Nature Sanctuary

For å oppholde seg i Findhorn  må man være en del av et opplegg, i alle fall en del av tiden. Drar du dit for første gang vil jeg anbefale Ecovillage Experience Week, det er en fin innføring i hvordan det hele fungerer. Jeg var med på "Co-creating with Nature and the Subtle Worlds" fordi det var det som passet meg best for denne gang. 

Litt om opplegget:

"You are invited to revision the way you relate to yourself, to the sacred, to nature, to the subtle worlds and to the earth. Learn to connect and engage with the 'second ecology' of our world.

We live in times of profound transition and transformation. If we are to shape a hopeful and holistic future, we need a radical revisioning of who we are and how to craft our relationships with the world around us. We need another way of relating to ourselves, to the sacred, to nature, to the subtle worlds, and to the earth. We need a worldview that is collaborative and which honours and engages our unique individuality and contribution, as well as that of the whole earth community, human and non-human, physical and non-physical.

In this programme we explore the unique incarnational intelligence that is rooted in our soul and embodied sacredness, explore our relationship to the subtle worlds and bring our inner resources of spirit and caring to contribute to issues in our world. You will develop your awareness of, and relationships with, this 'second ecology' in a way that creates new possibilities for a sustainable and graceful future."


Livet mitt handler nettopp om mye av dette, så jeg tenkte det ville være en god idè å havne blant likesinnede for en tid, da jeg frem til nå har følt meg ganske alene ;) Jeg var fryktelig spent og tenkte at dette var litt av en skummel utfordring å si ja til. Jeg endte opp som yngst i gruppen... men begynner vel å bli vant til at de fleste på min alder ikke har helt samme interesser ;) Uansett ble jeg tatt godt vare på og likte virkelig tiden jeg tilbrakte blant disse menneskene. Det ble en ganske intens tid og jeg endte opp med å legge meg merkelig tidlig hver kveld, ganske så utslitt. Det blir veldig personlig for meg å utdype mye om disse dagene, samtidig ønsker jeg å vise et åpent hjerte. Vi lærte mye om å stå i vårt eget lys, åpne oss opp, høyne sensitiviteten, finne veien til det hellige gjennom oss selv og være til stede gjennom meditasjon. Vi kommuniserte med trær og planter, jobbet noen dager ute i hagene, hadde egen dag dedikert til the Sidhe (det keltiske alvefolket), delte erfaringer og visjoner for fremtiden.

Dorothy MacLean er en av grunnleggerne av Findhorn, hun lever enda, og jeg var så heldig å få møte henne. I mai 1963 fikk hun følgende beskjed: "One of the jobs for you as My free child is to feel into the Nature forces, such as the wind. Feel its essence and purpose, and be positive and harmonize with that essence. It will not be as difficult as you imagine because the beings of these forces will be glad to feel a friendly power.... All forces are part of My life. All is one life. Play your part in making life One again, with My help." Hun sa at sensitivitet innenfor disse områdene var et naturlig utkomme av å være sentrert i ens indre guddommelighet, og at det er veien å gå heller enn ren nysgjerrighet eller personlig gavn og annerkjennelse.

Utdrag fra Dorothy MacLean: Redd planeten

"Det er en annen enda mer virkningsfull måte å hjelpe jorden. Vi er det området av jorden som er bevisst, vi er den delen av livet her som er mest i stand til å elske. Og kjærlighet er den sterkeste kraften som finnes. Fra kjærlighet kommer intelligens og lys. Kjærlighet er vår kjerne, og vi kan bokstavelig redde jorden ved bli mer kjærlighetsfulle og velge å elske vår verden og oss selv. En person som virkelig elsker kan forandre ethvert menneske på en dramatisk måte.

Dette kan høres overdrevent ut, særlig fordi det er i de enkle hverdagslige forholdene at vi lærer å elske. Er det noen vi hater eller forakter? Har vi sterke meninger om andre, kritiserer vi, dømmer vi andre for deres handlinger? Handler vi urettferdig og uærlig? I så tilfellet er vi ikke kjærlige, og i vår mangel på kjærlighet bidrar vi isteden til jordens ubalanse. Vi testes i de små forholdene, det er i de enkle tingene at vi lærer å være av verdi for helheten. Er vi glad i oss selv? Inntil vi ikke er det, hjelper vi ikke jorden fullt ut.

Selvsagt kan vi også hjelpe jorden ved å velge å leve mindre belastende, velge miljøvennlige produkter og resirkulere ressurser. Dette er også viktig.

Degraderingen av planeten er forårsaket av oss mennesker. Vi er den arten som har forandret vårt miljø så drastisk, og vi er den arten som kan forandre våre handlemåter og bygge den opp igjen. Det guddommelige og naturens skjulte krefter hjelper alltid til, men vi er dem som handler og får ting til å skje på det materielle plan. Det er opp til oss og vår frie vilje, ingen blander seg opp i våre valg. Vi kan forandre oss, og forurensingen forteller oss tydelig at vi må det hvis vi ikke skal utslette oss selv. Med vår frihet til å velge, kan vi velge å elske. Et slikt valg utvider oss ubegrenset, samtidig som det er den eneste måten å redde Jorden på.

Vår grådighet og våre forestillinger om verdien og virkeligheten av den materielle verden, og vårt valg til å bagatellisere eller overse verdien av den åndelige verden, har brakt i oss i dette uføret. Vi har lært oss stor kontroll over den materielle verden, og når vi ofrer den kunnskapen til å tjene den kjærligheten som er inne i oss, kan vi med sikkerhet redde jorden."


Nature Sanctuary befinner seg i et lite skogholt i Findhorn, og er mesterlig skapt av innbyggerne der. Det er virkelig en helt magisk plass som er som en drøm å oppleve. I løpet av tiden min i Findhorn dro jeg dit så ofte jeg kunne.


Barn som leker i solnedgangen


Bilde fra min siste dag i Findhorn


Jeg og min kjære <3 Vi skal jo bygge oss et minst like magisk hus ;)


Gotisk dør skal vi jo også ha :)


Velkommen inn!





Inne


Vakkert mandala av utskårne steinheller :)




*slå seg ned*


Tegninger av devaene/naturåndene på stedet, disse fant jeg på veggen i keramikkverkstedet :) Men synes de passet inn her.


Et stort bilde som jeg likte godt, den gamle mannen er en av oppstarterne av Findhorn, som kunne se og snakke med naturen og vesnene der. I midten sitter en klok alvekonge ;) Anbefaler boken hans The Gentleman and the Faun. Og igjen; The Findhorn Garden Story!


Ruben mangler bare Gandalf- pipa si ;)


Hus og koselig hage


Føler du det er viktig at mennesker utvikler et dypere forhold til naturen?
Er du villig til å gå ut av komfortsonen og utfordre egen virkelighetsforståelse?



#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig #spiritualitet #alternativt

8 kommentarer

Silje S.

30.01.2013 kl.15:44

Vakkert og velskrevet innlegg om eit viktig emne; takk for at du deler så mykje av deg sjølv til glede og inspirasjon for oss andre ^^

I mine auge er det essensielt at vi som mennesker utvikler/gjennoppretter eit djupare forhold til naturen. Ei holistisk og naturlig tilnærming til verda rundt oss er nødvendig for å skape ei betre framtid, og denne tilnærminga må skje både på på det sjelelege planet og i praktisk handling. Får vi eit nærare forhold til naturen og oss sjølve, vil det vere enklare å sjå korleis ein skape ein bærekraftig og heilskapleg livsstil, og ikkje minst kvifor dette er viktig/nødvendig. Å bevege seg utanfor komfortsonen er noko eg - og sikkert mange med meg - syns er vanskeleg, men om vi alle opnar opp hjarta våre og gradvis prøver - steg for steg - har eg full tru på at vi klarer det :)

PS: Koseleg bilde av deg og Ruben utanfor Nature Sanctuary, de ser så lykkelege ut <3

.~* Neoime *~.

30.01.2013 kl.16:22

Dette ser helt fantastisk ut <3 Jeg vil og besøke Findhorn! hehe

Jeg føler at det viktig for mennesket å finne tilbake til et dypere forhold til naturen. Ikke bare for å sikre en fremtidig Jord som vi kan leve på, men også fordi jeg tror vi generelt vil få det bedre med oss selv, både på et mentalt og følelsesmessig/spirituelt plan. Jeg ser for meg at det er mye frihet i å få et dypere forhold til naturen.

Jeg er villig til å bevege meg utenfor komfortsonen min, men det må ofte skje gradevis, ellers faller jeg altfor raskt tilbake til gamle vaner ;)

Naviana

31.01.2013 kl.08:01

.~* Neoime *~.:
Ja, for meg så er relajonen og kommunikasjonen til plantene og naturen en slags "missing link" i det moderne samfunnet og psyken, som skaper mye problemer her på Jorden. Det er bare et så tydelig signal på at mennesker har distansert seg veldig fra hjertet og følelsene sine, og at de går rundt i en slags tåke og ikke ser verden slik den er. For da hadde man virkelig blitt slått av glede og undring!

Ja, samme her, er alt for behagelig å klamre seg fast til det gamle, men jeg er nok en liten eventyrer som bare må teste grenser og stadig utvikle meg. Om enn i mitt tempo. Jeg er veldig slik at jeg må teste, erfare og researche ting i årevis før jeg inkluderer det i mine "sannheter", men de er jo alltid i utvikling. Jeg er åpen for at ting alltid kan være annerledes enn jeg tror, eller at det finnes en enda dypere/høyere forklaring ;)

Naviana

31.01.2013 kl.21:32

Silje S.:
Takk Silje :) Håper ikke jeg har skremt vekk alle leserne mine nå. Noen ganger blir jeg bare så lei av å være overfladisk, hehe. Ville egentlig heller hatt en blogg full av filosofiske og spirituelle tanker, men det er litt mer krevende, spesielt med tanke på at jeg ikke har noen anelse om hvem de fleste som leser her er. Har jo egentlig ingen grunn til å ikke dele mine innerste tanker, men så er det jo dette med privatliv.

Takk for velformulerte ord, du skriver alltid så vakkert! Det er ikke alltid så lett å bevege seg utenfor komfortsonen nei, i det minste er vi oppmerksomme på at den er der... da vet man at det er noe utenfor ;)

Jaa, det var en nydelig dag i Findhorn her, endelig kom solen etter dagevis med regn, og vi var friske og glade.

Julianne

04.02.2013 kl.00:03

JA :D Det er utenfor komfortsonen lykken ligger :D

Naviana

04.02.2013 kl.08:11

Julianne:
:D

Ainjali

07.02.2013 kl.14:41

For et vakkert og ærlig innlegg. Jeg må innrømme at jeg elsker de litt dypere og mer filosofisk-spirituelle innleggene dine. Jeg deler mange av dine tanker og oppfatninger. Jeg kunne ikke vært mer enig i at vi må omfavne en mer holistisk måte å se og interagere med verden på. At vi virkelig må elske alt liv rundt oss. Jeg har en veødig sterk tro på det samarbeidende aspektet - team-spiriten til menneskeheten. Folk må bare lære det bedre, og gis nye muligheter og tro på seg selv og sitt potensiale. Jeg har en meget sterk tro på cooperativer og denne modellen å bygge en helhetlig og balansert verden på. Da får en dynamisk modell hvor hvert cooperativ samarbeider, interagerer med en rekke andre cooperativer, litt som ''The Flower of Life''. Det er langt igjen til noe slikt, og først må man jo erstatte dagens kapitalisme med en annen økonomisk modell . en ny filosofi - en forenelig, holistisk filosofi som fundament. Hvis de fleste hadde gått mer inn i seg selv, virkelig turt å bli kjent med sitt indre og latt seg fylle kjærlighet til sitt eget mikrokosmos såvel som det makrokosmos vi alle lever i og er en del av kunne vi fått til en virkelig transformasjon. Men vi trenger virkelig noen til å dytte folk igang - slike som deg og Ruben. Det dere gjør og måten dere inspirerer andre på er virkelig bemerkelsesverdig og måtte dere aldri gi opp!

Vi er alle en del av en større bevissthet. Verden er virkelig magisk. Og steder som Nature Sanctuary tilsynegjør det enda tydeligere. Du er heldig som har vært der og vært med på et slikt opplegg. Jeg skulle så gjerne kunne gjøre noe slikt en dag selv. Jeg har nok et stykke igjen til å komme ut av min egen komfort-sone, men det skyldes mest at jeg er syk og for øyeblikket ikke kan gjøre alt jeg vil. Men som en del av det jeg jobber med med meg selv og min plass i verden, min dype erkjennelse og 'oppvåkning' av mangel på bedre ord er å helbrede meg selv. Jeg har tro på at det skal gå. Jeg merker at det å være mer i ett med naturen, helende planter, meditere, gjøre asanas, og lese riktig, inspirerende, holistisk-spirituell litteratur gjør underverker. Jeg skal ikke hi-jacke kommentarfeltet ditt helt her, så jeg skal gi meg der, for nå kunne jeg skrevet en halv bok, så inspirert som jeg ble :)

Takk for inspirasjonen! Du er en vakker skapning du :)

Naviana

11.02.2013 kl.13:52

Ainjali:
Som jeg setter pris på å høre dette, kjære deg! :) Jeg trives så mye bedre med å kunne skrive om slikt, det er en stor lengsel i meg i å ha flere å samtale med om emner som dette. Det er ikke bare enkelt for meg å skrive om slikt som samabeid, enhet og kjærlighet... for jeg har en gang vært temmelig misantropisk av meg og ikke stolt på andre mennesker overhodet. Så går ut fra at det må ha skjedd en omfattende forandring... hehe ;) Men jeg er overbevist om at ubalanser i verden også er disharmoni i meg selv, og at ved å helbrede disse aspektene skjer store forandringer innenfra og ut. Angående Natursamfunn, er meningen at det skal bli et slags "Earth Sanctuary", der alle levende og også ikke-fysiske vesener samarbeider om et mest mulig gavnelig og oppbyggende levesett. Men dette lar seg selvsagt bare gjøre dersom flere enn meg dedikerer seg til det... ;) Jeg innbiller meg at jeg er en nokså praktisk og logisk person, men likevel annerkjenner jeg i høyeste grad helheten av eksistensen og de spirituelle faktorene. Kanskje er det slik at menneskeheten går fra blind overtro på ting og fra å tillate andre å fortelle dem hva de skal tro på, til å distansere seg fra det hele og bli ekstremt materielle... til å ikke lengre kunne ignorere eller kjempe i mot virkelighetens ufattelige forunderlighet, og i retningen direkte erfaring.

Noe sier meg at dette bare er begynnelsen, så vi har nok mye å se frem til! Selv om vi føler det er begrenset hva vi kan gjøre på det nåværende stadiet. Det er en fryd å lese dine ord, så jeg hadde ikke hatt noe i mot det om du skrev en halv bok ;) *fnis* Det er bare det at jeg ofte har i overkant mye å skrive/besvare...

Skriv en ny kommentar

,

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer


Lenker






bloglovin
hits