fra en liten reise, og var høyt oppe på fjellet og tok et siste farvel med vinteren. Derfor passer det fint å gjøre det samme her på bloggen :) Jeg har vel allerede skrevet mang en gang her inne hvor mye jeg virkelig liker snø, men det kan vel likevel ikke helt sammenlignes med hvor mye jeg elsker våren. Kunne bare våren vare like lenge... men da hadde det jo ikke blitt noe som helst igjen til sommer og høst, så da måtte man gjort året dobbelt så langt eller kortet ned på vinteren? Uansett, denne vinteren har jeg vært mye ute... jeg er jo ute i naturen hver dag, og har stått opp tiiidlig i hele mørketiden for å få det meste ut av dagen. Det har virkelig vært en fin vinter med mye sol og akkurat passe med snø, er jo greit å ikke måtte grave seg ut heller.

Jeg hadde allerede lastet opp alle disse bildene... Men når jeg skriver dette, så ser jeg det ligger en god del pusebilder her... Og hjertet føles litt tungt akkurat nå, for min kjære katt har forsvunnet på en måte som aldri har skjedd før. Han er en utrolig kosete og sosial pus og har aldri vært borte mer enn 1-2 dager, og nå har han vært borte i dagevis allerede. Han er jo nesten å regne som barnet vårt, så merker det begynner å bli vanskelig å tenke på annet enn å få ham tilbake, eller hva som kan ha skjedd. Men får bare holde motet oppe, og lage "savnet"- plakater som kan henges opp i området og fortsette med mine daglige leteaksjoner. Så får vi bare sende positiv energi og håpe alt går bra. Det er jo ørner, grevlinger og kanskje også rever her... Og dessverre fant jeg rådyrfamilien som nærmest bodde i hagen min skutt og slengt utfor en skråning i går! :(


For noen måneder siden ville denne vesle prinsessen bli med pusen vår inn... Kunne bare ikke si nei til de bedårende øynene, så hun fikk komme på besøk i noen timer, grytidlig på morgenkvisten. Er de ikke søte sammen?


Vakker :)






Jeg ble nokså betatt kan man si, for en fin personlighet hun har :)


Pusen vår holder vakt ved hagen


Og er med på tur så ofte som mulig :)


En del is i år


*ta fart og skli bortover*


En februardag


Isbelagte strå


<3


Med praktisk ullkåpe fra fretex som jeg fikset litt på :)




Et stk glad vinterbarn


Soloppgang fra hagen





En liten reiseutflukt:



Fjorden vi bor i


Vel fremme i Kristiansund.... forutengrunn... neida, det var et jobboppdrag, men tror ikke det er så mye for meg å se i den byen egentlig, selv om jeg knapt har vært der ;)


Jeg ble litt inspirert av Thranduil kan man si... dessverre har ikke jeg en forhistorisk hjort.
Men rollespillkarakteren min red alltid på en elg, jeg tror hun må være alteregoet mitt *fnis*
Har flere gamle uferdige tegninger av meg og elger og hjortedyr liggende ;)





*skue utover horisonten*


Vi fant i det minste et tårn


*tommel opp for vinduene*


Og drakepynt

Så var vi vel hjemme igjen, og fikk besøk av vårt kjære vennepar, Silje og Lars Christian:



I furuskogen


På toppen ved der vi bor, fine utsikten!


Selvutløser fungerer som bare det ;) Jeg er så glad i dere alle! <3


Fra ørnenes utsiktspunkt


Solen går ned


Et lite naturvesen

Jeg har vært en god del på ski i vinter, mest bortoverski og snurreski. Da snøen kom for fullt:

På vei opp til fjellet






Glitrende nysnø


Vi fant noen riktig store furutrær like ved tregrensa... gleder meg til å vende tilbake dit når alt blir grønt


Det er jo så fint ^^


Klar for ski! Pusen tar farvel


*sukk* Meg og min kjære pus, der han liker seg best <3


I skianlegget. Flott utsikt, ikke sant? Her bodde vi forresten en gang :)


På snurreski etter stengetid, vi gikk til toppen av skianlegget :)


Mot toppen


Panoramautsikt, med over 200 fjelltopper!


Påskesol


Og en fløyelsmyk raw sjokoladekake til slutt :)


Har du hatt en fin vinter? Har du noen vinteraktiviteter du liker å holde på med?

Mørketiden

Håper dere fortsatt koser dere i snøen... det gjør i alle fall jeg, som en av få kanskje? Mens jeg skriver dette, daler små snøflak ned utenfor vinduet mitt, men ellerede i går fant jeg de første snøklokkene for i år. Så våren nærmer seg så absolutt, og selv om jeg elsker våren av hele mitt hjerte, har jeg i år en veldig tålmodig innstilling til den. Jeg har alltid gjort god nytte av snøen og koser meg i den... Men det er nok mer som ligger bak i år, og jeg tror det er en slags melankolskhet over å enda ikke ha mitt eget landområde. Omtrent hvert år i 7 år har jeg flyttet rundt omkring... hver vår har vi sådd små spirer, dyrket jorda, egen mat etter permakulturprinsipper og med inspirasjon fra skoghager. Men hvor mye tid og kjærlighet kan man legge ned i det, når man plutselig kan ende opp med å flytte fra det igjen? Det skjærer litt i hjertet. Slik som jeg bor nå er så nært til mine drømmer, men likevel så fjernt. Men det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å ta skrittene som må til i riktig retning, og kanskje er målene nærmere enn jeg tror? Til tross for at mye føles vanskelig og utfordrende, gjør jeg alltid mitt ytterste for å være positiv, holde meg inspirert og motivert, og ikke minst være uendelig takknemlig for hvor fint og vakkert livet tross alt er. Dette er spennende tider, og jeg er ikke av dem som gir opp. Snart ny vår, med nye muligheter!

Uansett, her kommer noen bilder fra hvordan jeg har klart meg gjennom mørketiden. Det har vært en kald vinter i et kaldt hus, men det har jo gått fint. Alt ble også mye mer lystbetont når solen etterhvert bestemte seg for å returnere :)


Utsikt fra stua vår en vakker vintermorgen, med utrolig gyllent lys og snø som daler ned




Når snøværet letner


Velkommen til gangen vår... vinterpyntet








Jeg kommer aldri til å slutte å spamme dere med kattebilder ;)


Jeg lagde noen raw sukkerfri soppe- pepperkaker, de ble ganske gode  :)


Litt vinterpynt


*prrrrr*


Et lite grantre som sto og frøs i en potte i utkanten av hagen, så han måtte nesten
få bli med inn. Da fikk jeg meg et lite juletre jeg også, på en ikke- voldelig måte ;)



Et hjørne i stua, med diverse usorterte julegaver på


Jeg fant denne 7- ermede lysestaken i et gammelt skap her... og pyntet et tre i hagen


Raw brownies/sjokoladepai til min kjæres fødselsdag... den var egentlig ganske mørk brun... uansett, veldig god!


Den så mer sånn ut ;)


Jeg lagde sukkerfri snickers- kuler, like gode som originalen vil jeg si ;) Kanin- skålen fikk jeg til jul <3



Soverommet vårt, vi sover i en liten dobbeltseng i det venstre hjørnet :) Litt mørke bilder, men sånn er det nå
midt på vinteren.





Oppbevarer noen smykker og slikt her...


Min kjære og pusen, når sola endelig begynte å vende tilbake der vi bor.


Liker denne lampen


Litt rart bilde kanskje, men synes det var koselig :)


Pusen varmer seg i buret sitt


Flere som er enig i meg i at denne ikke var så fin? Derfor måtte den fikses litt.


Jeg hadde en liten gammel barnebok med kjempesøte illustrasjoner i, og siden jeg ikke likte historien så klipte jeg ut alle bildene og omgjorde dem til julegaver... Bilder på begge sidene her, og litt frostglitter over gjør susen :) Her fant jeg forresten hele historien og bildene.


På stua... er så glad i det bildet.


Sånn ser det ut på sene kvelder her... og på Earth Hour ;)




Grantreet vårt... var heldig å ha akkurat ett passende tre, ellers er det mest lønnetrær her

 
Så stort er treet.  Og her er et nesnødd Mr Ekorn.


I "blåtimen"


Det er ingenting pusen min liker bedre enn å sitte på skulderen.


Hihih


En annen blogger linket til denne fascinerende nettsiden, som lar deg terapautisk tegne abstrakte bilder ;) Forsøk nr 1.


Mandalaer...


Anbefaler å prøve det ut :)


Frostrøyk over fjorden om morgenen


Når solen går ned :) Bildet er ikke redigert.


Inne i Molde hadde biblioteket pyntet med et lysende tre. Jeg raidet omhyggelig biblioteket og har prøvd å komme meg gjennom 20 flotte faglitterære bøker denne vinteren. *puh* Må innrømme jeg ikke er helt ferdig.


Sånn, da har dere blant annet sett litt mer av det nåværende hjemmet vårt... mangler vel fortsatt loftstua, kjøkkenet og alt det der, det kan jo hende de dukker opp etterhvert :) Men nå fremover blir det nok mest utendørsbilder, som er hva jeg liker best!


Har dere klart dere fint gjennom mørketiden?

, Trondheim

Et lite skogsvesen som er her for den grønne jorda og for vår fremtid på denne vakre planeten, på søken etter glemt visdom og alt det forunderlige og magiske som er her og nå. Kontakt: hvitveispike@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer


Lenker



hits