Til minne om vår kjære pusegutt

Tårene drypper ned på tastaturet når jeg skriver dette... vår kjære pus og vår beste venn har mistet livet. Det har gått litt tid siden jeg fikk beskjeden, men har ikke klart å skrive om det før nå. Huset har føltes så tomt og jeg har visst at noe var fryktelig galt og egentlig visst at jeg ikke fikk se ham igjen, men det å innrømme det for seg selv gjør bare for vondt. Noen dager etter jeg hengte opp savnet- plakatene ringte nabobonden meg og fortalte at han hadde funnet pusen vår hardt skadet, med ødelagt kjeve og det var knapt liv i ham, så han sa seg nødt til å avlive ham. Det er en forferdelig beskjed å få... jeg klarer ikke tanken på at pusen vår har dødd alene, skadet og redd.... Vi skulle jo dele så mange fine år sammen, og han ble ikke mer enn 5 og et halvt. Helt siden vi fikk ham har vi levd avsides og flyttet mye, og hele den tiden har han vært der for oss som vår næreste venn. Han var den pusen jeg hadde ønsket meg hele livet, han var alt jeg hadde drømt om.

En gang jeg og Ruben gikk en kveldstur, møtte vi på den vakreste pusen vi noen gang hadde sett... Hun var skinnende hvit, med grønne øyne og en stor buskehale. Hun var også så sosial og kosete, og vi ble helt slått av beundring og fulgte etter henne hjem, for vi ville spørre eieren om hva slags katterase dette var. Der var det ingen hjemme, men jeg noterte navnet på postkassen og ringte ham dagen etter. Han fortalte at hun var en Tyrkisk Angora, og at han skulle gi beskjed dersom hun en eller annen gang fikk kattunger. Det viste seg at det skjedde bare et par måneder senere. Vi fikk komme og hente oss ut et lite hvitt og yndig vesen, og det var ingen tvil om hvem vi skulle velge. Han var en vilter og aktiv kattunge, og det er nesten utrolig hvor veloppdragen han etterhvert ble... han hoppet aldri opp på bord eller karmer og var en flink og renslig katt. Han var alltid utrolig sosial, fikk aldri nok av vårt selskap eller av kos... han ville nok ikke vært adskilt fra oss mer enn noen minutter hadde det latt seg gjøre. Han ble så gjerne med oss på tur, til og med ganske lange turer i skogen... og ble han sliten, fikk han sitte på skulderen, favorittstedet sitt. Helt siden vi fikk ham hoppet han oppetter skjørtet mitt med små klør til han kom seg opp på skulderen min, og der ville han sitte nesten uansett hva jeg gjorde... om jeg enn tok oppvasken eller gjorde husarbeid ;) Han brakte stor glede med alle de merkelige og snodige sovestillingene sine. Han virket alltid så klok og intelligent. Han var så modig og barsk. Det er vanskelig å innse at han ikke er med oss lengre. Han var ikke bare en katt, men en sann sjelevenn.



Vi kallte ham som oftest for Pusen, men det var mest fordi det tok tid å finne et navn. Da vi så den animerte filmen Secret of Kells, følte vi det passet så bra å kalle ham opp etter den hvite katten der, Pangur Bàn... eller bare Pangur.


Klikk her for å se hele filmsnutten, eller bare lytt til sangen :) Synes den passer fint nå.

You must go where I cannot,
Pangur Ban, Pangur Ban,
There is nothing in this life but mist,
And we are not alive,
but for a little short spell.

Jeg skrev dette innlegget i går morges, etter å ha hatt et par temmelig tøffe dager. Har ikke fått postet det før nå, fordi de fleste bildene lå på en gammel harddisk jeg måtte finne frem. Jeg vil gjerne meddele dere et lyspunkt i sorgen, for det er ikke meningen å tynge dere... Men det var viktig for meg å få skrevet ned dette, slik at jeg lettere kan komme meg videre med livet. Husker dere den skjønne hokatten i det forrige blogginnlegget mitt? Hun var hos oss for noen måneder siden. I går kveld bestemte jeg og min kjære oss for å spore henne opp, vi ville finne ut om hun kanskje kunne ha blitt med barn. Etter å ha ringt på hos mange hus, fant vi henne til slutt, og små vakre hvite kattunger kom oss i møte. Hun hadde født dem like før pusen vår døde, og de ligner så mye! Vi har blitt lovet en liten hvit prinsesse, og skal hente henne så snart hun blir gammel nok! Det gjør det hele litt lettere å bære... er ikke livet forunderlig til tross for alt?



Pusen vår som liten kattunge :)




Såå liten


En liten film av pusen som kattunge, og en boks han fant under en flytting... ;)


Nysgjerrig vesen...




Ute på tur


:'-)


Hans første vår, 4-5 mnd




Vesle engel


Familieportrett.... Vi skulle ut i skogen en vakker vårdag, 2008


<3


Vi klippet til en liten lue til ham fra en rest da jeg sydde kjole ;)


Alltid så fin når han sov...






Lukter på Ruben sin nåletovede sopp, julen 2009 ;)


Han var sååå glad i Ruben også!

gif
Pusen på vei til favorittstedet sitt, skulderen, så glad for å se meg. Dette er de siste bildene vi tok sammen... Jeg hadde lastet dem opp allerede til et eget innlegg om soppen Chaga, men nå passer det så mye bedre å poste dem her.... :/ Uansett, det er fint å ha disse bildene... Dette var så typisk ham <3 *savne*


Det aller siste bildet av oss, tatt for noen uker siden. <3 <3


Nytt liv


Hvil i fred kjæreste venn, vi vil alltid huske deg... og kanskje vil du alltid være der?

32 kommentarer

Therese - Under bjørka

26.04.2013 kl.00:48

<3

Den Grønnkledde

26.04.2013 kl.00:50

*Sende mange klemmer til*

Utrolig trist! :< Han var en nydelig katt..

Lina

26.04.2013 kl.03:03

Huff, så utrolig trist. Kondolerer :'( Jeg vet alt for godt hvordan det er å miste et dyr man har kjært. Håpe tiden vil lege alle sår med den nye pusen. Lykke til ~* lys og varme *~

Mjuuugly

26.04.2013 kl.06:20

Å, herregud, så trist å lese... Vi mistet også nettopp vår lille pus, vår baby, vår kjære. Det er grusomt... Jeg kondolerer så mye med tapet :(

Minizoo

26.04.2013 kl.09:32

Det var trist, de dyr blir som familie medlemmer.

ChristinaElena

26.04.2013 kl.10:08

Nå fikk jeg utrolig vondt i meg. Det er så grusomt å miste en man er glad i. Dette minner meg om da en av mine katter, Mozart, døde i 2009. Han ble brått påkjørt, bare et par meter unna øynene mine, og det var så grusomt. Jeg har aldri elsket en katt så mye, for han var veldig spesiell. Faktisk, så var han ganske lik deres katt etter beskrivelsen din!

Jeg kondolerer så mye! :( <3

Catzy Munster

26.04.2013 kl.11:07

Uff, så trist å lese, kondolerer så masse <3

Heresetai

26.04.2013 kl.11:21

Så utrolig leit at dere mistet den flotte katten deres! Jeg har opplevd det selv og vet hvor utrolig vondt det er. Det du beskriver med at det blir så stille i huset etter de er borte, er så veldig sant. Det er utrolig hvor mye plass de faktisk tar opp! Men samtidig er det ganske utrolig at dere like etter klarte å finne en ny katt som dere ville ha. Det må jo være en mening med det. Jeg kondolerer så mye og ønsker dere samtidig lykke til med den nye pelsballen når dere får henne i hus :)

Silje S.

26.04.2013 kl.12:02

Det var utruleg trist å høyre om pusen; han var eit vidunderlege vesen på alle måtar og det finst ikkje noko verre enn å miste nokon ein er glad i.. Eg kondolerer så mykje *gi trøstande klemmer til* Han fortjente eit lengre liv, men samstundes har han ihvertfall hatt eit svært godt liv dei åra han fekk dele med dykk. Han vil alltid leve vidare i minnet dykkar og ikkje minst gjennom barna sine! No har han ført livet sitt vidare til dei og der er ein god trøst å ikkje berre kunne ha minnene, men også eit fysisk bevis på livet han levde. Så gratulerer med eit nytt pusebarn også, måtte de skape mange ny minner saman <3

Julianne

26.04.2013 kl.16:48

<3 man tror liksom ikke at dyrene skal dø, det virker som at vi skal dø sammen med dem på et vis, at de alltid skal være der... Men livet er jo ikke slik :( Føler med dere, det var dumt han ikke levde lengre </3

Naviana

26.04.2013 kl.18:12

Mjuuugly:
Så utrolig fælt... føler så med deg! :( Jeg leste dette innlegget når du postet det, men jeg var så trist akkurat da fordi min egen pus akkurat hadde blitt borte, og jeg klarte ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd. Når jeg nå har fått beskjeden, som var veldig lik det som du opplevde, ble jeg helt knust og gråt i flere dager. Det var bare utrolig smertefullt, og så meningsløst! Vet ikke om jeg noen gang vil komme over det.... *klemme* Det er så synd at du også måtte oppleve dette.

Eva a.k.a. Vikinghuldra

26.04.2013 kl.20:51

Aww.... Så trist :( Kondolerer! Det er så fælt å miste dyr, særlig når de blir skadet eller bare borte. Vi hadde en ganske lik katt (lys og flyffy) for et par år siden, Kasper, og han ble bare borte en dag - regner med han ble tatt av reven eller no sånt. Og det er fremdeles vondt å tenke på at vi ikke fikk vite hva som skjedde... Men, livet må gå videre, og jeg syns det er koselig å høre at dere har sett dere ut et nytt lite nurk. Det er lov til å glede seg over lysglimt selv om man sørger :) Stor klem <3

°Vinterperle°

26.04.2013 kl.21:36

Dette har gått skikkelig inn på meg. Har drømt om katter og hvite tigre - trolig som en reaksjon på denne triste hendelsen :/ Jeg har alltid elsket katter og ønsket meg en, men samtidig vegret meg mot å skaffe en, nettopp fordi jeg vet at jeg en dag kommer til å miste den...

Jeg er glad for at dere får en liten Prinsesse, datter av Pangur <3

Malin

27.04.2013 kl.09:46

Så utrolig leit:(

Tara Yàviel

28.04.2013 kl.11:59

Vet hvordan det er å miste et kjært dyr og følgesvenn, og står nå på kanten til å miste enda en til sykdom. Det skjærer i hjertet bare av tanken.

Så flott at dere får dere en ny pus da, livet er merkelig slik med sine stegninger og åpninger av dører. Har kosa og skjemt bort våre egne puser litt ekstra godt de siste dagene, man vet jo aldri hvor lenge man har dem <3

Valkyrja.com

28.04.2013 kl.21:45

Så forferdelig trist å lese. Jeg føler med dere, dette var bare tragisk. :-( Han var virkelig et uvanlig nydelig vesen! Det er godt dere har hverandre, og at dere har en ny liten pjusk å glede dere over som på samme måte som ham kom til dere på mirakuløst vis. Livet er virkelig underlig...

*Klem*

Pyrodam

28.04.2013 kl.21:52

Kondolerer til deg og din kjære med pusen. Jeg føler med deg da pusen min heller ikke er dukket opp og må kanskje snart innse at noe liknende kan ha skjedd, moren til pusegutten har blitt syk med noe som ser alvorlig ut hos mine foreldre. Hun er en veldig gammel pus nå, så jeg er ganske fra med om dagene selv og håper det er noe en dyrelege kan gjøre for henne. Er virkelig ikke klar for å miste enda en pus nå. Spesielt ikke når jeg leser om så mange andre som mister pusene sine i tillegg. Vanskelig vår i år for puser. Koselig at dere får en etterkommer av vakre Pangur, ei vakker pus i hus igjen.

Jeg liker virkelig det navnet til Pangur. Generelt noe som har pan i seg. Jeg kalte en sims figur for Pangea i fjor og prøvde å tenke på at jeg skulle gjerne gitt det til en pus en dag eller annet dyr. Fint jentenavn til en pus ;) Bare en fin tanke som slo meg. tenker på dere og pusen.

Branna Laurelin

29.04.2013 kl.00:00

Åh, nå kom tårene mine også! :'( Men det at dere i det minste får et av Pangurs små nøster, det er jo nærmest et mirakel!

Linda

29.04.2013 kl.06:08

Åååh, så utrolig trist:(((( Lille, nydelige pusen da:¨(((

Cecilie

29.04.2013 kl.18:53

Ånei, så ufattelig trist!! :'(( Kondolerer så masse, jeg føler med deg. Dyr kan være så gode venner, og det er så hjerteskjærende å miste dem. De har jo sine forskjellige personligheter de også, og de er der for oss når ingen andre er det. Han kommer nok alltid til å være der med dere, bare ikke på samme måte som før.<3 Og nå får dere jo en ny firbeint venn også! Rart det, hvordan enkelte hendelser dukker opp akkurat i tide.

Jeg hadde en katt som het Tom Lurifaks en gang. Oransje den også, som den jeg har nå. Etter å ha hatt den søte lille pusen i bare to måneder, var jeg vitne til at han ble påkjørt av en tåpelig bil da han så glad løp mot meg... Sjåføren kjørte forresten bare videre uten å bry seg, til tross for at han visste hva som hadde skjedd. Det var forferdelig! :/ Når vi flytter nå til sommeren kan det være at jeg må gi bort Timmie også, håper jeg kan ta ham med meg!

Heidi

29.04.2013 kl.21:31

Så utrolig trist å høre :( Å miste katten sin slik er mitt verste mareritt. Kondolerer så masse... *sender varme tanker*

Birginga

01.05.2013 kl.16:50

Uff...så trist! Varme tanker og kjærlighet sendes din vei! Alltid like tungt å miste en god dyrevenn <3

Balanse

02.05.2013 kl.10:56

Huff, jeg gråter på deres vegne over tapet og savnet. Virkelig et prakteksemplar av en katt, og for et lynne utifra det du forteller. Man blir så utrolig glad i disse dyrene som følger oss underveis i livet. Leit at pusen deres døde skadet, men på en måte godt at dere fikk vite om det, at han ikke bare ble borte. Og en glede i sorgen at dere snart får en liten bit av ham tilbake via den nye pusungen. Når vi dør er det våre kjæledyr som kommer løpende først i køen for å ønske oss velkommen hjem til den andre siden, det er en liten trøst.

Unnskyld meg, nå må jeg bort og klappe på min egen pus :)

Ainjali

08.05.2013 kl.22:50

Så vakker en pus. Så ufattelig trist at dere mistet ham. Det er så trist å miste dyr man blir ordentlig glad i. Og kanskje ekstra trist når det skjer på en slik måte. Mange nydelige bilder av ham. Likte så godt det der ham snuste på løvetannen :) Så artig at han etterlot seg kattunger da. Naturen byr virkelig på noen vidunderlige overraskelser iblant.

Jeg liker så godt utsagnet "You are never alone or helpless - the force that guides the stars, guides you too", og jeg tror det er nettopp denne kraften/kosmiske bevisstheten som passer på dere og pusen deres, slik at han blir gjenfødt på ny (det er slik jeg tror det fungerer), og kanskje er det en grunn til at hans kattunger rakk å bli født til akkurat denne tiden?

Uansett, jeg ønsker dere lysglimt i sorgen og mye glede med den nye pusen etter hvert.

Naviana

03.06.2013 kl.20:04

Birginga:
Takk for varmende tanker, omtanke og kjærlighet <3

Naviana

03.06.2013 kl.20:15

Tara Yàviel:
Awww, så trist... hvordan gikk det? :/

Sant, sant, man vet aldri hvor lenge man har noe som helst... livet er skjørt.

Naviana

04.06.2013 kl.02:19

Ainjali:
Takk kjære deg :) Noen ganger føler jeg at det er en slags kraft som passer på meg ja... ofte egentlig ;) Jeg er uendelig takknemlig for kattungene, hadde vært så vanskelig for meg fremdeles å takle dette uten dem...

Naviana

04.06.2013 kl.02:25

Vero:
Aww, er fortsatt lei for å høre det. Det var en tøff vår for mange puser dette ja, har hørt om alt for mange som ikke har klart seg, på ulike måter :'-(

Pangea er et kjempefint navn da, håper du finner en kattevenn som kan bære det :)

Naviana

04.06.2013 kl.02:31

Cecilie:
Åååhhh nei, det hørtes bare så alt for trist ut! Utrolig tragisk at slike ting skjer. Og vanskelig å komme over... :/ Livet er så skjørt, og katteliv enda mer, selv om de har 9 liv og en utrolig overlevelsesevne.

Naviana

04.06.2013 kl.02:34

Balanse:
Awww, ikke meningen å gjøre alle så triste altså :/ Men det gjør godt å få dette ut... selv om det fortsatt føles uvirkelig. Uff, men livet går faktisk videre, selv om det er tungt. Ja, slike ting kan lære oss å sette mer pris på det vi har. For plutselig er det borte. Takk for omtanken i alle fall, hyggelig å høre fra deg, og fin blogg du har!

Tigertina

05.06.2013 kl.00:03

Tenker på deg! Vi har mistet 3 av våre 5 pelskledde barn det siste halvannet året, og vet hvor grusomt det er <3

Skriv om det, snakk om det, og husk på alle de gode minnene..

Og en slik fantastisk personlighet vil aldri forlate deg helt! Peter Pan, Joy og Skygge er stadig vekk tilbake og hilser på, jeg får glimt av dem i øyekroken, og kjenner pels mot leggen, eller tyngde på bena når jeg sitter i sofaen. Og det er jeg sikker på at din vakre pus også vil gjøre, for han vet hvordan du har det <3

Jeg er glad for å se at dere tar inn en ny bebis, det er en utrolig trøst å kunne klemme på en pelskledd liten venn!

Namaste, og mange gode klemmer fra en søster i sorgen <3

Naviana

06.06.2013 kl.22:38

Tigertina:
Takk så mye for omtanken og å høre om dine opplevelsr , det føltes lettende å få satt ord på det hele ja :) Sant, føler fortsatt jeg ser ham i øyekroken til stadighet... hehe. Men kjenner det fortsatt gjør veldig vondt. Det hjelper mye med to små nøster løpende rundt omkring.

Skriv en ny kommentar

,

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer


Lenker






bloglovin
hits