Økosamfunn

Nordisk Permakulturfestival i Hurdal Økolandsby

Nordisk Permakulturfestival fant sted i Hurdal Økolandsby 8-11 august 2013. Her var nesten 200 mennesker samlet rundt et sterkt felles engasjement innen de beste grønnne og økologiske teknikker og verktøy menneskeheten har klart å frembringe, innen alle områder av livet. Festivalen er relativt ny, og roterer mellom å finne sted i alle de nordlige landene. Dette var første gang her i Norge, og vi tok turen dit og fikk satt opp lavvoen vår ved skoggrensa. Med oss hadde vi yndige Kama Sofie. Men også mange andre kjente fjes var å finne inne på festivalområdet, gledelige gjensyn. Jeg må få takke mine permakulturvenner som klarte å stelle i stand et så vellykket arrangement på alle måter, det var virkelig imponerende, og jeg er sikker på at alle hadde noen flotte dager. Dagene var fyllt til randen av interessante foredrag og workshops, og det var ikke sjelden jeg skulle ønske jeg kunne splittet meg opp i flere personer for å kunne være med på alt. Heldigvis kan jeg nettopp det fordi jeg har en så sammensveiset kjæreste ;)

Noen av workshopene vi var med på: Ville vekster, LETS (alternative pengesystemer basert på bytting), noen forest gardening/skoghage- foredrag, 80 permagrønnsaker med Stephen Barstow, Gaian Painting, Bergen Økolandsby, Raw Food, Remineralisering, Co-creating with nature, Biodanza, 60 permakulturteknikker, og Melkesyregjæring. Jeg var temmelig godt kjent med alt fra før av, så det nyeste og mest lærerike for meg var faktisk melkesyregjæring, noe jeg har hatt lyst til å prøve en god stund. Utover alt dette var det også opptredener på kveldene, hygge rundt bålet, bading i innsjøen, raw food til alle måltider og tid til å se seg rundt og bare være litt i fred. Vi hadde også flere møter angående Natursamfunnprosjektet vårt, gøy å se at så mange er interessert i å skape nye levemodeller! :)

En tekst postet tidligere på bloggen om hva permakultur er.
Noen av mine tanker rundt permakultur og selvforsyning.


English translation:
This summer I went to the Nordic Permaculture Festival. Almost 200 people from the northern countries were gathered here, people with a strong common engagement in the best techniques for green and sustainable living in all areas of life. Every day was filled with interesting workshops and activities, and delicious raw food. It was so nice to spend time with other permaculturists and people wanting to learn! I highly recommend permaculture gatherings for everyone, they are so empowering!


Utsikt mot Hurdal Økolandsby fra det nye byggefeltet deres.


Festivalområdet


Jeg går stort sett barfot hele sommeren :) (Bilde fra Julia)


Raw food, for de som valgte det


Fine Julia




Permakulturhagen








En liten workshop


Raw food workshop


Det var varme dager


Biodanza


Siste kvelden, med opptredener


Skoghageforedrag


Natursamfunn- møte


Bålkos (Julia sitt bilde)


Uhm... se der!


Gamma begynner å bli grønn... Har jo postet bilder herfra tidligere, men ikke fra den grønne årstiden.


Meg og Kama Sofie


Inngangen


Inne


Jeg liker grønne hjem


Workshop




Verandaen til yurten


Og inne i yurten


Gjensyn med katten


Kattungene mine var også med, takk for at de fikk bo i et av halmhusene!


Leona leker med kattene


Hihih


Skjønne Kama Sofie og en veldig fornøyd Link


Utsikt fra et halmhus


Hestene i økolandsbyen




Meg og Julia på workshop


En annen yurt




Inne

 
Audun med flere hadde laget urinal og komposttoaletter tilknyttet permakulturhagen


Liten tipi, og drivhus


Squash på gang


Inne i drivhuset


Kama Sofie kom med en magisk liten gave, raw sjokolade- blader :) <3


Fine


Skyene var også fine


Avslutning


Stor sirkel av mennesker




Barna opptrer


En liten prinsesse


Og en liten tiger


Grrrr!


Ruben er alltid populær blant barna :)



Takk for en storartet festival!

Var dere der? Eller kunne dere tenke dere å ta turen ved en senere anledning?


#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig #permakultur #festival #økologisk #alternativ

Økolandsby, kattunge og østlandshøst

Jeg minnes å tidligere ha skrevet at høsten her på bloggen var over for denne gang... vel, der tok jeg feil! For noen dager siden kom jeg nemlig over disse bildene tatt etter Skottlandreisen i oktober. Da fant jeg høsten på sitt beste og mest fargerike, med blader inntakt og strålende sol. En av dagene dro vi inn til Oslo for å ha et møte angående prosjektet vårt, men hadde på forhånd noen timer på oss som vi brukte til å spise frokost i slottsparken og se oss litt rundt blant det grønne, gule og røde. Vi rakk også å dra innom Hobbiten- køen som var godt i gang ved Kolosseum, for nostalgiens skyld og kanskje møte på gamle kjente ;)

På kvelden ble vi med Audun hjem til Hurdal Økolandsby, og fikk sove i den koselige yurten hans. Det er den samme yurten vi hjalp til med å få satt opp året før, som nå er flyttet til økolandsbyen. Audun flyttet inn i den i fjor, og bor der også i vinter. Han er virkelig flink og dyktig, og lager skoghage i området rundt samt flere andre byggverk i pakt med naturen. Vi fikk også hilse på hans nye venn; en liten kattunge som plutselig hadde dukket opp, og som fikk bo med ham i yurten. Den var ufattelig søt, med sin sorte pels og gulgrønne øyne, og purret bare du så på den ;) Katter byr på så mye glede!

English translation:
Here's some pictures from last autumn while travelling for a few days in Norway, with the fall colours on it's nicest. We spent a day in Oslo for some eco meetings, then we were off to Hurdal Ecovillage, Norway's most established ecovillage, where some friends of us resides. Audun is living in the woods there, in a mongolean yurt where he has also created a forest garden and a nice wooden lavvo with turf roof. We spent the night in the yurt and it was lovely. Also homeless a kitten had come to stay with him there, it was beyond cute! <3


Slottsparken i sin høstpryd


Søt jente som matet fuglene




Fint sted å spise frokost


I skogen


Endelig et litt koselig hus


Nyydelige farger her


Fint tre


Lurer på om det er en hemmelig portal?


Vakre slyngplanter


Gult høstløv og gotisk dør


Sååå kom vi oss ut av Oslo og til økolandsbyen:

Yurten, og fin grønnkål




Inne i yurten, greit å ha nyttevekster som selskap :)


Taket, solsikke og tomater


Audun og den lille kattungen


Hiihih


Liten og lett som en fjær ;)




Finingene <3


Ååååehh! ^^


Lavvoen til Audun var mye mer ferdig denne gangen


Koselig :)


Audun og pus, i bakgrunnen er det en taubane han har laget




Lengre nede er grønnsaksåkeren til økolandsbyen




Og de andre husene


Halmhus


Vi utforsket området, og sjekket etter egnet land


Vi fant i alle fall kantareller :)






Merkelige korallsopper

Så dro vi videre, nordover og hjem!


Stoppet på en økologisk gård for å kjøpe med oss grønnkål hjem,
det var et koselig sted. Husker ikke navnet akkurat nå dessverre.


Idyllisk inngangsparti


Ikke minst fargerikt og snirklete






Lerketrær i sterk kontrast


En andedam


En lang vei hjem, vi sover enten i bilen eller camper ute :)



Det var den siste reisen vår i fjor faktisk, men det bærer alltids snart nok ut på ferd igjen!


Vet dere alle lengter etter vår nå, men håper det gikk greit med litt høstmimring for det ;)

Nature Sanctuary

For å oppholde seg i Findhorn  må man være en del av et opplegg, i alle fall en del av tiden. Drar du dit for første gang vil jeg anbefale Ecovillage Experience Week, det er en fin innføring i hvordan det hele fungerer. Jeg var med på "Co-creating with Nature and the Subtle Worlds" fordi det var det som passet meg best for denne gang. 

Litt om opplegget:

"You are invited to revision the way you relate to yourself, to the sacred, to nature, to the subtle worlds and to the earth. Learn to connect and engage with the 'second ecology' of our world.

We live in times of profound transition and transformation. If we are to shape a hopeful and holistic future, we need a radical revisioning of who we are and how to craft our relationships with the world around us. We need another way of relating to ourselves, to the sacred, to nature, to the subtle worlds, and to the earth. We need a worldview that is collaborative and which honours and engages our unique individuality and contribution, as well as that of the whole earth community, human and non-human, physical and non-physical.

In this programme we explore the unique incarnational intelligence that is rooted in our soul and embodied sacredness, explore our relationship to the subtle worlds and bring our inner resources of spirit and caring to contribute to issues in our world. You will develop your awareness of, and relationships with, this 'second ecology' in a way that creates new possibilities for a sustainable and graceful future."


Livet mitt handler nettopp om mye av dette, så jeg tenkte det ville være en god idè å havne blant likesinnede for en tid, da jeg frem til nå har følt meg ganske alene ;) Jeg var fryktelig spent og tenkte at dette var litt av en skummel utfordring å si ja til. Jeg endte opp som yngst i gruppen... men begynner vel å bli vant til at de fleste på min alder ikke har helt samme interesser ;) Uansett ble jeg tatt godt vare på og likte virkelig tiden jeg tilbrakte blant disse menneskene. Det ble en ganske intens tid og jeg endte opp med å legge meg merkelig tidlig hver kveld, ganske så utslitt. Det blir veldig personlig for meg å utdype mye om disse dagene, samtidig ønsker jeg å vise et åpent hjerte. Vi lærte mye om å stå i vårt eget lys, åpne oss opp, høyne sensitiviteten, finne veien til det hellige gjennom oss selv og være til stede gjennom meditasjon. Vi kommuniserte med trær og planter, jobbet noen dager ute i hagene, hadde egen dag dedikert til the Sidhe (det keltiske alvefolket), delte erfaringer og visjoner for fremtiden.

Dorothy MacLean er en av grunnleggerne av Findhorn, hun lever enda, og jeg var så heldig å få møte henne. I mai 1963 fikk hun følgende beskjed: "One of the jobs for you as My free child is to feel into the Nature forces, such as the wind. Feel its essence and purpose, and be positive and harmonize with that essence. It will not be as difficult as you imagine because the beings of these forces will be glad to feel a friendly power.... All forces are part of My life. All is one life. Play your part in making life One again, with My help." Hun sa at sensitivitet innenfor disse områdene var et naturlig utkomme av å være sentrert i ens indre guddommelighet, og at det er veien å gå heller enn ren nysgjerrighet eller personlig gavn og annerkjennelse.

Utdrag fra Dorothy MacLean: Redd planeten

"Det er en annen enda mer virkningsfull måte å hjelpe jorden. Vi er det området av jorden som er bevisst, vi er den delen av livet her som er mest i stand til å elske. Og kjærlighet er den sterkeste kraften som finnes. Fra kjærlighet kommer intelligens og lys. Kjærlighet er vår kjerne, og vi kan bokstavelig redde jorden ved bli mer kjærlighetsfulle og velge å elske vår verden og oss selv. En person som virkelig elsker kan forandre ethvert menneske på en dramatisk måte.

Dette kan høres overdrevent ut, særlig fordi det er i de enkle hverdagslige forholdene at vi lærer å elske. Er det noen vi hater eller forakter? Har vi sterke meninger om andre, kritiserer vi, dømmer vi andre for deres handlinger? Handler vi urettferdig og uærlig? I så tilfellet er vi ikke kjærlige, og i vår mangel på kjærlighet bidrar vi isteden til jordens ubalanse. Vi testes i de små forholdene, det er i de enkle tingene at vi lærer å være av verdi for helheten. Er vi glad i oss selv? Inntil vi ikke er det, hjelper vi ikke jorden fullt ut.

Selvsagt kan vi også hjelpe jorden ved å velge å leve mindre belastende, velge miljøvennlige produkter og resirkulere ressurser. Dette er også viktig.

Degraderingen av planeten er forårsaket av oss mennesker. Vi er den arten som har forandret vårt miljø så drastisk, og vi er den arten som kan forandre våre handlemåter og bygge den opp igjen. Det guddommelige og naturens skjulte krefter hjelper alltid til, men vi er dem som handler og får ting til å skje på det materielle plan. Det er opp til oss og vår frie vilje, ingen blander seg opp i våre valg. Vi kan forandre oss, og forurensingen forteller oss tydelig at vi må det hvis vi ikke skal utslette oss selv. Med vår frihet til å velge, kan vi velge å elske. Et slikt valg utvider oss ubegrenset, samtidig som det er den eneste måten å redde Jorden på.

Vår grådighet og våre forestillinger om verdien og virkeligheten av den materielle verden, og vårt valg til å bagatellisere eller overse verdien av den åndelige verden, har brakt i oss i dette uføret. Vi har lært oss stor kontroll over den materielle verden, og når vi ofrer den kunnskapen til å tjene den kjærligheten som er inne i oss, kan vi med sikkerhet redde jorden."


Nature Sanctuary befinner seg i et lite skogholt i Findhorn, og er mesterlig skapt av innbyggerne der. Det er virkelig en helt magisk plass som er som en drøm å oppleve. I løpet av tiden min i Findhorn dro jeg dit så ofte jeg kunne.


Barn som leker i solnedgangen


Bilde fra min siste dag i Findhorn


Jeg og min kjære <3 Vi skal jo bygge oss et minst like magisk hus ;)


Gotisk dør skal vi jo også ha :)


Velkommen inn!





Inne


Vakkert mandala av utskårne steinheller :)




*slå seg ned*


Tegninger av devaene/naturåndene på stedet, disse fant jeg på veggen i keramikkverkstedet :) Men synes de passet inn her.


Et stort bilde som jeg likte godt, den gamle mannen er en av oppstarterne av Findhorn, som kunne se og snakke med naturen og vesnene der. I midten sitter en klok alvekonge ;) Anbefaler boken hans The Gentleman and the Faun. Og igjen; The Findhorn Garden Story!


Ruben mangler bare Gandalf- pipa si ;)


Hus og koselig hage


Føler du det er viktig at mennesker utvikler et dypere forhold til naturen?
Er du villig til å gå ut av komfortsonen og utfordre egen virkelighetsforståelse?



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig #spiritualitet #alternativt

Findhorn økolandsby i Skottland

Etter en reise gjennom the Highlands var vi endelig fremme i økolandsbyen Findhorn. Først og fremst må jeg nesten fortelle litt om dette stedet. Som mange vet er det jeg ånder og lever for relatert til økosamfunn og en naturnær livsstil og jeg har til nå besøkt og lært om en rekke forskjellige steder, noen av dem har jeg skrevet om her på bloggen tidligere.

En økolandsby er i simpleste definisjon en landsby som er økologisk, men sikter ofte til å være et selvstendig samfunn som prøver å støtte opp et sunt og bærekraftig levesett med tanke på miljøet. Et vanlig mål for mange økolansbyer er å bli grunnleggende selvforsynt med tanke på ting som energi, mat og velvære. Slik sett prøver de ofte å skape en samfunnsmodell og et levesett som vil gi løsninger på verdens økonomiske, miljømessige og helsemessige problemer.

Findhorn er et av verdens mest kjente økosamfunn, det er nok både fordi det er et av de aller første initiativene og et ganske spesielt sted. Det hele startet for 50 år siden i 1962 da 3 voksne mennesker slo seg ned i en liten campingvogn på nordkysten av Skottland. For å gjøre en lang historie kort, så gjorde disse folkene til tross for sin jordnærhet ganske spesielle ting. Èn kunne snakke direkte med Gud, hun andre kunne kommunisere med plantenes engler/ånder eller Devaer som hun kalte dem, mens han tredje var dyktig til å få ting gjort og følge intuisjonen. Sammen klarte disse tre å dyrke en svært oppsiktsvekkende hage ute på sanddynene hvor det ellers bare vokste buskas, og de produserte kjempestore grønnsaker som folk reiste langveisfra for å beskue. Hele historien er nedskrevet i en veldig inspirerende bok kallt "The Findhorn Garden Story", som virkelig er anbefalt lesing! Det vil helt sikkert gi deg nye perspektiver og innsikter.

Siden har alt bare vokst, til å bli et relativt stort område som omfatter over 150 beboere og tilsammen 600 i hele området. Øko-aspektene er noe de har blitt mer bevisst på underveis med et stadig mer bærekraftig fokus. Findhorn har det laveste målte økologiske fotavtrykket i den vestlige industrialiserte verden. Innbyggerne har rundt 50% av det økologiske fotavtrykket til en gjennomsnittlig brite. Alt vann og avløp renses lokalt og effektivt i deres eget rensesystem, The Living Machine, og det meste av maten er selvdyrket, lokal og økologisk med et hovedsaklig vegetarisk kosthold. Økolandsbyen har fornybar energi i form av egne vindmøller og solcellepaneler som sørger for at det produseres mer energi enn det brukes. 

En stor andel av husene er bygget etter økologiske og miljøvennlige prinsipper, og hittil finnes over 70 unike økohus der, mange kunstverdig bygget. De har eget pengesystem og byttesystem for en sikker verdiskapning og slik at ressursene holder seg i lokalsamfunnet, det gjør det også sikrere i tilfelle økonomiske krisetider. De fleste innbyggerne jobber i tilknytning til området, dedikert til å skape en bedre verden. De har mange kreative verksteder for kunst, håndtverk og musikk, samt at de er involvert i meningfullt arbeid som å gjenplante de vakre skotske skogene. Først og fremst så er de nok et senter for læring, utvikling og inspirasjon innenfor blant annet selvutvikling, kunst, økologi og bærekraft. Svært mange mennesker finner veien dit hvert år og lar seg imponere over dette spesielle, vakre og sjelfulle stedet skapt gjennom hardt arbeid og dedikasjon oppgjennom årene.


English Translation: Last autumn I went for a stay in Findhorn Ecovillage in Scotland. For 7 years I had been wanting to get there, so it was about time, allthough no need to hurry. Long have I felt the call to find new, more fullfilling, joyful and sustainable ways to live on this planet both for myself and for fellow human beings. Ecovillages are the closest thing so far to my visions for the future, and it's popularity is growing around the world as we speak. Findhorn is one of the first established ecovillages with the most incredible history I've heard so far, lots can be said about this, but I recommend you do some research yourself or read the amazing book "the Findhorn Garden Story". For me it was one of the projects around the world I just had to see with my own eyes, I've until now visited quite a few and still there's some places which will bring parts to what I'm seaking answers to. What's impressive about Findhorn is that it has the lowest ecological footprint measured in the western industrialised world, and it's got all the package with ecological housing, renewable energy, waste water treatment, organically grown food and a thriving community with creativity, self devolpment, workshops, love and respect for nature and each other.


Dette er inngangsporten til den opprinnelige hagen, fin ikke sant?


Bilde fra hagen der det hele begynte, der det tidligere kun var forblåste sanddyner. 


I begynnelsen bodde det tre voksne mennesker i den blå campingvognen


Se for dere det, at all vegetasjon som vises på disse bildene bare er sand og noen spredte karrige tornete busker!


Velkomstsenteret, flere deler av kurset var i den øverste etasjen der.


*hilse på de vakre plantene*


Nature Sanctuary! Favorittstedet mitt. Eget innlegg om det kommer snart.


Steinhus, jeg bodde i nabohuset


Hus av tre, med solcellepaneler


Åttekantet hus


Rekkehus


Noen nye hus med leiligheter som bygges opp


Et halmhus




Hus med drivhus, og en jordkjeller?


Hage


Baksiden av Universal Hall


Universal Hall... fine bygget


Mosaikk på mange av veiene


Inne


Døren




Englebarn; Inger Line, en bekjent som ville bli med på reisen, og Ruben


*kaste gyllent løv*






Reisefølget mitt, Paula, Ruben og Inger Line


Liten dam i en frodig hage


Stående stein og Universal Hall


Dette er Findhorn Foundation sitt bilde, men har alltid syntes det var så vakkert der i skumringen!


Fra en av mange kveldsturer



En dag vandret jeg ut til havet, så langt jeg kunne komme, gjennom en labyrint av buskas ;) En kjempefin tur! Stoore bølger slo mot meg, vinden suste og havet sang.


En vandring rundt i økolandsbyen...


 Det er flere som bygger husene sine selv


Dette huset het The Shire. Jeg fant også hus ved navn Middle Earth, Lothlorien og Rivendell 8)


Noen bilder av interiør i fellesbygninger. "Please respect the plants and their Space"


Glass- føniks


Oppetter trappene


En søyle i spisesalen, og et glassmaleri i et av meditasjonsrommene


Inne i butikken deres... Må også nevne at de også har en egen bruktbutikk der man kan ta med seg det man trenger, og kanskje levere noe om man vil!


Treskulptur


Fuschia og liljer rundt en inngang


Port


Fristende epler


En jordgamme


Et byggverk i skogen under oppføring, ser lovende ut


Fluesopper!




Blomster og urter



Dette er de berømte runde husene bygget av gamle Whiskey- tønner! :) Chrisante som jeg kjenner fra
før og som lenge har bodd i Findhorn viste meg rundt i økolandsbyen.



Koselig


Drivhus/vinterhage som binder to hus sammen








Hage som tilhører et av tønne- husene








Vakre roser!


The Living Machine, system som renser all kloakken og gråvannet deres, når det kommer ut på andre siden er vannet helt rent!


Følte med det samme for å legge ved et bilde av hvordan det så ut på området før, veldig nakent og hovedsaklig sand over alt


De dyrker mye mat nå, både utendørs og innendørs


Dam ved grønnsaksåkrene


Sigøynervogn :)


En filmsnutt fra den interessante serien Living in the future som her handler om Findhorn.



Findhorn har også et hotell/slott et lite stykke unna landsbyen som grenser mot en virkelig eventyrskog, som kommer i et innlegg for seg selv. Jeg skal også skrive mer om hva jeg gjorde i Findhorn utover å lære om strukturen og det bærekraftige. For dere som er interessert har jeg mange tidligere blogginnlegg om forskjellige økolandsbyer jeg har besøkt også, både i Norge og eller i Europa. Ta også gjerne en titt på vårt eget økoprosjekt, Natursamfunn!


Kunne du tenke deg å leve i en økolandsby, eller synes du det virker interessant?
Kunne du tenke deg å besøke Findhorn selv?



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig #findhorn

Naturhuset ~ Cob- byggekurs i Nordland!

Jeg og min kjære begynte å drømme om vårt eget cob- hus våren 2005, så gleden var stor da vi nå i år fikk muligheten til å reise til Nord- Norge for å delta på cob- byggekurs! Nå er det sikkert mange som aldri har hørt om en slik type hus, for det er ikke så veldig utbredt enda, men det er virkelig verdt å ta en titt på. For vakrere, mer naturlige eller kreative hus finner man ikke ;) 

Jeg har skrevet litt om husbygging tidligere her på bloggen. Jeg har hittil vært med på å bygge to halmhus i forbindelse med kurs, og har planer om flere for ytterligere erfaring. Snart er vi klar til å sette i gang med vårt eget i Natursamfunnet! Det skal bli et halmhus, men vi kommer også til å benytte elementer av cob.

Mitt drømmehus - Kreativt, estetisk og naturlig

Mitt drømmehus del 2 - Inspirerende Interiør

Cob er vanligvis en blanding mellom jord, sand, leire og halm/strå. Mikser man dette får man en fast masse som minner litt om keramikk- leire, bare mye sterkere. Men den byr på mange av de samme kunstneriske mulighetene når det kommer til utforming. Cob-hus er velegnet for allergikere og andre som reagerer sensitivt på kunstige materialer eller som verdsetter et sunt innemiljø. 

"I England finnes hele landsbyer med Cob- hus. Norges mest fornemme jordhus - Skinnarbøl hovedgård ved Kongssvinger er bygget rundt 1860 med denne metoden."

Jeg skal fortelle mer om selve byggeteknikken under bildebeskrivelsene. Det finnes mange gode bøker om naturlig husbygging, og vi har en del av dem hjemme. The Art of Natural Building av Joseph F. Kennedy, The Hand- sculpted House av Ianto Evans og The Natural House av Daniel Chiras.

Jeg anser det som en stor fordel å kunne bygge huset sitt selv, det gir en enorm frihet og jeg tror på det frie og selvstendige mennesket. Og på å slippe å ta opp mange millioner i lån. Og på å ha kreative og eventyriske hus som i tillegg er naturlige. Slike hus bygges i stor grad i sammenheng med kurs og dugnad, og fordelen er at hvem som helst kan være med, også barna. Det er stor pågang på å lære å bygge slike hus nå, så det er store muligheter for at folk strømmer til om man har et interessant husbyggingsprosjekt på gang. 

Et hus bygget av halm eller cob har ofte en bærende konstruksjon av tre, og her i Norge er det viktig å ha et bra tak med overheng samt en god grunnmur for å beskytte mot vær og vind. Veggene beskyttes i tillegg med leirepuss i ønsket farge. Litt andre prinsipper er gjeldende for Naturhuset, da det er dekket av en stooor glassdom som også fungerer som et drivhus. Det blir et kretsløpssystem der vann og kloakk renses og sirkuleres, og hvor ideen er at solvarmen vil gjøre temperaturen der inne mer som middelhavsklima. Man vil dermed kunne dyrke mat der inne mer eller mindre året rundt. Jeg leste først om dette for en del år siden der noen svensker hadde bygget seg et laftet hus inne i et drivhus.

Familien Hjertefølger kjente jeg over nett fra før av, da vi har mye til felles når det kommer til drømmer og visjoner for fremtiden og det livet vi tror på, og er alle veldig glad i en svært inspirerende bokserie som heter Ringing Cedars skrevet av Vladimir Megrè, eller Anastasia- bøkene som mange kaller dem. Disse bøkene kommer jeg til å skrive mer om senere :) Hjertefølgerne er noen fantastiske mennesker som vet å gjøre drømmene sine virkelige. Oppe på den vakre Sandhornøya lever de sammen med flere andre familier med lignende drømmer og de er alle sammen magiske og kraftfulle ;) Jeg følte meg i alle fall veldig hjemme sammen med dem! Og er kjempetakknemlig for den tiden jeg fikk mulighet til å være der oppe, og hjelpe til med å realisere deres (og mine) drømmer. 

Les mer her:
Prosjektet sin blogg, veldig spennende å følge med på: www.naturhuset.blogg.no 
Vi kom på tv2-nyhetene under byggeprosessen, videoen ser ikke ut til å  være tilgjengelig lenger, men artikkelen står der.
NRK: Bygger miljøvennlig drømmehus
Avisen i Nordland: Dette er et hus

English translation: This summer we have done a natural building course in the technique of cob building, which is not yet as widespread in Norway, even though I have been dreaming about such a house for 7 or 8 years already. So far I've been working mostly with straw bale building, but as I'm always looking for new ways to improve my skills, this was a natural step to take. I have some very like minded friends up in the far north, which are currently building a new home which consists of a cob house inside a huge glass dome green house. The idea is to create a self sustaining system inside the house, and that it will have more temperate climate so that food can be grown approximately all year round. We had a lot of fun during our weeks up in the north, while parttaking in the building process!

Det er litt mange bilder, men jeg har faktisk prøvd å være selektiv:

Grønnsakshage er ferd med å lages utenfor domen. Space of Love er et begrep hentet fra Anastasia- bøkene, for hvordan å skape mange små velfungerende og lykkelige "paradishager" for små samfunn av familier.


Bilde av hvordan byggetomta og domen så ut før vi begynte. Det er nå satt i glass i domen.






En tegning av hvordan Naturhuset tenkes å bli som ferdig, laget av Arthur Airin


Så var kurset i gang! Trinn 1: Miks riktig mengde leire og diverse sandtyper, + litt vann. Hva som er den beste blandingen avhenger av leire- og sandtyper på området der du bor.


Trinn 2: Bland det samme med føttene, her trengs omstendig tråkking ;)


Den kjempeflinke byggelæreren vår, Bjarne Wickstrøm fra Danmark. Klikk på link for å se interessant video.


Trinn 3: Bland sand- og leiremassen ved å vende hele "deigen" ved hjelp av presenningen


Trinn 4: Miks inn halm og fortsett å blande til konsistensen er god nok til å forme faste og fine "brød".


Trinn 5: Forming av byggeklosser, eller cob- "brød" som vi begynte å kalle dem.


Min bare fot, klar til å sette i gang. Litt kaldt var det å hoppe i det, men den første blandingen er verst. Så får man varmen i seg og kan fortsette i timesvis!


Jeg liiiker det. Elsker leireaktig konsistens :D


Frode, viking som er involvert i økolandsbyprosjektet i Lofoten, og Arthur Airin, som bor i Russland i Anastasia- økolandsby og er superflink kunstner! To flotte karer ^^


Fordelen med cob er at hele familien kan være med


Muren tar form


Trinn nr....7? Etter å ha begynte å stable byggeklossene, "syr" man dem sammen ved hjelp av tomlene eller trepinner slik at det hele henger godt sammen. Når man har kommet et stykke oppetter veggen, lager man også små fordypninger i strukturen slik at den tørker raskere, og at leirepussen kommer til å henge bedre fast.




Jeg blir lykkelig av å gjøre slikt fysisk arbeid, og være i kontakt med jorden ^^ 


Gjorde mitt beste i å cobbe så mye som mulig hver dag


Frode som mikser leireblanding


Frode som siler sand




De holder på mye med hester der oppe, natural horsemanship


Alle de fine øko- familiene har fått en stor gjeng med nydelige alve- barn ;) 


Ingrid Marie (som leder Naturhus- prosjektet sammen med mannen sin Benjamin) viser oss rundt i området


Og foreslår for eksempel at vi kan flytte inn her


Eller her... :)




Ruben og Adele


Vakre Adele og en fin pus


Alve- Ariel :)


Fortryllende musikk lokket oss midt inn i en lysning i skogen hvor denne alvepiken spillte 


Stemingsfullt :)


De hadde også såå mange nydelige kattunger


En raw eplekake jeg lagde


Hihi


Adele og tre kattunger


En liten naturalv fra meg til ungene, som jeg fikset så fort jeg kunne siste dagen


Litt tydeligere bilde


I hagen til Christel:

De har også fått seg en urtespiral!




Fargerike lupiner






Kanin


Morsk hane ;)


Begynnelsen på en skogshage?


Dome- drivhus!






Mange forskjellige grønnsaker!


Solen gikk da ned her i nord også


Før man legger seg etter en lang dags arbeid



Mellom alt regnet, var regnbuer


Bærebjelkene på plass!


Kurvede vegger er sterkere og vakrere


Barna var så flinke, sto opp tidlig og ble med oss for å bygge mange morgener


Veggen begynner å reise seg


Når det er dagevis med regn og kald vind, gjør det godt å holde hendene i varmt vann


Hvilepause




Her hentet vi sand


I en annen av sandhaugene lagde barna, Ruben og jeg en hule




 Utsikt mot tomta fra sjøen


De har så vakre hvite strender her oppe i nord! Og klart vann :)










Tror dette var en havørn




Utsikt fra domen


Hjertefølgerne får stadig flere besøkende til det spennende prosjektet ;)


Finpussing av vegger


Vi lærer om leireblandinger for overflatebehandling og leirepuss


Inger Line


Mini-cobing på gang!


Se så flinke de er! Et lite tre-etasjers alvehus :) Med tre.




Soppehus på gang


Det vakre fjellet man kan se fra domen


Litt gøy må man ha innimellom


Weee!







Siste dagen på byggekurset ble vi endelig velsignet med sol og varme ;)




Sandhornet




Det er et revehi like i nærheten av domen, så denne reveungen var å se av og til :) Aww ^^





Kunne du tenke deg et cob- hus eller et annet naturlig hus? 
Kunne du tenke deg å bygge selv? 
 
 

#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig #naturhuset

Solemstunet

Nå i vinter fikk vi endelig tatt turen til Solemstunet, som er et lite øko-tun og retreatsted idyllisk plassert i naturen med utsikt over Trondheimsfjorden. Vi dro dit et par dager for å meddele planer og lære hverandre bedre å kjenne, for vi har mange samtstemte ideer og drømmer som nå skal realiseres. Per- Arne og Bima som driver stedet er noen utrolig flotte, hyggelige og gode vesener, og det er fint å se hvordan deres arbeidsomhet og flid manifesterer seg i det fysiske. Det har blitt bygget opp flere økologiske bygninger oppe på en høyde hvor skogen tidligere hadde blåst ned, og disse bygningene er ganske kreative og solide, med en energi som er ganske så behagelige å være i. Atmosfæren er virkelig fredfull der oppe, og jeg ser frem til å se stedet i sin grønne sommerdrakt ved en senere anledning. Det finnes både grønnsakshage, dam, verksteder og egenprodusert energi her, og det arrangeres flere bra kurs og opplegg. Det som er virkelig spennende er de fremtidige planene for stedet, som innebærer enda flere interessante byggematerialer som halmballer og cob, virkelig organiske og estetiske hus... Som et halvmåneformet meditasjonshus og flere boenheter med små hager og et lykkelig fellesskap. Så her kommer det så absolutt til å skje mye spennende fremover! Vi kommer nok snart tilbake for å følge med på prosessen og møte disse flotte folkene igjen :)

Translation: This winter we went for a visit to some very nice and wonderful people having built this kind of eco community and retreat- place in the norwegian forests, with a great view of the fiord and mountains. The last years we have visited lots of interesting eco projects both in our country and others, and it's all so exciting. We need green harbors like this everywhere! This place was built by lots of hard work, patience and endurance, and the energy in it was very peaceful and relaxing. We are looking forward to coming back, and our future possibilty for cooperation :)


Hovedhuset. Ja, det har et tåårn :)



 
Laftet hytte


Islandsgenser måtte man ha ;) Ruben og Per-Arne 








Vinterhagen, og baksiden av huset bekledd med kopperplater


Inne i tårnet, vi måtte bare klatre opp dit! Elsker tårn i alle mulige varianter ;)






God utsikt her oppe :)

 
Strikkesokker må til, dette er de varmeste strømpene mine :)




Hihih

 


Vakker pus, ikke sant? :) *smelte* Også så fotogen da!

 


Spisebordet på kveldstid... godt og lunt med saueskinnfeller

 


Meditasjonshjørnet :)


Solen gikk enda ned tiiidlig om dagene her... men vakkert var det!








Oss med skaperen av stedet selv :)

 
Ååh, månemagi :) Vi gikk tur med vår nye venn Deva.

Likte dere stedet?
Vet dere om noen flere økosteder her til lands som er verdt et besøk? Eller litt spesielle hus? Eller noen folk som gjør noe virkelig bra for Jorden?
 


#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

Ett år siden Damanhur!

Nå er det utrolig nok et år siden jeg tilbrakte våren i den fascinerende økolandsbyen Damanhur i Italia. Det var en helt spesiell og minnerik tid for meg, for ikke å nevne lærerik! Kommer nok til å bære med meg en del av det som skjedde der resten av livet. Kom til å tenke på at jeg i ettertid fikk noen bilder fra den siste tiden der, som ble tatt med lånt kamera siden mitt eget ikke virket. Da kan dere se litt mer av det siste området vi bodde i, litt lengre inne i skogen. Det var et gjestehus, med en hage omkranset av løvskog. Like ved var det et slags utendørs tempelområde som bare dem som bor der hadde tilgang til, det så virkelig nydelig ut, med sine stående steiner, steinsirkler, spiraler, altere og vakre trær. Nesten som Avalon, eller noe annet litt gammelt og magisk... med duft av hvite vårblomster og noen få blinkende ildfluer her og der, når jeg tittet over til dem. Hadde vært så fint om vi mennesker kunne skapt noen flere slike fortryllende steder :)

Link til tidligere innlegg:

Vårglede i Italia og Damanhur!

I Damanhur og the Temples og Humankind

Den hellige skogen og landsbyen i trærne

Den siste tiden i Damanhur

Translation: It's already been one year since I spent the spring-time in the Ecovillage of Damanhur, a spiritual eco community at the feet of the Italian alps, with around 1000 diverse inhabitants. The place is especially known for it's amazing underground temples carved out with bare hands for years and years. Over the temples there are a sacred forest, and an entire tree house village, where plants sing. There is also many outdoor temples and small sanctuaries, standing stones and spirals, so much art to find all around. They are trying to live sustainable, growing their food and developing environmental technologies. They are doing some quite interesting things to say the least. 


Landsbyen i trærne




Meg og Leona :)






Forelsket meg litt i Wisteria-plantene da jeg var der nede :)


Spiral- bed. Kommer nok opp noen små nyttevekster der etterhvert kan jeg tenke meg.


<3

 
Vi fant et tre med blomster som luktet helt fantastisk. Vi fant ut at vi kunne spise dem også, kjempegodt :D


Oss og Christina fra Spania, som vi ble litt kjent med. Kjempesøt og koselig ^^


En av mange stående steiner i Damanhur


Grønnsaksåkre og drivhus


Ja, vi hadde mange alper rundt oss!


*titte ned på det vakre tempelområdet*








Meg og Leona igjen ^^

 
Spiral og tre


Håper alle mine kjære lesere har en vakker og forfriskende vårtid! :)

Flere enn meg som skulle ønske samfunnet var litt mer eventyrlig, magisk og grønt?
 


#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig #damanhur

Den store Landområdejakten!

Har du noen gang opplevd at du ikke trenger å dra så mye lengre enn utenfor inngangsdøren for å finne noe eksotisk, forunderlig, vakkert og spennende? Velkommen til livet mitt ;) Jeg føler meg ofte så velsignet over å få være en del av alt dette fine og eventyrlige... mange har spurt hvordan jeg finner alle disse stedene, og jeg svarer at... det er de som finner meg. Det er ingen ende for hva som åpenbarer seg for øyne som ser. 

I år som i fjor har vi fortsatt den store episke jakten etter landområde. Det er en reise og en quest som pågår høst, vinter, vår og sommer, med det formål å finne et grønt, frodig, vakkert, egnet område å kalle "hjem". Ikke bare for oss to, men som grobunn til et helt lite økosamfunn... et Natursamfunn. Et utrolig omfattende arbeid som innebærer dagevis med forarbeid med studering av kart, planlegging, statistikk, geografi og utregning. Så bærer det ut på reise, i de lengste periodene i "sigøynerlivbilen" vår... som vi har bygget en seng i og gjort det litt hjemmekoselig med snev av lilla, gull, blomster og drømmefangere. Det er der vi har bodd fra og til i år... ute på landeveiene ;) Og hver natt har vi sovet omgitt av trær og busker, med måltider i frisk luft med rundt bord, fløyelsduk og campingstoler. Det høres kanskje idyllisk ut, og det er sant, man føler seg ganske vill, fri og eventyrisk... særlig når solen skinner, håret blafrer i vinden og perfekt passende filmmusikk strømmer ut fra høytalerne! I realiteten regnet det imidlertid stort sett hele tiden, og vi som hadde pådratt oss influensa like før reisen ble på et vis aldri friske... kanskje fordi vi aldri egentlig følte oss helt tørre. Ting blir sjelden som man tror, og det er helt greit, man lærer å flyte med situasjonen :) Uansett så har reisen vært utrolig spennende og begivenhetsrik. 

Sommerens ferd brakte oss nedover hele vestlandet, inne i alle krinker og kroker, innerst i alle små og store daler, merkelige gjemte steder, grønne kystregnskoger og under alskens mest forrevne fjell dekket med tåkedis. Ganske tydelig på jakt etter litt glemte, folketomme steder. Jeg har lenge vært fascinert av "der ingen skulle tru at nokon kunne bu", og innbiller meg selv å ha sett mange av de stedene ;) Noe av arbeidet vårt innebærer å ta bilder og beskrivende notater, og å i ettertid sette dette sammen til noe forståelig og brukbart, som i en kartbase... noe jeg skal spare dere for akkurat nå, men jeg tenkte å dele noen smakebiter fra del 1 av landområdejakten, som viser ganske forskjellige deler av Møre og Romsdal sørover mot Sogn og Fjordane og bærer preg av regntunge, men grønne sommerdager. Beklageligvis var det så skyet at man ikke kan se hva som virkelig er spesielt med disse landskapene... nemlig de høye spisse fjellene, som gjerne er 2-3 ganger høyere enn hva som synes på bildene! Men kanskje jeg kan vise dere en annen gang ;)
 


Endelig på vei!




Stående steiner




Et av stedene vi var på visning på




Grønne, fine dalene




Erdalen, hvor vi besøkte noen økovenner... i denne dalen er det plass og rom for flere ;)









Vi nærmet oss havet en stund, med mer avrundede og værbitte fjell...




Gammelt langhus







Interessant dal ved fjorden, som hadde en dyp kløft i midten


Jeg liker meg innerst i daler


Solen går ned, på tide å finne seg et tilholdssted for natten...


Så det var enda litt mer om årets utfarter... og mer kommer, som vanlig ;)

Hva slags landskap ville du helst levd i?
 

Den siste tiden i Damanhur

30 april 2011

Tiden min i Damanhur går mot slutten. De siste dagene har jeg holdt på å bygge et halmballhus, noe jeg trives veldig godt med, siden jeg trenger den øvelsen jeg kan få til jeg får bygget mitt eget hus. Herlig å smøre hendene inn i myk leire igjen og gjøre fysisk arbeid. Jeg har også jobbet litt i hagen her :) Så denne uken skjer det mye praktisk. Vi har også besøkt forskjellige steder som tilhører Damanhur, blant annet gården deres og flere  av husene, som et halvmåneformet økohus som produserer mer energi enn det bruker. De siste dagene har vi lært mye om jord, planter, økologi, energi, arkitektur og design, og har også besøkt andre praktiske eksempler. 

I løpet av den siste tiden lærte vi også enda mer om temaer vi hadde hatt tidligere, som økonomi og fundraising, viktigheten av lokal mat, helse og helbredelse, lokal og global påvirkning og samarbeid. Jeg og Ruben hadde også presentasjon av prosjektet vårt for gruppen vår og Damanhurerne, om Natursamfunnet, økoprosjektet vårt. Noe som for oss var ganske spennende, ettersom det er den første gangen vi virkelig har vist frem hva vi har jobbet med de siste årene til andre... og det gikk veldig bra :)  Jeg vil også meddele dere at prosjektet snart er klart til å se dagens lys og deles mer med andre, for når vi kommer tilbake til Norge kommer vi til å jobbe intensivt i en periode så vi kan lansere nettsiden! Spennende, ikke sant?

Noen bilder tatt i det siste... som jeg nevnte tidligere så har jeg ikke hatt kamera de siste ukene, så ikke alle bildene er mine, men tatt av meg om ikke annet er oppgitt. 



Disse bildene og mange andre hang på veggene i den vesle gammeldagse landsbyen som ligger like ved Damanhur, og som Damanhur jobber aktivt med å integrere.


Den gamle lokale kirken... ganske fin, synes jeg. 


Wisteria... elsker den planten :) Vokser overalt i Italia og er bare magisk.


Fine gjerder


Inne i noen av husene til Damanhur. Om jeg ikke har skrevet det tidligere, så bor de fleste i Damanhur i store hus med fellesområder, og sine egne mindre rom. 



Koselige rom :)



Ute i hagen... spiral igjen.


Solen går ned

Halmhusbygging:

Da var jeg i gang med halmhusbygging igjen ;) (bilde lånt fra Irina)


Her prøves det ut forskjellige blandinger av "plaster", det endelige laget av leire vi dekker ytterveggene med.


Ruben i ferd med å feste slike matter til veggen


Oss


Bruno, Martin; læremesteren vår fra økolandsbyen Siebenlinden, og Ruben


Leona :)


Huset i mer ferdig form


Grønnsaksåkeren


Hønene er veldig fine og friske her :)


I gruppen vår er det hele 3 par, og en kveld ble det holdt Damanhursk bryllup for et av dem... I Damanhur fornyer man ekteskapsløftet hvert år, og det er en ganske fin liten seremoni. Bruno og Irinia er et nydelig par, og venter barn sammen om ikke så lenge. 

(Paula sitt bilde)


Hehe, bare måtte ha med dette bildet... her hadde jeg danset hele kvelden med Leona, glad og varm i kinnene. Kineserjenta heter You og er et særdeles underfundig lite vesen... og så er det Sharon, som holder på med økoprosjekter i Skottland ^^ (Sinan sitt bilde)


Vi vandret rundt på en del små fine turer i de omkringliggende områdene:

Slike vakre echeveriaer vokste mange steder oppe på bergene




Selvportrett... alltid like bra komposisjon ;)


Natursamfunn - Lev med naturen, ikke mot den ;) Powerpointen vår.


Så ja, tiden i Damanhur er over... jeg er full av inspirasjon og inntrykk, såå rik på opplevelser, erfaringer og vennlige smil. Jeg kommer til å savne alle dagene jeg tilbrakte der, men likevel så vet jeg at jeg har mye å utrette her hjemme den kommende tiden. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har lært og alt jeg får oppleve her på Jorden! Takk <3

Kunne dere tenke dere et besøk til Damanhur? 
Flere spørsmål?



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

Den Hellige Skogen og Landsbyen i Trærne

17. april 2011
Jeg begynner virkelig å komme inn i flyten av å være her... Jeg stortrives med alt det superinteressante vi lærer hver dag og alle de vakre sjelene jeg omgis av. <3 Jeg ser ikke lenger like ofte etter et usynlig hull i veggen å forsvinne i ;) Det er på mange måter så overveldende å være her... Har så lyst til å bare dele alt med dere, men livet mitt for tiden er så intensivt at jeg knapt får tid til å sove. Men her er i alle fall noe av det vi holder på med så langt: Dragon Dreaming - en fin måte å realisere prosjektene sine som jeg har hatt lyst til å lære lenge, kollektiv intelligens, dypøkologi, konfliktløsning, kommunikasjon, kunst, tranformasjon av bevisstheten, lederevner og så mye annet. 

I dag, etter to uker, flyttet vi til et nytt sted. Nå bor vi midt i skogen, i nærheten av hva de kaller den hellige skogen, hvor det for lenge siden bodde keltere... og det finnes fortsatt stående steiner her. Historiene her sier at dette stedet en gang var kjent for sin nære tilknytning til naturåndene, hvor menneskene levde i fullstendig harmoni med naturen og hvor mennesker og naturånder var som et vesen. Området var beskyttet av en kraftfull naturgudinne, men fremmede mennesker truet området, og for å beskytte stedet forsvant menneskene her, området grodde igjen og naturgudinnen gikk inn i en dyp glemsel. Det sies at dersom menneskene gjenoppretter forholdet til naturen her, vil alt bringes tilbake i harmoni. Dette er noe menneskene her virkelig jobber for.

Beklageligvis lånte noen kameraet mitt, og det falt i bakken... jeg får dermed ikke tatt flere bilder :/ Så bilder tatt etter det er fra andre sine kameraer, noen er tatt av meg.


Skogen her






Litt lenger inn i skogen fant vi en ganske forlatt gammel vingård:

Ja, dette er et hus, ikke en busk ;) Det står faktisk små forlatte eføydekte steinhus overalt her, så det er bare å flytte inn!


Her vokser det mangemange druer










Rommet jeg har fått er såå fint. Det var virkelig omtenksomt å plassere meg her, det er så vann- og jordaktig, med sjøhester og fisker malt på veggene, speil innrammet i leire med skjell og steiner... grønne sengetrekk og et takvindu med grønne gardiner... Jeg satte som vanlig i gang med å gjøre rommet mer hjemmekoselig, så jeg tok inn litt av eføyen som alle husene rundt her er dekket av. Jeg er jo så vant med å alltid ha mye eføy og grønt overalt der jeg bor, og disse er helt ekte :) Og så har jeg enhjørningen min Enya til å våke over meg om natten ;)  


Malerier på dørene


Takvinduet


Jeg og min kjære, som deler dette rommet <3


Sjøhesten... cavalluccio på italiensk 8)


Like over huset vi bor i, er det noen stupbratte, trekledde drageklipper... Man kan nesten se drager seile rundt med vinden, mange falker i alle fall ;) Men jaaa, det bor drager her, bare se på disse vesnene som jeg falt helt for: 



<3


Og såå lagde vi keramikk sammen:

En fullfart skisse av en treskulptur jeg lagde på noen minutter... hehe :P





Italiensk katt og Leona.. datteren til AnneHelene som også var med. Noen husker henne kanskje etter bildene fra Permaculture Design Course i fjor? 





 Enda flere steinspiraler.... det er mange, mange!


Her bor noen kjempehyggelige mennesker oppe i treet :D


Alle Damanhurerne har et dyrenavn til fornavn, og et plantenavn til etternavn. Noen har også tatt navn etter mytologiske vesener. Det er en ganske interessant skikk de har... og navnet kan de velge selv, så fremt de andre Damanhurerne sier seg enig. Jeg har selvsagt tenkt litt på hva jeg ville hatt som navn, men det er jo et hav av dyr og planter å velge blant. Dyrenavnet mitt hadde nok vært hjort... muligens falk eller skogskatt ;) Eller gjerne et passende mytologisk vesen. Og plantenavnet... måtte nok vært et tre. Eiketre, eller kanskje lønn, ask, pil eller lind. Etternavnet mitt er jo allerede Eikeblad, da :)  Hva tror dere? 




Landsbyen i Trærne og Den Hellige Skogen!

I helgen har jeg opplevd så mye magisk! Vi dro inn i Den Hellige Skogen, hvor de har en hel landsby oppe i trærne! Det er vel rundt 13 hus som er forbundet med ganger mellom trærne, og alt er bygget uten å skade trærne, som hovedsaklig består av kastanje- og eiektrær. Husene har de dekorert med tre-mosaikk, og menneskene som lever der er dedikert til å ta vare på skogen og kommunisere med plantene. En av de tingene vi fikk oppleve var en plante-konsert, en konsert der man kan høre plantene synge! Dette var noe jeg var kjent med fra før, siden jeg har lest en god del bøker angående plantenes forunderlige liv oppgjennom årene... men det var likevel utrolig vakkert å høre på dem, på en plattform oppe blant trærne. Helt magisk og fortryllende! En dag skal jeg også synge sammen med plantene <3 Så jaaa... dette stedet er jo som skapt for meg ;)

Etterpå skulle vi tilbringe natten i den hellige skogen, som befinner seg like ovenfor Temples of Humankind, og vi var der for å bygge et sterkere samhold i gruppen og jobbe med personlige psykologiske ting. Vi dro til et utrolig vakkert sted med enda flere hytter i trærne, og en enorm blå steinspiral blant trærne. Vi hadde leirbål, sanger og jobbet med å gjøre stedet finere, samtidig som vi jobbet i de indre landskapene. Jeg trivdes veldig godt i den skogen, selv om jeg ikke kunne hoppe rundt barfot grunnet alle de piggete ballene fra kastanjetrærne ;)


*vandre rundt på små ganger oppe blant trærne*


Oss... alle sa vi passet perfekt inn her, hehe ;) Og jeg tror ikke jeg hadde hatt så mye i mot å flytte inn heller.


Ruben og Leona :)


Her var det veldigveldig fint... mye finere enn på bildet, men slik er det jo alltid ;)


Rundt en gang i uken har vi en kveld der vi bare sitter sammen rundt bålet, danser til vakker musikk og bare har en fin og mer avslappende tid. 

Quaglia danset ofte med poi for oss, og hun er superflink!






Rundt bålet...

Så... kunne du tenke deg å bo i en landsby oppe i trærne? Eller synge sammen med plantene? :)



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

I Damanhur og the Temples of Humankind

Som mange kanskje vet, så "bor" jeg for tiden i økolandsbyen Damanhur i Italia, oppe ved alpene. Noe jeg trives veldig godt med. Jeg passer ganske godt inn i dette merkverdige og magiske stedet, det resonnerer på flere måter med meg og mine mål og drømmer. Jeg begynner å få en følelse av hva Damanhur egentlig er for noe nå... og det er stort! Det er enda så mye mer å forstå, se og utforske. Damanhur er i virkeligheten en føderasjon for flere små samfunn som fungerer både individuelt og som en helhet. De fleste lever sammen i "nucleos" og har forskjellige mål og oppdrag i livet. Menneskene her er noen utrolig hyggelige, kunnskapsrike og fine vesener, som er utrolig dedikert til alt de gjør, fra morgen til kveld. Det er en svært spennende økolandsby, med så mye som skjer til enhver tid. Dette er også et veldig spirituelt sted, noe som underligger alt som skjer her. Det sies at Damanhur er bygget på et av de sterkeste knutepunktene for de synkrone kraftlinjene på Jorden. De er likevel veldig flinke til å jorde denne energien, og bruke den til å skape noe fysisk og håndfast. Jeg har sett og utforsket så mye her, også hovedområdet, med utendørs tempel, statuer, labyrinter og steinsirkler, og hele tiden disse kreativt malte husene. 

I Damanhur hilser alle hverandre med "conte" eller "convey", noe som kan oversettes til "jeg ser deg" eller "i am with you", noe jeg synes er ganske fint. Alle damanhurerne jeg har møtt har vært utrolig hyggelige :)


Altar of the Earth


De utendørs templene




Pan


Det er masker og små statuer over alt, som Damanhurerne har laget for å representere seg selv






I Damanhur er det steinlabyrinter og steinsirkler over alt :D Dette er bare noen av dem....






Spiraler... <3 Litt om hvorfor jeg elsker spiraler














De er veldigveldig flinke til å lage glass-kunst, tiffany :)




Inne i cafèen, Vincent som også er med på Ecovillage Design Education, og meg.

Noen av de fint malte husene:













The Temples of Humankind

En dag var vi og besøkte de underjordiske templene som innbyggerne her har skapt i løpet av årene, og som noen kaller et av verdens underverk. Og det var virkelig fantastisk å oppleve dem! De var så fulle av sjel, styrke og skjønnhet, og det er helt utrolig at noe slikt kan vokse frem ut fra en felles drøm. Det gir i alle fall meg håp rundt hva vi kan utrette om vi bare står sammen!

Det er ikke tillatt å ta bilder i templene, men jeg tok noen screenshots fra internettsiden deres samt noen bilder fra en bok for å vise noen av stedene jeg likte best. De kan selvsagt ikke måle seg med den virkelige opplevelsen, men...

Dere som vil kan ta en nærmere titt her: http://www.thetemples.org/tour/

The Blue Hall:






The Labyrinth:






Hall of Mirrors:



Hall of the Earth:
Denne hallen var min absolutte favoritt! Følelsen av å være der var fantastisk :) Når lyset er slukket er det bare en vakker virkelighetstro stjernehimmel å se. Vi dro tilbake hit noen uker senere og hadde en utrolig fin meditasjon.












Fullmånen ble feiret på magisk vis i det utendørs tempelet... atmosfæren var virkelig helt utrolig fortryllende, med søyler som strekte seg opp mot stjernene, stor og klar fullmåne, nydelige trommerytmer, vakker dans, spesielle klær og mystisk rituale... rett og slett en uforglemmelig kveld. Det var ikke lov å ta bilder, men her er noen fra veien dit :) 








Så... er det noe du lurer på angående Damanhur? Jeg vil mest sannsynlig kunne gi et svar ;)

(Og for alle dere som lurer på hva jeg gjør ellers om dagene og Ecovillage Design Education, så lover jeg å lage flere innlegg.)

Følg bloggen min med Bloglovin



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

Vårglede i Italia og Damanhur!

10 april 2011
Jeg har nå befunnet meg her bare i noen dager, men det føles likevel så veldig lenge, og jeg er fyllt med så mange inntrykk at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Det er så spesielt og å være her... Først av alt så er det som å lande midt i et utrolig vakkert og kraftfullt vår-land der så mange trær er dekket av blomster i alle mulige former, størrelser og farger, blader som er i ferd med å springe ut, grønt mykt gress og små søte markblomster... fuglene synger helt utrolig vakkert, det risler i friskt vann, vårblomstene dufter søtt og lokkende, solen skinner og en mild vind rusker i håret... Det er nesten så jeg ser alt vokse, og det blir såå mye grønnere for hver dag. Det kan ikke bli mer vårlig enn dette! I tillegg er jeg omgitt av de høye, snødekte, majestetiske alpene. Stjernene skinner så vakkert hver kveld, og nymånen smiler mot meg. Hver dag er jeg så heldig å kunne beundre den milde og rensende soloppgangen, og den beroligende solnedgangen. Det er virkelig en velsignelse å komme hit, for vinteren hjemme i Norge begynte å bli tyngende på meg... nå kan jeg vandre rundt barfot dagen lang i lette flagrende klær :) Det blir mer og mer som sommer her, og veldig varmt til april å være... temperaturen er som på høysommeren i Norge :D

På mange måter føler jeg meg hjemme her, med kjente og kjære venner fra planteriket. Alt dette hjelper, roer og jorder meg veldig i denne ukjente situasjonen jeg befinner meg i. Dagene er svært intensive, og varer fra tidlig morgen til leggetid, vel og merke med pauser med god italiensk økolgisk vegetarmat innimellom. Vi er til sammen rundt 30 mennesker (Ecovillage Design Education), egentlig en særdeles variert og mangfoldig gruppe av 16 nasjonaliteter, og for å si det som det er så var jeg temmelig skremt i begynnelsen... er det kanskje enda, men jeg synes likevel de er noen veldig vakre, gode og flotte vesner! Kan føle gruppen vår vokse til å bli et veldig kraftfull og dynamisk. Det varmer hjertet mitt så mye å være blant mennesker som faktisk er villig til å gjøre noe med denne situasjonen vi befinner oss i, mennesker med håp, drømmer, visjoner og handlekraft! Jeg begynner virkelig å forstå hvor unik og fantastisk hver enkelt menneske er. Opplegget her er så dyptgående når det kommer til hvordan vi forholder oss til hverandre at det virkelig er en stor utfordring for meg, som egentlig føler meg mye mer vant til å være sammen med trærne og plantene ;) Men skal man redde verden så må man delta, dette er et helt naturlig steg for meg nå, å komme mer ut av skallet mitt og møte verden. Sånn sett kan jeg komme til å gi litt slipp på min sterke individualitet for å bli del av en konstruktiv gruppebevissthet. Det føles bedre og riktigere å være her for hver dag, og jeg er veldig takknemlig til Livet og Universet! <3  

Awesome bilder av Damanhur og Temples of Humankind kommer, så det er bare å glede seg! ;) 


Alpene <3 Jeg fløy over de snødekte alpene på vei hit, noe som var helt fantastisk!














Hvitveiser <3 Hjemmekoselig!



Fine katten :)


En liten tur over fjellet...

Min kjære :)


Solnedganger :)







:P


Fine, fine solnedgangene... Man kunne virkelig se hvordan landskapet ble grønnere og grønnere!


Her er noen av folkene i gruppen vår :) Her har vi om dypøkologi... en veldig fin dag!


Vi har sittet mye inne og hatt teoretiske opplegg om dagene, men spiser utendørs og er så mye ute som mulig!














Skumring

Så... jeg trives!
Har du vært i Italia før?



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig #damanhur

Jeg skal til Damanhur!

Sannsynligvis er Damahur et ukjent sted for leserne av denne bloggen, så la meg forklare litt om dette forunderlige stedet. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal begynne, da alt jeg har hørt om Damanhur er så mangfoldig og så mye spesielt og forskjellig er å finne der. Damanhur er for å si det enkelt en av verdens største og eldste økolandsbyer som befinner seg ved foten av alpene i Nord- Italia.

Det Damanhur er mest kjent for er helt klart sine underjordiske templer som er bygget i skjul over mange år ved hjelp av enkle redskaper og frivillig arbeide av innbyggerne der. Da myndighetene fant ut om det var deres klare intensjon å rive det ned, men da de så de utrolige og vakre strukturene endret de straks mening. Disse templene skal reflektere menneskehetens historie og sannheten rundt vår eksistens og er svært kunstferdig utformet. Ovenfor disse templene sies det å befinne seg en hellig skog, hvor landsbybeboerne lever i hus oppe blant trærne... og snakker med plantene og til og med holder plantekonserter ;) Innunder trærne befinner det seg mange steinlabyrinter og forskjellige mønstre. Jeg vet ikke engang om jeg skal nevne alt det andre de holder på med der, men det er alt fra kunst, selvutvikling, grønn bærekraftig teknologi til tidsreise- eksperimenter og kommunikasjon med alt mellom himmel og jord. De holder kurs og foredrag og har sitt eget universitet.

Selv skal jeg være der i en hel måned for å ta Ecovillage Design Education, altså for å utruste meg selv enda bedre til det jeg er her for å gjøre (å skape bærekraftige samfunn i harmoni med naturen). Dette er et ledd i etterutdanningen min som vil komme som et tillegg til min kompetanse innen økologi, permakultur, kunst og håndtverk pluss mine andre mangfoldige interesser innenfor den naturlige og kreative verden. Det neste steget etter dette vil være å få enda bedre kompetanse innen naturlig og miljøvennlig husbygging.

Men jeg håper og tror at jeg kommer til å oppleve mye i tillegg til bare studier i løpet av denne tiden. Jeg må si jeg gleder meg helt utrolig mye og føler meg utrooolig takknemlig for at jeg har fått lov til å komme til dette stedet. Samtidig synes jeg det virker litt skummelt og svært spennende ;)

Så til våren drar jeg. Wohooo! :D

 

Jeg lånte noen bilder fra nettet, dette er noe av det jeg gleder meg til å se/oppleve i Damanhur:


Spiralene blant trærne..


Landsbyen i trærne


Steinsirkelen


Vakre statuer de har laget


Sånn dekorerer de husene sine :)

Templene:












Gleder meg masse! Selv om det blir litt skummelt også :D

http://dreamsofdamanhur.com/

http://www.thetemples.org/

På søken etter mitt fremtidige hjem - mitt landområde

Siden begynnelsen av tenårene mine har det vært mitt ønske å bryte ut av det kjente og vante og skape et liv mer i harmoni med naturen. Dette har for meg innebært et sterkt ønske om å leve i skogen... ikke bare å leve i den, men med den. Hele livet mitt har på sett og vis bygget seg opp mot å etterhvert finne en mer bærekraftig livsstil og å finne løsninger og alternativer til det moderne samfunnets destruktive levesett. Og det er ikke noe som bare ligger i meg, men som ligger i mange av dem som er født inn i denne tidsalderen. Jeg har hatt mange sterke drømmer og visjoner i løpet av livet, der jeg har sett en fremtid som knapt kan beskrives med ord. Likevel vet jeg at den er virkelig. For å gjøre et forsøk på å forklare kan jeg si at det er en fremtid der menneskeheten har gjenopptatt kontakten med naturen og planteriket, funnet tilbake til sine røtter, lært å skape og realisere alt det beste, lært å leve i harmoni med seg selv, Jorda og hverandre... for så å skape den vakreste og mest kreative fremtid... der vi ser hvor fullkomne vi er i oss selv, akkurat slik vi er, og hvilke ubegrensede evner og muligheter vi har. Det er en grønn verden full av farger og glede, hvor kun fantasien setter grensene.

Det blir mer og mer klart for meg at denne virkeligheten skapes gjennom våre visjoner... som reagerer med universets byggeklosser og geometriske struktur og omformer seg etter våre intensjoner. Så når alt kommer til alt så handler det om å ta ansvar for det livet vi lever og alt som skjer. Selv om det knapt finnes noe tøffere enn å møte den realiteten vi har malt rundt oss. Det vi må forstå er at vi er uendelig kraftfulle og er i stand til å få hva som helst til å skje, bare vi tror på det.

Mange snakker om 2012, og slutten på verden slik vi kjenner den... og det vet jeg er sant. Det er imidlertid heller noe å feire enn å frykte, for samfunnet vi har i dag med sine maktstrukturer har vært her alt for lenge og påført oss selv og Jorden store skader og problemer... så det må falle. Det vil innebære store forandringer og omveltninger, men vi er sterke nok til å tåle dem, til å vite at noe bedre og mer meningsfullt er i vente ;) 

I løpet av årene som har gått har jeg blitt utrustet til å klare mange av de oppgavene som ligger foran meg... selv om jeg fremdeles har mye å lære må jeg bare stole på at jeg har det som må til. Jeg har kommet så langt at jeg føler meg mer enn klar nok til å skaffe mitt eget landområde og sette i gang med å bygge et lite vakkert hus og skape en frodig matskog og hage rundt meg... samt at visjonene rundt det omrkingliggende Natursamfunnet står klare. Jeg har gått en tung vei, jobbet hardt ofte dag og natt for å få til dette, og jeg kommer til å gjennomføre det... jeg vet at jeg er ung, men dette kan ikke vente. Og jeg vil gjerne ha med meg så mange som mulig til den oppgaven det er å transformere samfunnet, for vi har alle vår del å gjøre. Det er derfor vi ble født :)

Jeg føler en slags tristhet fordi jeg ikke klarte å finne landområdet mitt i år... men neste år, da skal jeg klare det! Vi har alle forutsetninger for å klare det; bil, telt, lavvo, måleutstyr, kontakter som er villige til å hjelpe oss på mange måter... til og med det økonomiske står klart. Tenk det! :) Det er så nært, så nært. 

Her er bilder av noen av stedene vi har besøkt i år: De fleste bildene er fra Møre og Romsdal, et av de vakreste områdene i Norge.... mener jeg :)










De 3 bildene ovenfor er fra et av områdene som Reidar har kjøpt opp, for dere som vet hva det dreier seg om ;)








Møtte på noen litt pjuske og våte esler, men koslige var de :)


Denne lamaen var så vennlig og sosial ^^


















Høylandskyr <3 <3














Meg, trøtt men glad etter en nokså kald natt ved fjellet ;)












Natursamfunn? Hjertet hoppet litt da jeg så dette skiltet... men det er ikke det det egentlig står. Skjønt kanskje en dag? :)



Og til slutt; en dal i samme traktene som vi forelsket oss i i fjor <3


#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

Hurdalen Økologiske Landsby og andre norske økolandsbyer

I mange år har jeg blitt spurt om å reise og besøke Norges første økolandsby, men jeg kom meg ikke dit før i sommer. Så endelig har jeg vært der :)

Landsbyen ligger i Hurdalen i ydylliske omgivelser omgitt av skog og ved en vakker innsjø. De disponerer store områder og jeg mener de har et utrolig potensiale dersom de gjør de riktige valgene. De er et viktig foregangsprosjekt for hele Norge og jeg følger prosessen deres med interesse.

Økolandsbyen er nå i en ny fase hvor de er i gang med å bygge opp et nytt borettslag (Huldra) konstruert ut fra økologiske prinsipper. Det er en overgangsprosess hvor de i større grad retter seg til mer standard familier med god økonomi og med et ønske om et litt mer naturlig liv - og det er forsåvidt bra :) For andre involvert i prosjektet gjør dette kanskje at de trekker seg ut, av både økonomiske og idealistiske årsaker. Nesten alle jeg kjente som har bodd i Hurdalsjøen bor der ikke lenger... det krever mye å være med å bygge opp et slikt sted, når man velger å leve så tett og hele tiden må kjempe mot reguleringer og kommunestyrer. Så jeg har all respekt for disse folkene, de har jobbet så hardt i mange år for å skape dette :)

Økolandsbyer har lenge vært en av mine største interesser, og jeg mener at økolandsbyers fremste prioriteter burde ligge innen å leve i harmoni med naturen på et vis som bevarer og fremmer livskvaliteten, med stor vekt på individuell frihet, selvutvikling og kreativitet og ikke minst selvforsyning og klok ressursbruk.

I fremtiden tror jeg imidlertid at Hurdalen Økologiske Landsby vil utvikle seg til å bli et utrolig fint sted å leve i. De kommer til å åpne opp mer for selvbyggere og kreativ utfoldelse, og få et sterkere forhold til naturen rundt seg :)

Noe vi prøver å få til med Natursamfunn- prosjektet vårt.

Fremtiden er grønn og den er vakker ;)

http://www.hurdalecovillage.no/












Måtte bare ta med dette bildet fra det forrige innlegget mitt om norske halmhus ;D

Utover Hurdalsjøen Økologiske Landsby er det nå flere andre økolandsbyer som opprettes i Norge. De mest kjente er nok Bergen Økologiske Landsby og Lofoten Økologiske Landsby. Sistnevnte er nå i god gang, med godkjent byggetillatelse og mennesker som står klar til å flytte inn :)

Vi dro også på besøk til Terra Libera Økogrend (Kjærlighet til Jorden). Initiativet ble startet av et antroposofisk ektepar med en biodynamisk gård i nydelige omgivelser. De ønsket at store deler av deres landområder skulle kunne benyttes til å skape et økosamfunn, men grunnet vanskeligheter med kommunen har det tatt hele 10 år før de kom i gang.

Begrepet økolandsby føles for dem for stort, de ønsker heller mer spredte bosetninger med en felles kjerne, og kaller dette for en økogrend. Det tror jeg er lurt, for landet Norge er mer tilpasset grender enn landsbyer. Etterhvert tror jeg hele landet vil bli forvandlet til økogrender- og landsbyer :) Det er så mye å vinne på det.

De er nå endelig i gang med de første (halm)husene der, og med å bygge veier. De ønsker å ta hensyn til individuell kreativitet og ønsker, og at alt skal vokse og utvikle seg fritt og naturlig. Det er flotte mennesker, og jeg har troen på dem :)

Jeg kjenner også til en god del andre prosjekter som er i planleggingsfasen, så det er en fantastisk grønn revolusjon på gang!

Vi har nå laget en egen oversikt over norske økolandsbyprosjekter på nettsiden vår.
Den vil oppdateres jevnlig! http://www.natursamfunn.no/index.php?okonorge
Terra Libera Økogrend: http://terra-libera.no/joomla/
Økolandsbyen i Lofoten: ttp://www.eco-lofoten.no
Bergen Økologiske Landsby under planlegging: http://bergenokologiskelandsby.no



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

På besøk hos norske halmhus

Naturlig husbygging og halmhus har vært en av mine største interesser i mange år. Jeg elsker de organiske formene, de rene materialene og sjelen disse husene har. Dersom du bygger selv ved hjelp av gode venner vil dette bli utrolig rimelige hus. Du vil dermed få verdens fineste og koseligste hus samtidig som du slipper å måtte nedbetale lån til flere millioner resten av livet ditt ;) Et mål svært viktig å oppnå, ut fra mine verdier å regne. Du vil også kunne redde veldig mange trær! I Norge er ikke disse husene så utbredt enda, skjønt jordstampehus var vanlig her før i tiden og står her fremdeles etter kanskje 150 år. De fleste husene her i Norge ser rimelig standard ut i formen, noe jeg synes er litt synd ettersom man egentlig har enorm frihet og kreativitet når man jobber med disse materialene. Ut fra mitt synspunkt er rette linjer og firkantede former et symptom på et sykt samfunn. Jeg har likevel funnet noen hus i Norge som er ganske fine. Og jeg håper og tror at byggeindustrien åpner seg mer opp i fremtiden :)

Det har vært viktig for meg å kunne vise til faktiske eksempler her i Norge, da drømmene og visjonene mine er nokså verdiløse dersom jeg ikke får realisert dem. Og dette med å bygge meg et nydelig, eventyrisk, organisk og naturlig hus i grønne skogsomgivelser er noe jeg skal få satt i gang med i løpet av 1-2 år :) Skal dele med dere senere hvor inspirasjonen min kommer fra. Jeg har muligens verdens største og vakreste bildesamling av verdens nydeligste små hus som har hopet seg opp i løpet av årene. ^^

Jeg kommer nok til å lage et eget innlegg om hvordan man lager slike hus, og litt inspirasjon til dere senere. Jeg har nemlig en liten mengde med bøker, dokumentarer og dokumenter om naturlig husbygging, og har vært med på å bygge selv også.


Men her er i alle fall bilder av noen hus i Norge som jeg har vært og besøkt :) Kan de, kan jeg!

Dette huset var under oppbygging, så det var ikke helt ferdig. Gresset på taket er ikke utvokst og veggene er ikke dekket med beskyttende kalkmørtel..


Hiortengan ved Røros. Det røde tårnet/huset er ikke bygget i halmballer, men jeg syntes det var så koselig med en bro over til halmballhuset like ved.

Dette er utsiden av en vegg i Hurdalsjøen :)


Nytt interiør i Hurdalsjøen Økolandsby. Eget innlegg kommer :)


Også i Hurdalsjøen Økolandsby :) Dette rommet likte jeg godt!


Rom på Holt gård. Alt blir så mykt og koselig og organisk med halmballer :)


Ville du hatt et hus bygget av halmballer eller andre naturlige og miljøvennlige materialer?



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

På besøk i Camphill

August 2010: Økoreisen vår tar til for alvor :)

Første stopp var Vidaråsen, den første camphill i Norge. Antroposofiske landsbyer hvor innbyggerne lever side om side med mennesker med spesielle omsorgsbehov til det beste for deres livskvalitet og dyrker jorda biodynamisk, jobber med tekstiler, trearbeid, dyr, urter, bakeri og andre konstruktive aktiviteter. Sentralt står bevisstheten om alle menneskers likeverd og menneskelivets åndelige perspektiv. Ideen er å skape et levende og aktivt samfunn der omsorgstrengende og medarbeidere (og deres familier) bor sammen hvor alle har den samme rett til meningsfulle livsoppgaver og et innholdsrikt liv der det legges vekt på nærhet til natur og mennesker. Her dyrket de de største ripsene og solbærene jeg noengang har sett, og det de klarer å få til med dyrkingen er fantastisk!

For noen år siden var jeg i Vallersund Camphill, og den tredje camphillen vi besøkte var Solborg. Jeg synes spesielt det er interessant med måten de dyrker på i disse landsbyene, da de ofte følger naturlige former i omgivelsene, tar hensyn til månene og planetene samt kun bruker naturlige preparater som gjødsel og insekt/sykdomsforebyggelse.

Vidaråsen:

Typisk antroposofisk arkitektur, utformet av uregelmessige men likevel litt skarpe former og malt i pastellfarger ;)

Stoore solhatter :)

Gode eksempler på organisk utformede bed og hager

De største ripsene jeg har sett, og dette var ikke en gang de største

Flowforms, revitalisering og rensing av vannet

<3

En liten samtale med solsikken ;)

 

Solborg Camphill:

Mandala- urtebed


En fin, sunn og stolt hane jeg møtte


Flere flowforms

Interiør

Jeg elsker disse blomstene!



Flere organiske grønnsakshager og bed

 

Det var en interessant opplevelse å tilbringe noen dager i Camphill. Selv om det er ganske annerledes enn det prosjektet jeg jobber med, er det likevel inspirerende å se at slike steder som disse finnes.

Mennesker som lever i skogen

Har lyst til å meddele noen prosjekter med dere, av mennesker som vi faktisk kjenner her i Norge som følger drømmen sin om et naturliv i frihet :) Dette er noe jeg har drømt om siden jeg var liten og et definert mål jeg har hatt siden 15-årsalderen og noe jeg jobber med å realisere på best mulig vis hver dag.
 

Gopia

Jeg hørte først om prosjektet deres for noen år tilbake, men møtte ikke Mujo før i Finland i sommer. Han og noen likesinnede lever i skogen utenfor Bodø hvor de har bygget seg små hytter av skrap de har funnet. De lever av mat de dyrker og hel mat de finner i containere (slik som friganerne). De har fått nok av det moderne samfunnet og velger heller et enkelt liv i naturen. Og de stortrives :)

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6178442
http://larsmigrant.com/tag/indianer
http://www.raseri.nu/Templates/Artikler/2008/september/VinterutendorsiBodo.html
Bloggen hans: http://skogens.blogg.no/


Å leve primitivt

Torjus kjenner jeg egentlig ikke, men synes det er veldig bra det han gjør :) Han har bestemt seg for å leve mest mulig primitivt i Norges natur hele året, så Lars Monsen har ikke så mye han skulle ha sagt ;)




http://livingprimitively.com/

Oppdatering: Jeg fant en ny artikkel skrevet om ham her: http://www.ta.no/nyheter/vest-telemark/article5453215.ece
Og så møtte jeg ham en dag :)

 

Trehyttelandsbyen

Dette stedet hørte jeg først om for noen år siden da de hadde problematiske forhold til kommunen som ville rive ned de fine trehyttene deres uten noen som helst konstruktiv grunn, og det ble mobilisert til en stor underskriftskampanje som gjorde at de til slutt fikk lov til å fortsette med levesettet sitt. Jeg fikk desverre ikke tid til å besøke dem i sommer, men det står på timeplanen ;) Dette er i hovedsak kunstnere og musikere som eier et landområde hvor de har bygget små hytter i trærne hvor de bor og jobber med prosjektene sine, samtidig som de dyrker mat og forsøker å leve en bærekraftig og antikonsumeristisk livsstil.

Nettsiden deres er nede nå, og jeg har en følelse av de helst vil fortsette å leve sitt skjulte liv som skogsalver i fred ;)

 

Eventyrhuset i skogen

To fantastiske mennesker jeg kjenner bygde seg et lite hus i skogen sist høst, ut fra naturmaterialer og ting andre hadde kastet. Det ble nydelig og er utrolig inspirerende å se på! <3 Det er også varmt og fint å leve i!

<3 <3 <3

Oppdatering: Noen uker at jeg skrev dette blogginnlegget ble det laget en liten tv-reportasje av dem, den kan du se her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.7367962

Blogginnlegg fra da jeg var og besøkte dem: http://naviana.blogg.no/1331893727_skogsvenner_yurtbyggi.html



Huset til Per på øya

Per har bygget opp dette vakre og miljøvennlige huset på en holme helt selv av egendyrkede byggematerialer. Han og kona Amy er selvforsynte med egen grønnsakshage og drivhus samt produserer sin egen elektrisitet. Rett og slett et strålende eksempel på en vakker og bærekraftig livsstil!



Hengebrua ut til øya.

 

Har du også et ønske om å flytte til skogs? :)

Kjenner du til noen som har tatt steget?

Økolandsbymøter i Zajezka, Slovakia i begynnelsen av mai

Jeg føler meg utrolig priviligert for å ha fått mulighet til en omtrent 10 dagers reise til økolandsbyen Zajezka i Slovakia for å være med på møter sammen med mennesker fra mange andre økolandsbyer og økoprosjekter i hele Europa. Det hele virket litt overveldende, men det var ingen tvil om at jeg skulle dra. :)

Det var en lang reise med både fly, tog, buss og bil... en to dagers reise. Da jeg ankom Slovakia ble jeg møtt av et utrolig grønt landskap, med en svært behagelig varm, søt duft som må ha kommet fra alle de blomstrende trærne overalt. Det var en stor kontrast til det kalde landet jeg forlot, hvor det fremdeles snødde forskjellige steder. Jeg fikk helt tårer i øynene av å se alle de grønne bladene, og det var like før jeg løp inn i skogen og glemte av tiden helt :)

 

 


(Bilder tatt gjennom togvinduet)

Det ble stadig mer kupert terreng og store løvskoger fyllte landskapet. Vi kunne se slott og ruiner på noen av de høyeste toppene. Vi kjørte forbi små lokale landsbyer og reiste stadig høyere opp i dalene i en liten og overfyllt bil.

Ankomsthallen var virkelig fin, bygget i halmballer med flotte utformede skulpturer, mønstre og mosaikk på vegger og gulv. Atmosfæren var veldig behagelig, og vi fant rommene våre etter kort tid.


Konferansesenteret


Stedet der vi bodde, halmballbygninger! <3


Utsikten fra vinduet mitt

Den første dagen brukte vi på å bli kjent og på å skape samhold i gruppen. Vi er her for å diskutere forskjellige viktige emner innenfor økolandsbybevegelsen, som spesielt omfatter utveksling av unge mennesker samt fond og pengestøtter, men det er også mye rom for andre emner som naturlig husbygging, permakultur og skogshager... noen av mine hovedinteresser. 
Det er uansett en viktig nøkkel for fremtiden, dette med å gjøre det mulig for unge mennesker fra hele verden å oppholde seg i økolandsbyer i opptil ett år. Økolandsbyen vil få hjelp til å bygges opp, og menneskene som kommer vil lære verdifull kunnskap til å kunne starte på sine egne økoprosjekter. I tillegg vil både vedkommende og den aktuelle landsbyen bli støttet økonomisk av EU eller andre organisasjoner. :)

På disse møtene var det representanter fra hele Europa, og vi hadde alle en presentasjon av vårt økoprosjekt. Jeg var den yngste deltageren, men hadde likevel mye å dele.

Det var alt i alt mye spennende de andre representantene kunne vise frem. En var i ledelsen av en økolandsby i Bulgaria som konstrueres ut fra et stort gammelt slott. Ganske imponerende og fantastisk! En annen hadde som meg kontakt med Lammas og har til og med vært med på å bygge opp Simon Dales nye hus! Han har nå en base for økoprosjekter og permakultur i Slovania, og skal bygge flere både trehus og hobbithus på landområdet allerede i år. Når jeg så alle disse flotte prosjektene fikk jeg virkelig håp for verden og for fremtiden.





Dagen etter skulle vi deles opp i grupper og utforske ulike steder i den omkringliggende økolandsbyen (og den så ut til å være temmelig stor arealmessig sett). Jeg hadde intensjonen min klar og ble "tilfeldigvis" satt i gruppe med de menneskene jeg hadde sett meg ut til å bli bedre kjent med den dagen, og vi skulle finne akkurat det stedet jeg aller helst ville besøke. For et hell! :) Våryr som jeg var, kunne jeg endelig vandre rundt barfot etter en lang og kald vinter.

Vi gikk på små skogsstier, over bekker og småelver... og der, oppe på en høyde midt i bøke- og eikeskog, med gressende rådyr og kvitrende spurver, lå det vesle eventyrhuset til Thomas. Det var bygget ut fra halmballer, og han levde der sammen med sin kone og vesle datter. Tomas jobbet med å lære bort naturlig bygging i mange år, og livnærte seg også på å selge urter. Han fortalte oss eventyr og vi hjalp ham med å bære steiner til et nytt byggeprosjekt. Tomas hadde et utrolig behagelig vesen, og stedet han har skapt er til stor inspirasjon for andre. Han dyrket sin egen mat og eide hele 5 hektar med land, selv om det mest er aldeles nydelig skog!







Halmballhuset til Tomas og familien hans, midt i en eventyrisk skog <3









Vi besøkte ellers den delen av Zajezka som kalles for Sekier. Det er senteret hvor unge mennesker som kommer til økolandsbyen bor, for å tilbringe tid, lære og for å hjelpe til ellers i landsbyen. Området bestod av en gruppe med tradisjonelle bygninger i form av et lite gårdstun, eksperimentelle dyrkingsområder og gressende geiter og hester. Alt ble drevet av de unge som bor der. :) De jobbet mye med tradisjonelle håndtverk og forskjellige prosjekter.


Sekier


Geiteskillinger <3








Hanna tørker urter.


Mosaikk av geiter på gulvet :)


Gammeldags gjeterhytte ved Sekier.


Ellers utforsket jeg mye av de omkringliggende skogene, alene eller sammen med andre. Selve naturen og skogene der hadde en utrolig behagelig atmosfære, og det var tungt å måtte forlate dem. Så mange store vakre trær, noen overgrodd med sopper og klatrevekster.
Selv om områdene lå i 800-900 meters høyde var det faktisk nesten litt for varmt for meg å være der allerede i april/mai, så jeg merket tydelig at jeg var mer tilpasset et kaldere klima enn de fleste andre representantene.





Vi hadde lange dager hver dag med møter og samtaler, og selv om vi ofte satt i en ring inne i møterommet i timesvis fikk vi også vært mye utendørs, så vi hadde en bra balanse mellom seriøse anliggender og utforsking og lek. Blant annet hadde de flere taubaner hvor vi kunne "fly" eller slenge oss over landskapet. Jeg var også en del sammen med landsbybarna, som var utrolig søte. Alle menneskene var utrolig hyggelige og engasjerte, og det føltes så godt å være blandt likesinnede og kunne diskutere alt jeg brenner for til noen som forstår og har mye erfaring. Ser frem til å møte dem igjen og samarbeide med dem i fremtiden. Det kommer også en liten artikkel om oss i Permaculture Magazine.


<3


Jeg hadde det gøy med tauline høyt over bakken :)

Det var mange hyggelige bygninger bygget av halm og leire rundtomkring. Siden jeg selv skal bygge huset mitt på den måten, finner jeg det veldig inspirerende. Her er noen flere av dem:







Den siste dagen dro hele gruppen samlet inn i skogen for å besøke et spesielt Linde- tre som var formet som en sirkel av trær... På veien dit skulle vi samle forskjellig som vi fant og lage noe til et lite avslutningsrituale. Jeg lagde til slutt en liten eike-fe med en bukett av små markblomster. Den skulle symbolisere en ny tid av harmoni med naturen, og blomstene skulle symbolisere alle de vakre og gode menneskene ;)
















Fèen min




Alle sammen :) En sirkel av mennesker i en sirkel av trær!

Mot slutten av tiden i Slovakia kom de lokale innbyggerne og holdt fest med oss, og mange spilte på forskjellige spesielle instrumenter og danset :)


Danse slovakiske barnedanser ;P

Jeg reiste tidlig på morgenen dagen etter til Wien, og ettersom jeg ikke hadde noen forventninger ble jeg faktisk positivt overrasket. Jeg kan fortelle mer om det senere, samt legge ut noen bilder!

Så jeg hadde en utrolig flott avslutning på reisen min, og sitter nå på toget på vei hjem mot mitt nye bosted... en øy utenfor Molde. Passerte akkurat Romsdalen, og det føles virkelig så riktig for meg å leve i de traktene... få steder er like storslagne og vakre. Å komme til Norge er som å reise tilbake i tid, for trærne her har enda ikke fått blader og det er snø i høydene. Men jeg føler meg utrolig heldig som får oppleve å se våren blomstre på nytt! <3 Jeg kan ikke tenke meg noe bedre.



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

,

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer


Lenker



hits