Kattene

Hvil i fred, min elskede katt


14.06.2015 

Det er med stor sorg jeg meddeler at min kjære katt Link forlot denne verden i går. Han sovnet stille inn i fanget mitt mens han malte og purret, lå på ryggen og så opp på meg med de vakre, kloke øynene sine. Det ble slutten på en 3 ukers lang kamp, Link som kjempet for å overleve, og oss som kjempet for å redde ham. Det føles som om hjertet mitt har bristet! Det hele har vært uutholdelig smertefullt. Sorgen over å miste noen som, utenom Ruben, var min beste venn, er utrolig tung å bære. 



Vi vet ikke helt hva som skjedde, men en dag fant vi Link hardt skadet, lam i den bakre delen av kroppen. Det var forferdelig. Vi fikk komme til veterinæren så snart vi kunne (det tar oss en time å kjøre til veterinær). Veterinæren mente at han måtte ha blitt påkjørt, og at det var best å avlive ham med det samme. Jeg har aldri sett Link reagere så negativt på en person før, og vi avgjorde at han med rett omsorg skulle få en sjanse til å komme seg til neste dag. Neste morgen ringte jeg alle veterinærene i området, og tok med Link til en av dem. Der fikk han være til observasjon, medisinering og undersøkelser i noen dager, med intravenøs næring. De fortalte meg at Link hadde vært nær ved å dø da jeg kom med ham, men at han nå hadde blitt bedre på flere måter. I stedet for å avlive ham fikk vi lov til å ta ham med hjem, med et ørlite håp om at nerveforbindelsene som hadde gjort ham lam kunne gjenopprettes. Dagene gikk og vi så ikke så veldig mye bedring. I løpet av ukene som har gått har vi vært til veterinærer en god del ganger, jeg har ringt veterinæreksperter langt unna, jeg har avlyst nesten alle avtaler og gjøremål, jeg har brukt alle pengene jeg hadde på å prøve å redde ham og jeg har brukt min ledige tid til å lære om og høre om mulige måter å hjelpe Link. Jeg har klappet og koset med Link i timevis hver dag, matet ham, gitt ham vann og medisiner, vasket ham... og jeg har grått så utrolig mye. Til slutt gikk det verre og verre, og selv om vi klamret oss til håpet, innså jeg for et par dager siden at vi bare måtte la ham få slippe nå.

Jeg visste ikke at det var mulig å elske en katt så høyt, jeg elsket ham så inderlig mye. Link selv var som vandrende betingelsesløs kjærlighet. Jeg pleide å si at Link var forbildet mitt, alt med ham var så fantastisk, og jeg beundret ham hver dag, jeg nærmest forgudet ham. Det er vanskelig å beskrive Link. Han var virkelig en helt spesiell katt. For meg var han vandrende lys og magi. Et fabeldyr, som fra en annen verden. Han hadde en helt særegen personlighet, noen ganger sa jeg til Ruben at han er så mye mer enn en katt, nesten som et menneske, eller jeg vet ikke hva. De grønne øynene hans var så kloke og snille. Ellers var han umåtelig vakker, syntes jeg. Skinnende hvit, med en tykk duskehale. Så majestetisk om vinteren, med løvemanke/"vinterkåpe" på. Kjeven hans var sterk og kraftig, minnet om en hvit løve. Han var modig, og utrolig sterk og smidig. Han hadde store territorier å løpe fritt i som han ville. Skog, enger, strender, hage. Jeg prøvde å gi ham det beste livet jeg kunne. Vi dro på mange eventyr sammen. Kattene mine elsker å bli med på tur, de overrasker meg stadig over hvor langt de kan gå, for en utholdenhet!

En litt absurd ting er at det er flere forskjellige folk som har sagt at vi ligner på hverandre, jeg og Link. Litt merkelig, siden vi jo ser veldig forskjellige ut. Men jeg liker å tro at jeg i det minste er, og stadig blir, et litt bedre menneske på grunn av ham.

Link var mild og god som en sommervind. Hvordan han strøk seg rundt beina dine med den ufattelig myke pelsen sin og duskehalen. Hvordan han snakket med oss hele tiden, med en så myk og behagelig stemme. Vi kunne snakke til hverandre lenge. Link var uendelig tillitsfull. Han stolte på oss 100 %. Han kunne slenge seg liggende på ryggen ut i lufta foran meg, og stole på at jeg ville ta i mot ham, holde ham. Hver gang jeg så ham ville han rulle seg over på ryggen uansett hvor han var, mens han så forventningsfullt på meg. Jeg falt for det hver gang. Jeg var veldig svak for Link; om han var der, eller sendte meg et blikk, måtte jeg bare kose med eller holde ham. Link ville alltid ligge på ryggen i fanget mitt, aller helst i armkroken og bli holdt som en baby, nært og tett. Hele tiden prøvde han å ha øyekontakt med meg. Han elsket virkelig at vi så på ham. Link purret og malte HELE tiden, en så nydelig lyd, åhhh som jeg savner den lyden.... Link purret bare vi var i rommet, eller så på ham. Han ble aldri lei av å kose.

Link var en gave. Husker dere historien om hvordan gamlepusen vår døde, og vi fant kattungene hans? I utgangspunktet skulle vi bare få overta Zelda, men i siste øyeblikk fikk vi Link også. Han fikk straks en plass i hjertet mitt... og den plassen vokste seg større og større, kanskje til slutt for stor? Jeg innså at jeg bare ikke ville takle å miste Link, jeg ønsket at han skulle være der for alltid, og den dagen vi i en gang skulle miste ham føltes helt uutholdelig å tenke på. Den dagen kom så alt for fort. Det er lett å tro at han var for god for denne verden... men det denne verden trenger, er nettopp slike vidunderlige vesener som Link. 

Hadde det vært noe mer vi kunne gjort for Link, hadde vi gjort det. Men noen ganger kan ikke all verdens med kjærlighet, bønner, tid, ekspertise eller penger redde våre kjære fra døden. Jeg prøvde å aldri ta Link for gitt, jeg prøvde å gi ham det beste livet han kunne fått. Likevel drømte jeg om et så langt liv som mulig sammen med ham. Å gi slipp på Link er den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt, og det mest hjerteskjærende jeg har vært med på. 

Vi prøvde å gjøre begravelsen hans så vakker og verdig som mulig. Vi plukket blomster i hagen og i naturen rundt der vi bor, gravde en grop hvor vi la Link, omkranset av blomster. Til slutt la vi jord over, og plantet et plommetre over graven. Vi fant en gravstein og risset inn navnet hans. Link... <3 Elsker deg for alltid!


English translation:

I'm totally heartbroken to share with you that we had to let our beloved cat Link to sleep yesterday :'-( It was the saddest day of my life. He died in my lap, purring, gazing into my eyes.... I did not know it was possible to love a cat this much. He was pure magic, the light of our life, best friend, a mythical creature. The most wonderful, wise and gentle cat I will ever meet... actually he was so much more than just a cat. He was like wandering unconditional love, he was my idol and has my endless admiration. He was so beautiful and majestic, with those kind green eyes, fluffy tail and soft white fur. I will miss our adventures together so much :/ 

Link liked to talk with us, with his soft, low and beautiful voice. He was endlessly trustful of us. He could throw himself out into the air laying on his back, trusting us to catch him. Every time he saw us, he would roll over to his back, expecting us to cuddle. He wanted to cuddle all day long, purring, laying on his back, being held like a baby, gazing into our eyes. I wish we could be together forever! :( We will always love you and miss you, Link! ♡♡♡

We don't really know, but we found him in a terrible condition, probably som kind of car accident. The next 3 weeks we did anything we could, we cancelled most of what we had to do in this very busy time of the year, we gave Link our time, love, prayers, energy and funds. But sometimes there is nothing that can save the ones we love. 

We tried to give him the best life possible, and to do all we could to save him. At last we had to bury him. We buried him in the garden, with flowers from the garden all around. We planted a plum tree on top, found a nice stone and carved in his name....

Rest in peace, our most beloved Link 💔


















Her er et bilde av stedet i hagen hvor vi gravla ham. Plommetreet er på plass, det samme med gravsteinen:
  

#katt #katter #kjæledyr #dødkatt #død #begravelse #trist #hvilifred 

Vakre høstfarger i hagen

Her kommer et lite blogginnlegg fra hvordan hagen min er på høsten. Nå er jo vinteren godt i gang, men det er ikke akkurat en drømmevinter med passelig kulde og puddersnø. Det regner mye og blåser mye, og det lille av snø som nylig kom dalende ned har snart forsvunnet igjen. Da er det fint å kunne se tilbake på fargerike solfylte høstdager, mens man venter på at vinteren skal komme ordentlig i gang. Det pleier som oftest å ta seg kraftig opp etter julaften. 

Jeg orker ikke en gang begynne å berette om hvorfor jeg skriver så sjeldent her på bloggen. Men tro meg når jeg sier jeg har mer enn nok å henge fingrene i! *puh* Men jeg har da et lite håp om å kunne feire jul i år også. 

Nå skal jeg straks avgårde for å se Star Wars- premieren! May the force be with you ^^


English translation: Winter is here, but it's not actually looking like a winter wonderland. Instead it's raining a lot, and the winds are harsh. On days like this its nice to look back at those colorful autumn days, while waiting for the snow. I've been so busy lately though, but tonight I'm attending the Star Wars premiere! ^^


Stien bort til bålplassen


Zelda poserer






Mange vakre høstfarger fra verandaen!




Uthuset


Fikk tak i noen flere antikke speil :)




Fantastisk lys! Utsikt fra verandaen på den andre siden av huset




Høstens siste poteter


Høstens siste gulrøtter


Zelda funderer over eksistensens mysterier. 


Masse plommer! 








Kurven full



Høstet dere noe fra hagen i år? 
Og liker dere Star Wars? 

 

 

#hage #katt #katter #plommer #høst #høstfarger #høsten 

Noen pusebilder

Lenge siden jeg har dedikert et helt blogginnlegg til kattene mine, faktisk har det gått et helt år, så da er det vel på tide med en liten oppdatering. Jeg er så heldig å ha noen nokså fotogene katter, og å ta frem kameraet når jeg ser dem gjøre søte og morsomme ting er til tider uimotståelig for meg.

Zelda og Link er fremdeles gode venner. De klenger ikke like mye på hverandre som da de var kattunger, men fremdeles kan de sove inntil hverandre, og vaske hverandre. De er helt forskjellige med tanke på både utseende og personlighet, men begge er fantastiske på sitt vis. Jeg er mye ute når jeg er hjemme og holder på med skog og hage. Da vil kattene være med, og det gir en masse glede i hverdagen. De er også gjerne med og går lange turer! De bringer så mye glede, og er de beste pusene jeg kan tenke meg.

De siste gangene vi har vært bortreist en ukes tid, har de ventet på oss sammen det øyeblikket vi kom hjem, hvor koselig er ikke det? Mens vi snakker om reising, så har vi investert i 2 små overvåkingskameraer som skal følge med at kattene har det bra og at de har nok mat og vann. Kameraene kostet ca 300 kr stykket, og man kan streame her og nå via mobilen. Kameraene tar i tillegg opp dersom det er bevegelse, altså med en gang kattene dukker opp innen rekkevidde, eller en fugl eller bie (eller uvedkommende) svirrer forbi. Sånn sett kan vi slappe bedre av når vi er borte fra våre kjære puser. Jeg er veldig fornøyd!


Jeg poster ofte utebilder av kattene, da både de og jeg er mye ute. Men her er noen innebilder som jeg har samlet opp, også disse er mobilbilder:


English translation: Finally a new blogpost exclusively dedicated to my white furry family ^^ I'm just so lucky to have such awesome cats! Zelda and Link are doing great, they have some amusing individual personalities and their behaviour differ quite much. They love to take part in whatever we are doing, outside and inside, and they love to follow us around the garden and on forest walks :) Here's various phone pics of them inside our house:


Link... en ordentlig kosebamse


De liker å være med der det skjer


Hehe, gjør som Ruben


Klemt seg sammen i den trange kurven






Link vil alltid kose mens han ligger på ryggen


Katter + lys


Fant dem liggende slik




Zelda glamour shot



Link ser så klok ut




Søt Link på den øverste badehylla


Det er på gulvet det skjer


Zelda puttet seg inni pleddet




"Slipp oss uuuuut!"


"Seriøst, nå!"



#katt #katter #kjæledyr #tyrkisk angora #hvitkatt #sommerferie

Kattungen ~ Fine lille vesenet

Rundt 1 juli kom vi hjem etter å ha sovet ute en natt, og fant forunderlig nok et bittelite hvitt vesen inne i en skuff på syloftet. I den store skuffen jeg oppbevarer alle ulltekstilene mine, sannsynligvis det roligste og varmeste stedet i huset. En kattunge! Det er kanskje ikke så stort for mange, men for meg var det virkelig det. Jeg har nemlig aldri opplevd å ha en katt som har fått kattunger før, men alltid ønsket å oppleve det. Zelda og Link var jo ca 11 uker når de kom hit, dermed fikk jeg jo ikke fulgt de første 3 månedene av utviklingen deres. Det har vært så magisk å se dette lille vesenet vokse, det er nesten så man kan se at han blir større for hver dag, for hver time. Og hvordan han har en helt egen personlighet! I begynnelsen var han bare søt og litt ynkelig på et vis, men nå har han blitt tøff, utadvendt og modig.

Han er kosete og liker å bumpe nesen sin mot min gjentatte ganger. Og er selvsagt alt for nysgjerrig, pluss at han ødelegger stua mi litt. Denne karen er også et ordentlig matvrak, han har tydeligvis en sann lidenskap for mat, hehe. Men for all del ikke tørrfòr. Han er intenst glad i fisk, men hans største favoritt er mus... som Zelda er så flink til å fange. Ute i hagen så jeg ham svelge en hel mus på høykant... jeg trodde ikke en gang voksne katter gjorde slikt ;) Jeg har hovedsaklig holdt ham innendørs, da vi har ørn, rev og grevling rundt her, men han får være ute sammen med meg. Vi har hatt mange fine stunder og han har virkelig lysnet opp hverdagen. Nå har tiden imidlertid kommet for et nytt hjem! Jeg har ikke helt klart å få meg til å gi ham bort, men det må bare gjøres, dette er travle dager og jeg har ikke så mye tid til kattene. Så i morgen kommer omsider de nye eierne og henter ham! Det har vært et vanskelig valg, men jeg føler meg ganske trygg på at han skal få et godt hjem i vakker natur og rolige omgivelser.

Zelda har forresten vært en utrolig dyktig mor, på alle måter. Jeg er så stolt av henne! Og onkel Link har vært snill og tålmodig. De lar alltid kattungen spise først, og de ligger ofte og sover sammen. De leker også veldig mye. Om noen tenker det må være trist å være katt og alenebarn, så har jeg ikke hatt inntrykk av det. Zelda og Link har alltid vært der for ham, lært ham ting og lekt med ham. Zelda har blitt ganske barnslig av seg igjen faktisk ;) Ah... katter... forunderlige dyr <3


English translation: Suddenly one day I discoverd that my cat Zelda had given birth to a tiny little kitten in the deepest corner of my wool fabric shelf. A kitten! Weee! I never had the experience of having kittens before, so this was super exciting. You know, I just loooove cats! It was so wonderful to see this little creature grow. He had such a personality and I was so fond of him. He really belonged with us, Zelda was a perfect mother and Link such a great uncle. It was super hard when they day came to give him away, but it had to happen because I've chosen a busy path in life and then I can't have super many cats or friends :P I did anything possible to find a good home for him (like the crazy cat lady I am), but I feel sad for having to part with him, he was such a blessing in my life and made me smile through hard times. Prescious little kitten <3 I will never forget him.


Miiih *dør litt av søthet*




Her var han nesten nyfødt




Zelda er utrolig glad i ungen sin






Veslepus med onkel Link








Interiøret mitt har fått gjennomgå ;)


Oterskallen også


Kattesymmetri






Mye soving


Se de søte potene




Jeg stablet unna noen puter for å beskytte dem bedre mot det lille krapylet.
Han likte seg spesielt godt der.


Fant ham sovende her med Link en morgen


Søøøt






<3 <3 <3








Farvel, min kjære venn og pusegutt <3 Kommer til å savne deg så mye! Lykke til her i livet.


Holder forresten på å legge en liten fluktplan slik at jeg skal kunne forlate blogg.no. Etter å ha irritert meg over en del ting siden jeg startet denne bloggen i 2008, var det nye reklamebanneret øverst på bloggen dråpen. Det er helt ufattelig frekt gjort av dem å tvangsinnføre dette, og jeg tror faktisk det vil bli deres undergang. Men enn så lenge fortsetter jeg å blogge her, det tar tid å flytte en blogg, lage nye design og løsninger som fungerer for meg, og jeg har alt for mye annet å holde på med. Så kanskje til vinteren :) Anbefaler å følge meg på instagram!


Har du opplevd å ha kattunger? :)



#katt #kattunge #pus #kattunger #dyr #kjæledyr #blogg.no #hvitkatt #katter #crazycatlady #interiør #foto #fotografi

Utekatter

Når kattungene mine hadde blitt noen måneder gamle, tok jeg dem med ut i hagen. Jeg må innrømme jeg kanskje har blitt litt overbeskyttende etter det som skjedde med faren deres, men ellers synes jeg det er viktig at katter får være ute i sitt riktige habitat og være fri. Nok en god grunn til å bo i grønne omgivelser med lite trafikk. Kattene er jo ute store deler av dagen! De setter ekstra stor pris på de gangene jeg kan være ute sammen med dem, og det er en stor berikelse for meg også. Det gjør jo hagearbeidet dobbelt så trivelig. De er virkelig noen utrolig festlige vesener, og slutter aldri å finne på noe rart, vimsete og uventet... på en elegant måte ;) Senest i dag (søndag) var vi ute sammen, ettersom vi ikke har noe snø for tiden er det faktisk mulig å gjøre litt forskjellig i hagen. Noe av det beste er å ha med pusebarna på tur, jeg gikk jo ofte langt avgårde sammen med faren deres, og vi prøver å lære opp pusebarna til det samme.

I mitt fremtidige hus ser jeg frem til å ha katteluke slik at de enklere kommer seg inn og ut, og å bygge inn noen små ganger oppe på veggene inne og kanskje et hemmelig rom eller to, det er jo så mange muligheter med cob- og halmhus!

Nå har de blitt ganske mye større enn på disse bildene, Link er til og med en del større enn faren sin og enda mer fluffy, pelsen er kjempemyk og han har nærmest en liten løvemanke... majestetisk ;) Sånn sett er det lett å se forskjell på dem, for Zelda er ganske mye mindre og har ikke like lang pels, men er veldig søt. Her er noen bilder av dem som unge, jeg har også filmet dem litt i noen minneverdige øyeblikk, men jeg har egentlig aldri klippet sammen noen film eller lastet opp til youtube før, så vi får se hva det blir til :3


English translation:
I love my cats and want them to live a happy and natural life, one of many reasons to live in a green and healthy environment. I would wish nothing less for my animals! As soon as my kittens Zelda and Link got old enough, I took them with me outside to the garden. They enjoyed it so much, and never tire of lurking around, climbing in trees and playing with each other. They both have their very unique personality and act so amusing. I deeply enjoy being with them, they even go for long walks with me like their father used to. Aren't they adoreable? They have grown quite a lot since these pictures.  #crazycatwoman


Link i gresset



Første gang ute


Puselek




Noe ble plutselig mer interessant enn greina ;)


Jording


Link nyter den svake vinden


Buskehale




Her hadde de det mye gøy!


Link har fanget seg selv




Spurte avgårde


Plantevokter


Klatring er gøy




Link ser på at Zelda klatrer høøøyt oppover


Linkegutten




Zelda :)


Zen- Link

 




Zelda i motlys


Det var stor stas å klatre i plommetreet også




Så mye å følge med på der oppe i toppene


Link lurer på hvor høyt man kan komme mot skyene


Prrrr


Håper dere har noen fine vinterdager!

Lar dere kattene deres være ute?


#katt #katter #hage #klatre #sommer #tyrkiskangora #foto

Kattungene! To hvite engler

Selv over et halvt år etter jeg fikk kattungene, har jeg ikke så mye som vist dem til dere på bloggen. Men frykt ikke, det kommer nok av bilder av de vidunderlig hvite ansiktene deres fremover, og jeg blir i stadig større grad en gal kattedame! Jeg har virkelig elsket katter hele livet, og min store drøm hele oppveksten var å få en katt, helst så snart jeg flyttet hjemmefra. Grunnet min farmor som bodde i samme hus og var allergiker hadde jeg ikke hatt en katt å dele barndomsårene med, men jeg er sikker på at alt ville vært mye enklere å  takle da :) Så snart jeg flyttet for meg selv, førte synkronisiteter til at jeg fikk den i mine øyne mest vakre og fantastiske lille pusegutt. Vi fikk 5 fine år sammen, før han brutalt døde sist vår.

Det var nesten magisk og forunderlig at jeg noen dager etter hans død fant noen bittesmå nærmeste nyfødte små kattunger... Jeg hadde jo mistenkt at kjærestepusen hans faktisk hadde fått unger, da hun var den eneste andre katten jeg hadde sett i hagen. Så etter å ha ringt på mange andre hus i nærheten fant jeg henne og alle de små hvite nøstene i det borterste huset. Jeg fikk vite at alle allerede var lovet vekk, utenom ei... og hun krabbet med en gang opp og la seg over skulderen slik pappapusen alltid gjorde. Likevel endte vi opp med et søskenpar. Vi hentet dem hjem til oss da de var 10 uker, og de fant seg umiddelbart godt tilrette. 

Jeg følte meg helt knust etter at Pangur Bàn døde, så at jeg til gjengjeld fikk disse to pusene er ikke annet enn en stor gave som gjorde at jeg taklet sorgen så mye bedre. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i løpet av en dag de får meg til å smile. Når jeg ikke trodde at en katt kunne bli mer perfekt, så dukket altså disse opp. Selv om de har rasert det meste jeg eier og knust et uttall ting i løpet av oppveksten sin, er de noen virkelig yndige, vakre, flinke, lekne og utrolig kosete vesener. Det kunne ikke vært bedre!

Jeg har ikke angret et sekund på at det ble to, for de har så mye selskap i hverandre... for det er selvsagt ofte vi ikke kan være der for dem fordi vi har så mye annet å gjøre. Når det kommer til navnevalg så tenkte jeg først på noen avanserte navn på alvespråket til min kjære (skogsspråket),
men gikk for Link og Zelda da det hørtes nerdete nok ut og ordene er korte og enkle.

Her er noen kattungebilder til dere, de fleste fra da jeg fortsatt holdt dem inne fordi jeg syntes de var for små til å være ute her... For det er både rev, ørner og grevling i området, har også hørt rykter om gauper. Nå har de blitt sååå store! Fornøyelige utebilder og film kommer senere :)



Den første dagen hos oss... Hihi! <3


Zzzz


Det er kanskje ikke så lett for dere å se forskjell på dem, men Link har en liten grå flekk på hodet




*smelt*


Katteperfeksjon


*grrrgnafs* De er ikke alltid englebarn


Det tok ikke lang tid før det vevde veggteppet og sommerfugllysene fikk varige mèn




Lek den første kvelden...


Link har god smak når det kommer til bøker


Kjekke Link




Lek på klorestativ


Søskenkjærlighet




Hehe! Her gjespet de bege to ;D


*prrrrr*


Zelda i et fotogent øyeblikk






Dobbelkos


De pleier å sove på det i alle fall litt varme badet... Slik fant jeg dem en natt.




^^


Link er det mest kosete vesenet man kan tenke seg! Uendelig tillitsfull og smilende!




Barna mine ;)




Her hadde jeg til og med klart å hente frem speilrefleksen... ;)




Sååå... hva har du ødelagt nå da? :P


Alltid så morsomme sovestillinger... Blitt litt større her


Katteyoga

Nytt liv ~ Nydelige kattunger!

Jeg begynner omsider å komme meg etter tapet av vår kjære pus, selv om jeg aldri kommer til å glemme ham. Takk for alle de varme ordene deres, har ikke fått svart på noen kommentarer enda, men det blir nok. Tenker at jeg gjerne kan poste noen bilder av de nydelige og bedårende barna hans enn så lenge, selv om jeg egentlig har en del annet å meddele også. Våren dirrer av energi rundt meg nå, og det hviler en stor forventning over alle naturens skapninger og alt livet som bare ikke klarer å vente med å springe ut, blomstre og utfolde seg! Så nå skjer det ;) Godt å endelig få gravd litt i jorda og begynt å plante, vanskelig å la være og i tillegg er det obligatorisk terapi for meg.

Det var med stor glede jeg fikk lov til å besøke alle de små hvite kattungene i forrige uke, det er jo som å se elementerer av pusen vår komme til live igjen i form av mange små viltre, lekne, pene og tidvis ganske trøtte små hvite kopier. Jeg har aldri selv hatt æren av å ha små kattebabyer i  hus, så å være blant dem har alltid vært en stor opplevelse for meg som jeg aldri blir lei av. Jeg er en slik typisk person som alltid har likt planter og dyr bedre enn folk, selv om jeg så klart får litt troen på menneskeheten igjen grunnet dere flotte lesere ;) Nå skal jeg begynne min karriere som gal gammel kattedame på nytt, med en eller to av disse små nuskene som blir store nok om et par uker. I mellomtiden drar jeg til Latvia en tur, så ha det bra så lenge!


English Translation:
I'm starting to recover after the tragical loss of my very dear cat. I will never forget him! Thank you so much for all your kind words. Yesterday I visited his kittens, which I found after searching the entire neighbourhood, and I feel so blessed by finding them, and getting to choose one to come live with me! Are they not the cutest and most adoreable kittens ever? <3 In some weeks I'm going to bring her home.

All venting blir bedre av pusebilder:



Etter mye lek ble de fryktelig trøtte


*grrrgnafs*


o.o


Med episk look


ZzzzZzz


Pusemamma






Lurer på om hun er odd- eyed?


Snart klare for nye hjem.


Er dere kattemennesker?
Har dere opplevd å ha kattunger?

Til minne om vår kjære pusegutt

Tårene drypper ned på tastaturet når jeg skriver dette... vår kjære pus og vår beste venn har mistet livet. Det har gått litt tid siden jeg fikk beskjeden, men har ikke klart å skrive om det før nå. Huset har føltes så tomt og jeg har visst at noe var fryktelig galt og egentlig visst at jeg ikke fikk se ham igjen, men det å innrømme det for seg selv gjør bare for vondt. Noen dager etter jeg hengte opp savnet- plakatene ringte nabobonden meg og fortalte at han hadde funnet pusen vår hardt skadet, med ødelagt kjeve og det var knapt liv i ham, så han sa seg nødt til å avlive ham. Det er en forferdelig beskjed å få... jeg klarer ikke tanken på at pusen vår har dødd alene, skadet og redd.... Vi skulle jo dele så mange fine år sammen, og han ble ikke mer enn 5 og et halvt. Helt siden vi fikk ham har vi levd avsides og flyttet mye, og hele den tiden har han vært der for oss som vår næreste venn. Han var den pusen jeg hadde ønsket meg hele livet, han var alt jeg hadde drømt om.

En gang jeg og Ruben gikk en kveldstur, møtte vi på den vakreste pusen vi noen gang hadde sett... Hun var skinnende hvit, med grønne øyne og en stor buskehale. Hun var også så sosial og kosete, og vi ble helt slått av beundring og fulgte etter henne hjem, for vi ville spørre eieren om hva slags katterase dette var. Der var det ingen hjemme, men jeg noterte navnet på postkassen og ringte ham dagen etter. Han fortalte at hun var en Tyrkisk Angora, og at han skulle gi beskjed dersom hun en eller annen gang fikk kattunger. Det viste seg at det skjedde bare et par måneder senere. Vi fikk komme og hente oss ut et lite hvitt og yndig vesen, og det var ingen tvil om hvem vi skulle velge. Han var en vilter og aktiv kattunge, og det er nesten utrolig hvor veloppdragen han etterhvert ble... han hoppet aldri opp på bord eller karmer og var en flink og renslig katt. Han var alltid utrolig sosial, fikk aldri nok av vårt selskap eller av kos... han ville nok ikke vært adskilt fra oss mer enn noen minutter hadde det latt seg gjøre. Han ble så gjerne med oss på tur, til og med ganske lange turer i skogen... og ble han sliten, fikk han sitte på skulderen, favorittstedet sitt. Helt siden vi fikk ham hoppet han oppetter skjørtet mitt med små klør til han kom seg opp på skulderen min, og der ville han sitte nesten uansett hva jeg gjorde... om jeg enn tok oppvasken eller gjorde husarbeid ;) Han brakte stor glede med alle de merkelige og snodige sovestillingene sine. Han virket alltid så klok og intelligent. Han var så modig og barsk. Det er vanskelig å innse at han ikke er med oss lengre. Han var ikke bare en katt, men en sann sjelevenn.



Vi kallte ham som oftest for Pusen, men det var mest fordi det tok tid å finne et navn. Da vi så den animerte filmen Secret of Kells, følte vi det passet så bra å kalle ham opp etter den hvite katten der, Pangur Bàn... eller bare Pangur.


Klikk her for å se hele filmsnutten, eller bare lytt til sangen :) Synes den passer fint nå.

You must go where I cannot,
Pangur Ban, Pangur Ban,
There is nothing in this life but mist,
And we are not alive,
but for a little short spell.

Jeg skrev dette innlegget i går morges, etter å ha hatt et par temmelig tøffe dager. Har ikke fått postet det før nå, fordi de fleste bildene lå på en gammel harddisk jeg måtte finne frem. Jeg vil gjerne meddele dere et lyspunkt i sorgen, for det er ikke meningen å tynge dere... Men det var viktig for meg å få skrevet ned dette, slik at jeg lettere kan komme meg videre med livet. Husker dere den skjønne hokatten i det forrige blogginnlegget mitt? Hun var hos oss for noen måneder siden. I går kveld bestemte jeg og min kjære oss for å spore henne opp, vi ville finne ut om hun kanskje kunne ha blitt med barn. Etter å ha ringt på hos mange hus, fant vi henne til slutt, og små vakre hvite kattunger kom oss i møte. Hun hadde født dem like før pusen vår døde, og de ligner så mye! Vi har blitt lovet en liten hvit prinsesse, og skal hente henne så snart hun blir gammel nok! Det gjør det hele litt lettere å bære... er ikke livet forunderlig til tross for alt?



Pusen vår som liten kattunge :)




Såå liten


En liten film av pusen som kattunge, og en boks han fant under en flytting... ;)


Nysgjerrig vesen...




Ute på tur


:'-)


Hans første vår, 4-5 mnd




Vesle engel


Familieportrett.... Vi skulle ut i skogen en vakker vårdag, 2008


<3


Vi klippet til en liten lue til ham fra en rest da jeg sydde kjole ;)


Alltid så fin når han sov...






Lukter på Ruben sin nåletovede sopp, julen 2009 ;)


Han var sååå glad i Ruben også!

gif
Pusen på vei til favorittstedet sitt, skulderen, så glad for å se meg. Dette er de siste bildene vi tok sammen... Jeg hadde lastet dem opp allerede til et eget innlegg om soppen Chaga, men nå passer det så mye bedre å poste dem her.... :/ Uansett, det er fint å ha disse bildene... Dette var så typisk ham <3 *savne*


Det aller siste bildet av oss, tatt for noen uker siden. <3 <3


Nytt liv


Hvil i fred kjæreste venn, vi vil alltid huske deg... og kanskje vil du alltid være der?

,

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer


Lenker



hits