Istrehågan - Norges Stonehenge

For 11 år siden reiste jeg rundt hele Skottland for å blant annet besøke steinsirkler, noe det var mye av, og jeg fant dem svært inspirerende og fascinerende. Jeg har imidlertid savnet noe tilsvarende her til lands. Jeg vet det finnes diverse steinsirkler her, men de fleste er ganske små, og med lave steiner, så de er liksom ikke like imponerende. Det finnes også en god del enkeltstående bautasteiner. Jeg fant en gang en gammel nettside der man kan få oversikt over megalitter og lignende kulturminner i Norge og andre steder i verden, og den er egentlig ganske fantastisk. Her er en link: www.megalithic.co.uk. Du kan til og med sortere ut fra fylke og type kulturminne. Jeg tror det må være der jeg først leste om Istrehågan. 



(Stemningsfull musikk)

Steinsirkler er ofte mer imponerende når man først er der. Som med så mye annet, så mister man en del av magien ved å bare se et bilde. Mange liker å gå rundt på slike steder og bare føle på de eldgamle energiene, og tenke på tidligere tider. Istrehågan er et perfekt sted for dette. Ettersom vi likevel var i området for å besøke familie, måtte vi bare ta turen innom. Steinsettingene skuffet så absolutt ikke, faktisk ble jeg om mulig bare enda mer imponert. For et episk, mystisk, vakkert sted! 

Selv har jeg aldri hørt om noen andre som har vært på Istrehågan, eller hørt stedet omtalt en gang... (men så kan det jo være fordi jeg bor mye lenger nord i landet). Kanskje stedet bare er en godt bevart hemmelighet? Og godt er det, for vi møtte ingen andre mens vi var der, og dermed var det ingen som behøvde å bli skremt av oss i flagrende kapper. I ettertid har jeg lest at noen kaller Istrehågan for Norges svar på Stonehenge. Noe jeg absolutt kan si meg enig i, jeg er ganske sikker på at ingen steinmonumenter her til lands er like imponerende som disse. Fortell meg gjerne om jeg tar feil ;) 

Istrehågan består av 3 runde steinsirkler og 2 steinsettinger formet som skip. På området er det funnet beinrester, spillebrikker av bein, keramikk, bjørneklør og rester av kull. Det ser ut til å ha vært aktivitet der fra 500 f.Kr. - 1000 e.Kr. Steinene er opptil 4 meter høye. Istrehågan ble gravd frem i løpet av en prosess på ca 50 år, før det var sirklene knapt synlig. Det er nok ikke før de siste 10 årene at stedet virkelig har begynt å se flott ut. Det er også fint å gå i skogen rundt, og noen har plantet eiketrær rundt Istrehågan som begynner å vokse seg store... det kommer til å bli helt magisk etter hvert! 
 

English translation: 11 years ago, I traveled around in Scotland to visit stone circles among other things, there was a lot of them and I found them very inspiring and fascinating. However, I've missed something similar here in Norway. I know there are various stone circles here, but most are quite small and low, so they are somehow not as impressive. There is also a fair amount of monoliths. I once found an old website where you can get an overview of megaliths and similar monuments in Norway and elsewhere in the world, and it's really quite amazing. Here is a link: www.megalithic.co.uk. I think it must be where I first read about Istrehågan.

Stone circles are often more impressive once you are there. Liker with so many other things, you lose some of the magic by just seeing a picture. Many people like to walk around in such places and just the feel the ancient energies, and contemplate the past. Istrehågan is a perfect place for this. Because we still were in the area to visit family, we just had to stop by. Istrehågan did definitely not disappoint, I was actually quite impressed. What an epic, mysterious, beautiful place!

Alctually I had never heard of anyone else who had been to Istrehågan. Maybe it is a well-kept secret? We also did not see anyone else while we were there, so nobody needed to be intimidated by us in our fluttering cloaks ;) Later I read that some people call Istrehågan for Norway's answer to Stonehenge. Something I certainly can agree with, I'm pretty sure that no stone monuments in this country is as impressive as these. Please let me know if I'm wrong;)

Istrehågan consists of 3 round stone circles and two stone formations shaped like ships. On site is found bones, old games, pottery, bear claws and coal. It seems to have been activity there from 500 BC - 1000 AD. The standing stones are up to 4 meters high. Istrehågan were unearthed during a process of about 50 years, before that it was barely visible. It's probably not until the last 10 years that the place has really begun to look good again. Around the site is beutiful oak trees and forest. 


Istrehågan sett fra avstand










I runde steinsirkler virker det som at 7 eller 9 steiner var det vanlige... begge disse tallene har lenge blitt sett på som magiske eller mystiske, så det gir jo mening. ​















































  



Bonus: Litt lenger nord for Istrehågan, er det noen helleristninger som viser mennesker som er formet som små spiraler. Vi måtte selvsagt se på dem med det samme. Spiraler er alltid fascinerende, uansett. 


De kalles for helleristningene på Haugen.






Liker du å besøke gamle steder? Har du noen slike steder du liker spesielt godt? Har du besøkt en steinsirkel? 





#steinsirkel #istrehågan #stonecircle #fornminne #historie #historisk #middelalder #kappe #eventyr #fantasy #reise #magi 

Flotte Sunndalen ~ En oppdagelsesferd


Hei igjen :) Håper dere har hatt en fin sommer!

Ikke så langt fra der jeg bor ligger det en vakker dal med navn Sunndalen, og den byr på utallige vakre hemmeligheter som jeg bare så vidt har begynt å utforske. Det er en lang og nokså vid dal, som strekker seg fra Trøndelag og mot vestlandet, fra høyt over havet og ned til den innerste delen av fjorden jeg bor i. En stor elv med turkise fargetoner strekker seg langs hele dalen, og vider seg mer og mer ut. Mange fossefall møter elva fra de høye fjellene, noen av dem svimlende høye (noen av verdens høyeste fossefall finnes i området). Langs elva er det spesielt grønt og frodig, men mange fine trær og biologisk mangfold.



Det er også nydelig å dra på fjellturer herfra, utforske Trollheimen, eller små sidedaler, eller den vakre Innerdalen. Det er i alle fall utallige skatter å finne, om man bare beveger seg utenom hovedveien. Og hver mai måned er det et kjempeflott vikingmarked her, som jeg har skrevet om her, her og her

Her er noen av de nyeste bildene jeg har tatt, fra de to siste turene mine til Sunndalen (i sommerferien). Det er litt tilfeldig hvor jeg har vært, så det gir absolutt ikke et fullverdig bilde av naturen der, men fikk lyst til å dele det likevel :) 


English translation: Not far from where I live there is a beautiful valley called Sunndalen, and it offers diverse beautiful nature that I've barely begun to explore. It is a long and fairly wide valley, which extends from the mountains high above sea level and down towards the innermost part of the fjord I live. A large river with turquoise hues extends along the entire valley. Many waterfalls  from the tall mountains are meeting this river on its way to the sea, some of them dizzyingly tall (some of the world's tallest waterfalls can be found in the area). Along the river the forest is particularly green and lush, with many nice trees and biodiversity.

It's also lovely to go mountain hiking here, explore Trollheimen, or small side valleys, or the beautiful Innerdalen. There is certainly countless treasures to be found, if one just travels off the main road. And every month of May there is an awesome Viking market here, which I've written about here, here and here. 

Here are some of the latest photos I've taken on some of my most recent trips to Sunndalen. It's a bit random where I've been going, so it does not give a full picture of nature there, but I wanted to share it anyway :)





Små gamle hytter




Skogstorkenebb




Torvtak er koselig, lunt og grønt






Klatre rundt




















Nysgjerrige sauer


Balansere på rekkverket


Weee




Vakre marker






En flott gammel steinbru


































Flotte Vinnufossen, 900 m høy






#natur #friluftsliv #foss #bro #eventyr #reise #foto #naturfoto #sunndalen

Eventyrhytta i skogen: Schølberghytta


En vakker sommerdag bestemte vi oss for å dra i skogen med broren min. Vi var i Trondheim, og turen gikk til Bymarka, som er like ved der jeg vokste opp. Der kan man gå i timevis og dagevis og stadig oppleve noe nytt. Rundt omkring i naturen kan man finne diverse koselige eventyriske hytter, som er tilgjengelig for enhver som måtte finne dem. Men de er godt gjemt, og ofte en godt bevart hemmelighet foruten dem som allerede vet om dem. Jeg har funnet noen av dem opp gjennom årene (før jeg flyttet fra Trondheim for 10 år siden), og dratt dit fra tid til annen. Det er ytterst sjelden jeg har møtt noen andre på de stedene, så det er et sted man kan være i fred. Jeg vet om i alle fall 2 steder til som jeg ikke har funnet, eller rukket å lete etter, men kanskje neste gang jeg drar til de traktene? En av hobbyene mine er, som dere sikkert har skjønt til nå, å spore opp koselige eventyriske hus som helst ser ut som om de vokser ut fra omgivelsene, eller er bygget av alver eller troll. 

Den hytta vi fant denne gangen, synes i alle fall jeg er litt som ei Troll-hytte. Folk kaller den visst for Sjølbergingshytta, Schølberghytta eller Berghytta. Den ble bygget for nokså lenge siden av noen som ikke ville bli funnet. Det tok sin tid å finne den, ettersom jeg kun hadde noen vage veibeskrivelser å forholde meg til, og en del av stiene var ganske små og vanskelig å få øye på, men det var ikke akkurat vanskelig, selv om man må være nokså nær for å i det hele tatt se den. Vi ble i alle fall ikke skuffet når vi fant den, for det er et ordentlig fint sted.


 

English translation:
A beautiful summer day we decided to hike in the woods with my brother, close to where I grew up. Where one can walk for hours and days on end and constantly experience something new. Around the woods one can find various cozy fairytale-like huts, for anyone who may find them. But they are well hidden, and often a well-kept secret besides those who already know about them. I have found some of them over the years (before I moved from Trondheim 10 years ago). I've rarely met someone else in those locations, so it is a place one can be at peace. I know of at least two more huts to which I have not found, or had time to look for, but maybe next time I'm in the area? One of my hobbies is, as you probably have guessed, to discover cozy enchanting architecture and houses, hopefully some which looks as if they grow out of their environment, or is built by elves or trolls.

The cabin we found this time actually looks like a Troll cottage. People call it known for the self-sufficiency-cabin, Schølberghytta or Rock cabin. It was built quite a long time ago by someone who did not want to be found. It took indeed a while to find it, as I only had some vague directions, and some of the paths were quite small and hard to spot, but it was not exactly difficult, although one has to be fairly close to see it at all. We were certainly not disappointed when we found it, it's a real nice place! Unfortunately I only had my phone camera, but its not too bad, is it? 




På veien dit passerte vi flere vann


Dessverre hadde jeg bare mobilkamera med på denne turen, men bildene ble ikke så aller verst?​




Min bror




Søsken :) Hadde på meg fjellsko i begynnelsen av turen, men de havnet fort i ryggsekken, som vanlig ^^ Og ja, broren min er veldig høy! Selv er jeg høyere enn de aller fleste jenter jeg kjenner, så det sier kanskje litt, hehe. 


Gjengen



Etter en del mer gåing i bratt terreng, fant vi hytta: 



Føler vi bare manglet kuhaler, så kunne vi flyttet rett inn ;) 








Vi gikk inn en tur


Fant utklipp av avisartikler:

En gåtefull aura og et hav av mystikk hviler over ei lita koie i Bymarka. Her har de færreste avlagt et besøk.
Hehe :D










Hytta er bygget inn i bakken på baksiden, men man kan gå igjennom her ^^




På vei hjemover igjen




Fant noen huler/klippeutspring


Stier på bratte steder :) 


Noen store trær


Utsikt mot Munkholmen




Snart nede hos sivilisasjonen igjen.


 

Har du noen hemmelige steder i skogen?
Har du noen gang funnet noen eventyriske hytter? 



#hytte #eventyrisk #eventyr #Schølberghytta #frilufstliv #skogen #natur #sommer #ferie #reise 

På fjelltur midt på natten

En sen sommerkveld fikk vi et impulsivt innfall om å bestige det høye fjellet like ved der vi bor. Så uten å kanskje ha den helt egnede bekledningen, la vi avgårde. Når jeg tenker meg om hadde vi ikke tenkt oss på en riktig så lang tur, men vi endte opp på toppen likevel. Det hadde nok med å gjøre at vi fikk lyst til å få med oss soloppgangen, for vi kunne se at sola skinte så vidt oppe på de høyeste fjelltoppene. Det ble et lite kappløp med tiden, stien var bratt, kronglete og med mange flotte "distraksjoner" underveis. Vi beveget oss fra blandingsskog, furuskog, eventyrisk bjørkeskog og til slutt på høyfjellet. Vi gikk i raskt tempo, og løp en del. Noen steder måtte jeg bare ta noen bilder, for det var så mye fint å se.

Vi rakk akkurat å se de siste sekundene av sola før den gikk ned blant fjellet. Himmelen ble farget i vakre nyanser av rødlig og lilla, og utsikten var flott på alle kanter.Turen hjem gikk raskere, da var klokken over midnatt og det holdt på å bli mørkt, mens vi løp og hoppet hjemover. Det er så mange fjell å utforske i nærområdet, så det er alltids mange nye eventyr å se frem til!



English translation:
A late summer evening we got an impulsive whim to climb the high mountain near where we live. We had not really planned going all the way to the top, but we ended up there anyways. It had something to do about the sun which was setting, and barely shining on the peaks of the mountains, and we wanted to get far enough up in the hills to see it. There was a small race against time, the trail was steep, twisting and with many great "distractions" along the way. We moved from mixed forest, pine forest, enchanting birches and finally above the tree line. We went at a rapid pace or running. 

We barely got to see the last seconds of the sun going down amongst the mountains. The sky was colored in beautiful shades of reddish and purple, and the view was great all around. The hike home went faster, as it was midnight by then and it was getting dark, while we ran and jumped homewards. There are so many mountains to explore in the surrounding area, and always a lot of adventures to look forward to! 









Bjørkeskogen hadde mange krokete portaler 






Ganske bratt landskap... her går stien omtrent loddrett opp forbi dette treet. 




Elsker formen på værutsatte furutrær <3






Weee






Flekkmarihånd








En bauta-stein










Synes disse steinene var flotte! 





På toppen!








Taek-won-do- kjæresten min <3



Har du vært på fjellet i det siste?



#fjell #fjelltur #solnedgang #friluftsliv #natur #skogen #naturfoto

Vakre trehus på Oppdal


Når jeg reiser for å besøke familien min, drar jeg nesten alltid forbi Oppdal. Det man kanskje ikke alltid tenker på, er å stoppe og utforske stedet, men det har faktisk mye fint å by på. Selv har jeg vært mye i områdene rundt i oppveksten, ettersom mye av slekten min kommer derfra, og fra Røros-området. På vinteren pleide jeg å stå på ski på Oppdal, noe som var veldig gøy. Det er fint der også på sommeren. Vi tok en tur innom Bygdemuseet, og vandret en tur oppe blant fjellgårdene, en varm og vakker sommerdag. 

Noe jeg liker ekstra godt er alle treutskjæringene man kan finne. Jeg har en liten forkjærlighet for treutskjæring. Da jeg var liten pleide jeg å si at jeg skulle bli treutskjærer da jeg ble stor, mens alle andre snakket om å bli ballettdanser, sykesøster eller politi og brannman. Jeg drømmer fortsatt litt om det. Min familie har en lang linje med treutskjærere, også flere som ble veldig anerkjent i sin tid. Så jeg har det i blodet i det minste ;) Vakkert er det i alle fall.


English translation:

When I travel to visit my family, I almost always takes the road past Oppdal. You may not notice much when simply driving past the area, but if you stop and take the time to explore a little, you may find a lot of beauty :) I've spent much time in the area as many of my relatives are from this part of Norway, including my grandparents. In the winter I often used to ski at Oppdal, which of course was very fun, but its also a great place to be in summer.
We took a trip into an outdoors rural museum full of old buildings, and took a walk amongst the mountain farms, a warm and beautiful summer day.

I really really love all the rich and intricate woodcarvings which can be found. Woodcarvings has a special place in my heart. When I was little I used to say I should be a woodcarver when I grew up, while everyone else was talking about becoming a ballet dancer, nurse, police or firefighter. I still dream a little about it. My family has a long line of woodcarvers, also several that were very recognized in their time. So I have it in my blood at least;) Carved wood is beautiful anyways. Just take a look at this tiny woodcarving museum:



Flott treutskjært bygning på Oppdal bygdemuseum




Nydelig dør (bare litt synd med det gitteret) 






For en flott port 










:D








Noen flere bygninger på museet















En vandring lenger opp mot fjellene:

Mange hus og hytter etterstreber en gammel stil




Nydelige utskjæringer, litt som en blanding av viking og middelalder.






Dette stedet kalles for "Småbruket" og har en økologisk urtehage (bare litt av hagen vises på bildet).




Andre nasjonalromantiske gårder :)








Alltids sauer å se




*hilse på*












Gravfeltet på Vang. Over 900 gravhauger, altså den største samlinger av gravhauger i Norge og kanskje i hele nord-Europa! Gravene er fra før år 1000. Fjell-vikingene, og mine forfedre.








Blåklokke <3



Liker du gamle hus? Hva med treutskjæringer? Vet du om noen fine steder jeg burde utforske?



#treutskjæring #treutskjæringer #oppdal #reise #eventyr #nasjonalromantisk #nasjonalromantikk #torvtak #hytte #hytter #sauer #arkitektur #kulturminner #bygdemuseum

Sunnmøre Middelalderfestival 2016


Vi var nylig på Sunnmøre Middelalderfestival, som ble arrangert for andre gang dette året. Jeg er glad for at slike festivaler endelig finnes i omdrådet der jeg bor. Det tar riktignok et par timer å reise, men slike avstander er helt normalt her oppe. Vi reiste sammen med Camilla og Marina Aurora, og vi sammen var så heldig å få låne et telt av vikinglaget. Festivalen er lokalisert ved sjø og maleriske fjell på Sunnmøre Museum.

Selv om det hele gir inntrykk av å være en middelalderfestival, vil jeg si at det oppleves litt som 70% viking og 30% middelalder, i og med at en stor andel av deltagerne er vikinger. Men så sies det riktignok at festivalen er ment til å gjenspeile litt brytningen mellom vikingtid og middelalder. Festivalen har uansett alt folk flest kan drømme om av middelalderrelaterte aktiviteter og underholdning, samt et ganske stort marked med mange fine ting. Første kvelden hadde jeg på vikingklær, men de neste dagene ble det middelalderkjoler. Både barn og andre besøkende blir jo så glad av å se prinsessekjoler ;) Jeg endte som vanlig opp med å gå barfot hele helgen, elsker det, så sånn sett hadde jeg det ganske komfortabelt.

I tillegg til et festivalområde med mange flotte telt, er det også en stor samling av gamle flotte trehus, vakkert plassert rundt om i et grønt område som består av mye skog. Faktisk er det et perfekt område for alle de gangene man gjerne vil stikke seg litt vekk fra mengdene av folk og besøkende, noe som er veldig velkomment for min del :) Ikke minst for å få en pause fra den sterke sola og varmen som preget helgen (tror de aller fleste var nokså solbrent når de til slutt kom hjem). Til slutt endte vi opp i skogen hele gjengen, som de skogsalvene vi er ;) 


Engelish translation:
We recently visited Sunnmøre Medieval Festival, held for the second time this year. I'm glad that such faires are finally to be found in area then where I live, the norwegian west coast. We traveled together with Camilla and Marina Aurora, and together we were lucky enough to borrow a tent from the vikings. The festival is located by the sea and with a view towards picturesque mountains at Sunnmøre Museum.

Although the it gives the impression of being a medieval festival, I would say that it feels a bit like 70% viking and 30% medieval, given that a large proportion of the participants are Vikings. But then it is said that the festival is meant to reflect the transition from Viking to the Middle Ages. The festival has anyways everything most people can dream about in regards to medieval related activities and entertainment, plus a fairly large market with many beautiful things. The first evening I too wore viking clothes, but the next days I slipped into some of my medieval dresses. Both children and other visitors come to see princess, right? ;) I ended as usual up walking barefoot all weekend, love it, so in this way I felt quite comfortable.

In addition to the festival area with many nice tents, there is also a large collection of old beautiful wooden houses, beautifully located in a green area consisting of a lot of forest. In fact it is a perfect area for all the times you would like to tuck away from the crowds of people and visitors, which is very welcome for me :) Not least to get a break from the intense sun and heat that marked the weekend (think most people were fairly sunburnt when they finally got home). Eventually all of us ended up in the woods, like the woodelves that we are;)



Noen av de mange teltene


Camilla og Marina Aurora




Plantefarget garn


Flott keramikk








Alltid så mye fint i denne boden


Vikingsmykker


Camilla viser frem det nydelige banneret til vikinglaget


Vi fant alver ^^  En moderne Thranduil, og Legolas

   
Søte unger som solgte produkter fra skogen




Mens man venter på maten


Fikk låne denne nyyydelige gryta til å lage mat om dagene <3 Må virkelig få skaffet meg noe slikt. 




Varmt å lage mat under knallblå himmel




Gikk en tur og sanket ville vekster og ville blomster til en salat <3 


Middagen er servert


I de fine bladformede trebollene mine <3


Vi stekte sopp som vi har dyrket hjemme hos oss, utrolig godt om jeg får si det selv ;) Vet det ikke er så tidsriktig med mais, men resten av salaten var i det minste fra skogen. 


Fjordinger i solnedgang


Dette så idyllisk ut


Tid for å trekke seg tilbake til skogen.... noe jeg alltid ender opp med å gjøre mens folk flest konsumerer alkohol ;D Og ja, jeg har det fabelaktig sammen med trærne. 


Min flotte kjæreste






Disse røttene var utrolig stilige


Det var fullt av lerketrær i skogen, og som noen kanskje vet kan de ha en tendens til å velte. Men åhhh, jeg elsker lerketrær :D 


Mykt grønt gress dekket skogbunnen, veldig koselig. 


Vi kom til en høyde med utsikt mot Ålesund




Neste dag




Nydelige treutskjæringer


Og en stor hvit hund som også var ganske koselig


Trubadurer som faktisk spilte ordentlig fin musikk








Fine praktiske gjenstander laget av horn og bein









Museumsområdet












Klem et tre


Fine huset




















Tilbake til det store lerketreet






Det tok 4 personer å nå rundt det



Et lite mobilbilde til slutt


Har dere vært på noen viking- eller middelalder- arrangementer i år? Eller skal dere?



#middelalder #middelalderfestival #middelaldermarked #fantasy #eventyr #prinsesse #alv #museum

Hvil i fred, min elskede katt


14.06.2015 

Det er med stor sorg jeg meddeler at min kjære katt Link forlot denne verden i går. Han sovnet stille inn i fanget mitt mens han malte og purret, lå på ryggen og så opp på meg med de vakre, kloke øynene sine. Det ble slutten på en 3 ukers lang kamp, Link som kjempet for å overleve, og oss som kjempet for å redde ham. Det føles som om hjertet mitt har bristet! Det hele har vært uutholdelig smertefullt. Sorgen over å miste noen som, utenom Ruben, var min beste venn, er utrolig tung å bære. 



Vi vet ikke helt hva som skjedde, men en dag fant vi Link hardt skadet, lam i den bakre delen av kroppen. Det var forferdelig. Vi fikk komme til veterinæren så snart vi kunne (det tar oss en time å kjøre til veterinær). Veterinæren mente at han måtte ha blitt påkjørt, og at det var best å avlive ham med det samme. Jeg har aldri sett Link reagere så negativt på en person før, og vi avgjorde at han med rett omsorg skulle få en sjanse til å komme seg til neste dag. Neste morgen ringte jeg alle veterinærene i området, og tok med Link til en av dem. Der fikk han være til observasjon, medisinering og undersøkelser i noen dager, med intravenøs næring. De fortalte meg at Link hadde vært nær ved å dø da jeg kom med ham, men at han nå hadde blitt bedre på flere måter. I stedet for å avlive ham fikk vi lov til å ta ham med hjem, med et ørlite håp om at nerveforbindelsene som hadde gjort ham lam kunne gjenopprettes. Dagene gikk og vi så ikke så veldig mye bedring. I løpet av ukene som har gått har vi vært til veterinærer en god del ganger, jeg har ringt veterinæreksperter langt unna, jeg har avlyst nesten alle avtaler og gjøremål, jeg har brukt alle pengene jeg hadde på å prøve å redde ham og jeg har brukt min ledige tid til å lære om og høre om mulige måter å hjelpe Link. Jeg har klappet og koset med Link i timevis hver dag, matet ham, gitt ham vann og medisiner, vasket ham... og jeg har grått så utrolig mye. Til slutt gikk det verre og verre, og selv om vi klamret oss til håpet, innså jeg for et par dager siden at vi bare måtte la ham få slippe nå.

Jeg visste ikke at det var mulig å elske en katt så høyt, jeg elsket ham så inderlig mye. Link selv var som vandrende betingelsesløs kjærlighet. Jeg pleide å si at Link var forbildet mitt, alt med ham var så fantastisk, og jeg beundret ham hver dag, jeg nærmest forgudet ham. Det er vanskelig å beskrive Link. Han var virkelig en helt spesiell katt. For meg var han vandrende lys og magi. Et fabeldyr, som fra en annen verden. Han hadde en helt særegen personlighet, noen ganger sa jeg til Ruben at han er så mye mer enn en katt, nesten som et menneske, eller jeg vet ikke hva. De grønne øynene hans var så kloke og snille. Ellers var han umåtelig vakker, syntes jeg. Skinnende hvit, med en tykk duskehale. Så majestetisk om vinteren, med løvemanke/"vinterkåpe" på. Kjeven hans var sterk og kraftig, minnet om en hvit løve. Han var modig, og utrolig sterk og smidig. Han hadde store territorier å løpe fritt i som han ville. Skog, enger, strender, hage. Jeg prøvde å gi ham det beste livet jeg kunne. Vi dro på mange eventyr sammen. Kattene mine elsker å bli med på tur, de overrasker meg stadig over hvor langt de kan gå, for en utholdenhet!

En litt absurd ting er at det er flere forskjellige folk som har sagt at vi ligner på hverandre, jeg og Link. Litt merkelig, siden vi jo ser veldig forskjellige ut. Men jeg liker å tro at jeg i det minste er, og stadig blir, et litt bedre menneske på grunn av ham.

Link var mild og god som en sommervind. Hvordan han strøk seg rundt beina dine med den ufattelig myke pelsen sin og duskehalen. Hvordan han snakket med oss hele tiden, med en så myk og behagelig stemme. Vi kunne snakke til hverandre lenge. Link var uendelig tillitsfull. Han stolte på oss 100 %. Han kunne slenge seg liggende på ryggen ut i lufta foran meg, og stole på at jeg ville ta i mot ham, holde ham. Hver gang jeg så ham ville han rulle seg over på ryggen uansett hvor han var, mens han så forventningsfullt på meg. Jeg falt for det hver gang. Jeg var veldig svak for Link; om han var der, eller sendte meg et blikk, måtte jeg bare kose med eller holde ham. Link ville alltid ligge på ryggen i fanget mitt, aller helst i armkroken og bli holdt som en baby, nært og tett. Hele tiden prøvde han å ha øyekontakt med meg. Han elsket virkelig at vi så på ham. Link purret og malte HELE tiden, en så nydelig lyd, åhhh som jeg savner den lyden.... Link purret bare vi var i rommet, eller så på ham. Han ble aldri lei av å kose.

Link var en gave. Husker dere historien om hvordan gamlepusen vår døde, og vi fant kattungene hans? I utgangspunktet skulle vi bare få overta Zelda, men i siste øyeblikk fikk vi Link også. Han fikk straks en plass i hjertet mitt... og den plassen vokste seg større og større, kanskje til slutt for stor? Jeg innså at jeg bare ikke ville takle å miste Link, jeg ønsket at han skulle være der for alltid, og den dagen vi i en gang skulle miste ham føltes helt uutholdelig å tenke på. Den dagen kom så alt for fort. Det er lett å tro at han var for god for denne verden... men det denne verden trenger, er nettopp slike vidunderlige vesener som Link. 

Hadde det vært noe mer vi kunne gjort for Link, hadde vi gjort det. Men noen ganger kan ikke all verdens med kjærlighet, bønner, tid, ekspertise eller penger redde våre kjære fra døden. Jeg prøvde å aldri ta Link for gitt, jeg prøvde å gi ham det beste livet han kunne fått. Likevel drømte jeg om et så langt liv som mulig sammen med ham. Å gi slipp på Link er den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt, og det mest hjerteskjærende jeg har vært med på. 

Vi prøvde å gjøre begravelsen hans så vakker og verdig som mulig. Vi plukket blomster i hagen og i naturen rundt der vi bor, gravde en grop hvor vi la Link, omkranset av blomster. Til slutt la vi jord over, og plantet et plommetre over graven. Vi fant en gravstein og risset inn navnet hans. Link... <3 Elsker deg for alltid!


English translation:

I'm totally heartbroken to share with you that we had to let our beloved cat Link to sleep yesterday :'-( It was the saddest day of my life. He died in my lap, purring, gazing into my eyes.... I did not know it was possible to love a cat this much. He was pure magic, the light of our life, best friend, a mythical creature. The most wonderful, wise and gentle cat I will ever meet... actually he was so much more than just a cat. He was like wandering unconditional love, he was my idol and has my endless admiration. He was so beautiful and majestic, with those kind green eyes, fluffy tail and soft white fur. I will miss our adventures together so much :/ 

Link liked to talk with us, with his soft, low and beautiful voice. He was endlessly trustful of us. He could throw himself out into the air laying on his back, trusting us to catch him. Every time he saw us, he would roll over to his back, expecting us to cuddle. He wanted to cuddle all day long, purring, laying on his back, being held like a baby, gazing into our eyes. I wish we could be together forever! :( We will always love you and miss you, Link! ♡♡♡

We don't really know, but we found him in a terrible condition, probably som kind of car accident. The next 3 weeks we did anything we could, we cancelled most of what we had to do in this very busy time of the year, we gave Link our time, love, prayers, energy and funds. But sometimes there is nothing that can save the ones we love. 

We tried to give him the best life possible, and to do all we could to save him. At last we had to bury him. We buried him in the garden, with flowers from the garden all around. We planted a plum tree on top, found a nice stone and carved in his name....

Rest in peace, our most beloved Link 💔


















Her er et bilde av stedet i hagen hvor vi gravla ham. Plommetreet er på plass, det samme med gravsteinen:
  

#katt #katter #kjæledyr #dødkatt #død #begravelse #trist #hvilifred 

Pallekarmbed - beskyttet mot snegler og rådyr!


(English readers: I'm so sorry, but I just don't have time and resources to translate this blog entry... It took me quite long to write, and I'm not sure how many of you are interested in the process. I describe in detail how I made a raised bed kitchen garden, almost for free with upcycled materials. It's all protected from slugs and deers, and offers a mild and safe climate for the plants.)


For ett år siden lagde jeg noen nye pallekarmbed i hagen vår, og tenker jeg like gjerne kan skrive litt om hvordan vi valgte å gjøre det. Jeg ønsker å dele det fordi vi gjorde det på en måte som jeg ikke har sett blitt gjort noe annet sted, og håper dermed at dette kan være til hjelp for andre. 

Jeg hadde egentlig aldri tenkt å bli en del av "pallekarmklubben", da firkanter og rette former i utgangspunktet ikke tiltaler meg, men omstendighetene gjorde det til et innlysende valg, og det så jo ikke så verst ut til slutt:

  • Motivasjon nr 1 var at jeg ved hjelp av dette skulle kunne holde brunsneglene unna. De er et alvorlig problem der vi bor da de ikke har noen naturlige fiender og ikke hører hjemme her. Jeg begynner nærmest å gråte av å tenke på dem, så ille er det. Og jeg har ikke en gang snegle-fobi. Rundt kanten på alle bedene lagde vi nemlig et elektrisk sneglegjerde, som enten skremmer dem vekk eller effektivt griller dem som søker å kose seg med grønnkålen min.
     
  • Motivasjon nr 2 var at jeg designer en hage som jeg håper noen andre vil bli glad for å overta etter meg, og folk flest liker pallekarmbed og de enkle og oversiktlige formene. Pallekarmbed er blitt mainstream og noe alle klarer å forholde seg til.
     
  • Motivasjon nr 3 var at en rådyrfamilie så og si bor i hagen min. De er der periodevis hver dag, og favorittmaten deres er selvsagt grønnsakene mine. Jeg har prøvd alle mulige tiltak mot dem, men det eneste som virkelig fungerer er et 2 meter høyt gjerde. Jeg har allerede laget en inngjerdet kjøkkenhage, men denne gangen bestemte jeg meg for å beskytte plantene på en annen måte, med netting eller fiberduk i bue over bedene, og pallekarmer ville gjøre det til en enkel og grei mulighet. 
     

Noen andre fordeler med pallekarmbed:

  • De er opphøyde bed, slik at man ikke trenger å bøye seg så mye for å jobbe med plantene sine. 
  • De er rimelige og i beste fall gratis.
  • De er enkle å sette opp og å kombinere på mange ulike måter (jeg lekte meg til og med med tanken om å sette dem sammen litt som en blomst, det er litt vanskelig å forklare uten å vise det, men jeg tror det ville blitt stilig, og jeg vurderer å prøve det en gang i fremtiden.)





Å skaffe pallekarmer
Vi dro ved noen anledninger innom et par gjenvinningsstasjoner i området, og på et av stedene fikk vi lov til å ta med oss så mange som vi trengte. I alt endte vi opp med litt over 30 stk. I butikkene koster en pallekarm av den størrelsen ofte ca 150 kr, noe som betyr at vi sparte nærmere 5000 kr :D 

Hvor mange pallekarmer i høyden?
Det vanligste er å bruke 2 i høyden, ofte bare 1 høyde. Men jeg følte meg rik på paller, og tenkte jeg like gjerne kunne gjøre det litt "storslagent" med hele 3 høyder, hehe. Da blir det i mine øyne en perfekt høyde for å holde på med plantene. Det blir rikelig med kjempedyp jord å meske seg i for dem. Og de kommer lenger unna sneglene. Vinnvinn! Minuset er at man trenger enda mer jord og kompost. Men det kan løses på andre måter.

Pappesker eller gamle aviser
Deretter hentet vi en haug med pappesker, slike som butikkene kaster. Dem la vi flatt utover området der pallekarmene skulle stå. På området hadde vi allerede fjernet det meste av gresstorven, men vi la papp på likevel for å gjøre det enda vanskeligere for ugress å komme til. Pappen skal helst vannes før man legger jord oppå. Papp er helt økologisk trygt å bruke og vil etter hvert brytes helt ned, men først vil den kvele "ugresset" som vokser under. Deretter blir den kompost og mat for dem som lever i jorda. 


Kattene mine trodde de hadde kommet til paradis. Såå mange pappesker!




Å beskytte pallekarmene med beis/maling og plast

Jeg valgte å beise pallekarmene brune på utsiden. De hadde alle ganske forskjellig farge fra før av, så jeg ønsket å skape et mer helhetlig preg. Men det er ikke nødvendig, selv om det kan gjøre at de holder noen år lenger. Problemet når jeg jobbet med disse pallekarmbedene, var at regnet pøset ned konstant. Det gjorde det forøvrig hele den måneden, og egentlig helt frem til et stykke ut i august. Jeg slo til med beisingen en kort stund det var oppholdsvær, men som dere ser på bildene rakk ikke beisen å tørke nok før regnet ødela. Så jeg måtte til med 1-2 strøk til. 

På innsiden stiftet jeg fast plast for å beskytte pallekarmene fra den fuktige jorda. Men det skal absolutt ikke være plast i bunnen ;) 








Jord og kompost

Jeg har hørt at man trenger ca 200 liter jord per pallekarm. Det er ganske så mye. Jeg tør ikke en gang tenke på hvor mye det hadde kostet meg å kjøpe sekker med jord fra et hagesenter. I stedet valgte jeg å bestille et lass med jord fra en i nærområdet, noe som i følge han skulle være minst like bra jord, som jeg ikke en gang trengte å blande noe inn i. Det finner jeg vel ut etter hvert. Uansett, det var slitsomme dager med flytting av jord med spade og trillebår, opp i pallekarmbedene. Ikke så veldig lett når regnet pøser ned og gjør jorda skikkelig tung. 

Jeg valgte å gå for et slags lasagnebed, altså å fylle bedene med lag på lag med jord, kompost og organisk materiale. Slik sørger man for at bedene kan få et balansert næringsinnhold av karbon, nitrogen, mineraler og kompost. Det er mange måter å gjøre det på, og det beste er å ta i bruk ressursene man har tilgjengelig, og imitere naturen. Jeg begynte med å legge en del halvråttent tre, kvister og greiner som jeg samlet fra (skog)hagen. Litt for å bruke mindre jord, men også fordi det vil brytes ned til jord etter hvert og også avgi litt varme i prosessen. 

Jeg hadde på forhånd samlet en stor mengde tang. Den bar jeg opp fra fjæra nedenfor huset (120 m bakke, noe som er overkommelig), sekk for sekk, litt hver dag i 1-2 uker. Tangen hadde rukket å få skylt vekk saltet pga alt regnværet, og hadde også rukket å bli delvis kompost, før jeg hadde det lag på lag med jord i bedene, samt litt løv og gressklipp. Tror alt skal omdannes til ganske bra jord etter hvert, og er ganske sikker på at det ikke blir for sterkt for plantene. Til slutt dekket jeg toppen av jord med et lag av treflis. Det er en ressurs jeg har masse av, den lager jeg selv av greiner som blir til overs etter skogsarbeidet. Jeg jobber veldig mye med trær, og en del av arbeidet er å tynne ut skogen. Treflisen vil gradvis bli omgjort til god jord. Området rundt pallekarmbedene er forøvrig også dekket med treflis, for å holde ugress og snegler litt mer på avstand.









Fikk heldigvis god hjelp fra Ruben og broren min




Stativ/skjelett for nett eller fiberduk

Deretter skrudde jeg på noen slangefester eller hva man skal kalle det, langs siden av pallekarmene. Dette er kun nødvendig om man ønsker fiberduk eller netting over bedene. Fordelene med fiberduk fremfor for eksempel hønsenetting eller slik netting man har over bærbuskene, er at fiberduk beskytter mot insekter, og at bedene blir mer som et drivhus, plantene får mer lys og varme rett og slett, og mindre vind. Jeg var litt bekymret for om jeg gjorde konstruksjonen for bratt, slik at vannet kom til å renne av, men det så ikke ut til å være noe som helst problem. Jeg ville skape et stort rom for plantene under fiberduken, slik at de kunne vokse seg store og utfolde seg. 



Nærbilde av hvordan jeg festet stengene. Både metallfestene og rørene er kjøpt på Biltema, jeg tror de rørene koster 9 kr stk og egentlig er ment for ledninger eller noe slikt. Jeg stivet opp rørene med en lang list i tre, som jeg skrudde fast øverst på undersiden av rørene.






Fiberduken

Deretter festet jeg på fiberduken (kjøpt på Felleskjøpet). Jeg skal ikke si at jeg har gjort dette på den smarteste måten, men jeg klarer ikke helt å finne en bedre måte å gjøre det på. Først festet jeg fiberduken rundt en lang trelist som skulle gå langs den ene siden av pallekarmene, og skrudde det hele fast. På andre siden stiftet jeg også fiberduken fast til en slik lang trelist, men den skal ikke skrues fast til bedet, for man skal jo kunne åpne og lukke. Men man bør lage en slags lukkemekanisme, feks kroker av tre eller metall. 

Deretter måtte jeg lage en løsning på sidene, så jeg stiftet fiberduken til nok en planke, skrudde den fast, og klippet den til etter formen av buen. Jeg lot det være litt ekstra rom, for jeg endte opp med å sy duken fast rundt buen, med lange sting. Det går også an å bruke sikkerhetsnåler, men det er lett å rive hull i duken. 









Elektrisk sneglegjerde

Jeg hadde håpet at fiberduken kunne holde sneglene ute, men det kunne jeg selvsagt bare glemme. Så vi gikk for en løsning som også er i bruk rundt den andre kjøkkenhagen. Da trenger man kobbertråd, et gammelt bilbatteri og et bittelite solcellepanel. Vi festet kobbertråden øverst langs kanten av pallekarmbedene, rundt alle lengdene. Kobbertråden skal være dobbel, med ca 1cm mellomrom. Viktig at de to trådene aldri berører hverandre, da kan det bli kortslutning. Ideen er at når sneglen berører begge trådene, vil den få støt og enten dø, eller trekke seg tilbake. Vi festet kobbertråden her og der ved å surre den rundt spiker som vi hadde gaffatape rundt. Man bør ikke feste kobbertråden med annet metall. Hadde jeg hatt plaststifter ville jeg helt klart brukt det, jeg fant det på internett i ettertid, det ville spart oss en del tid. 

Til slutt kobler man kobbertrådene til batteriet (en tråd til hver pol), og batteriet til solcellepanelet (pass på pluss/minus når du kobler til polene). Det tok ikke mange timene før vi hadde synlige bevis på at det virket ;) Har man mye snegler i hagen, så er det lurt å fjerne døde snegler fra sneglegjerdet jevnlig, hvis ikke vil de kunne gjøre strømmen svakere, og andre snegler kan bruke dem som bro for å komme seg over til grønnsakene dine. Om bare èn snegle kommer seg inn, kan den utrette svært stort skade. Det fikk jeg smertelig erfare. Til neste år skal jeg sikre alle mulige hull der de ellers kan komme seg inn. Ingen hull er for små for en snegle! Jeg må også nevne at jeg bruker Nemaslug ellers i hagen, etter kannibalmetoden -_- Jeg håper så inderlig at det vil fungere. 



Her er et nærbilde av sneglegjerdet. Det er altså to kobbertråder som er koblet til hver sin batteripol. De er festet rundt hele kanten ved at de er surret rundt spiker med jevne mellomrom. Jeg har også surret gaffatape rundt spikerene langs den ene tråden, for å unngå kortslutning. Neste gang skal jeg prøve å få tak i plaststifter i stedet. 


Her er et annet nærbilde av overgangen mellom pallekarmene. Jeg stiftet plast over overgangen, slik at sneglene ikke skal komme seg opp der. Og skrudde fast en trebit der sneglegjerdet skulle gå. Gaffatape over skruene. 


Batteriet er et gammelt utgått bilbatteri, men det fungerer mer enn bra nok for å holde sneglene borte. Jeg har dessverre ikke bilde av det lille solcellepanelet, men det er veldig lite og kan kjøpes på feks Clas Ohlson eller ebay. 






Dere kan forøvrig lese min tidligere artikkel om økologisk sneglebekjempelse her

Kom gjerne med flere tips og tilbakemeldinger :)



#hage #bed #pallekarmer #pallekarmbed #snegler #sneglebekjempelse #sneglegjerde #brunsnegler #fiberduk #tunnelbed #økologiskhagebruk #hagebruk #økologisk #dyrkdetselv #dyrkdinegenmat #kjøkkenhage #grønnsaksbed 

Små glimt fra mørketiden


Mens jeg skriver dette blogginnlegget kvitrer fuglene for fullt utenfor vinduet mitt, og hilser entusiastisk våren velkommen. Jeg elsker våren selv og har ofte tenkt på den som min favoritt-årstid... men det avhenger veldig av hvor jeg bor merker jeg, slik er det med alle årstider. I tillegg så føles våren veldig kort i forhold til vinteren, det er jo ikke uvanlig med snø helt fra oktober til mai (det er ikke sjelden det snør i mai heller), og deretter tar det minst to uker før bladene faktisk synlig springer ut fra trærne. Så den delen av våren jeg virkelig gleder meg stort over, er tiden etter 17 mai og til litt ut i juni (ja, jeg synes første del av juni føles som vår... hehe). Og så er det plutselig sommer. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg virkelig elsker sommeren, men dessverre er det av diverse årsaker som jeg ikke pleier å skrive om her på bloggen ofte en vanskelig tid å komme seg gjennom for meg. Så la oss heller si at jeg fungerer bedre på vinteren, og det er mange ting jeg liker ved den, og ting jeg liker å finne på som har med snø å gjøre, og dette året hadde vi heldigvis en masse snø. I år gledet jeg meg stort over vinteren, og så med gru på at den skulle bli over. For min del kunne den like gjerne vart i et halvt år til... hehe. Jeg er sikkert alene i Norge om å føle det slik, men det får så være.

Likevel kommer jeg til å glede meg minst like mye over våren, nå når den kommer for fullt. Om en måned vil det begynne å se litt grønt ut her. Enn så lenge er det bare et mangfold av knopper å se, samt at krokuser og primulaer pryder hagen min, og små hvitveiser og påskeliljer akkurat har begynt å springe frem. Jeg har også som vanlig forspiret mange frø inne som har vokst en god del den siste måneden. Og jeg er i full gang med mange prosjekter ute i hagen. Akkurat i dette øyeblikket forsvinner den siste snøen foran øynene mine. Det er en uke siden at jeg begynte å bli littegrann klar for vår. Forhåpentligvis blir jeg mer klar for hver dag som går ;)

Her er noen glimt fra mørketiden hjemme hos meg, jeg har stort sett fotopause om vinteren, så jeg har ikke stort mer enn dette å dele akkurat nå, foruten et liiite innlegg til kanskje:

Katten min Zelda i en vakker vinter-soloppgang


Utsikt fra verandaen vår




Morgentåke






Nysnø i hagen




Solformørkelsen


I året som har gått har jeg vunnet 2 giveaways fra noen utmerkede kunstnere. De eneste "konkurransene" jeg har deltatt i, og jeg vant altså begge :O Kanskje jeg faktisk begynner å bli en heldig person? :D


Måtte selvsagt ta bilder for å reklamere litt :) 


Kunsten er laget av Eeva Nikunen fra Finland


Hva jeg vant den andre gangen får jeg skrive om senere ^^


Zelda og Link koste seg sammen på sofaen mens snøen dalte ned




<3


Kjekke Link


Må le av dette bildet ^^


Vinterdekorasjon




Gode venner :)




Kattene liker å være med på alt som skjer. Som når min kjære komponerer musikk






High five ;)



Mjauwwwrr



Er du klar for vår? Hadde du en fin vintertid?



#vinter #katt #katter #snø #vår #været #kunst #giveaway #hage #hagen
 

Interiør: Det gamle kjøkkenet

Håper dere alle har hatt en god påske :)

Et av de større prosjektene jeg har hatt på gang de siste månedene, er å lage et nytt kjøkken. Ingen fortalte meg hvor krevende det kom til å bli, hehe! Det har veldig lite å gjøre med det å simpelthen pusse opp. Det har heller ikke så mye å gjøre med å kjøpe en ferdig innredning skreddersydd til ditt hus. Det viste seg å være en endeløs rekke med små og større utfordringer. Ikke at det har vært så forferdelig, det er jo ikke noe i veien med litt utfodringer, men jeg må innrømme at det er litt tærende når kjøkkenet bare ikke blir ferdig så fort man hadde håpet. På et punkt blir man lei av å ha midlertidig kjøkken på stua, og å ikke kunne lage annet enn enkle matretter. 

Det gamle kjøkkenet ser kanskje ikke så verst ut på disse bildene, men da hadde jeg allerede gjort en god del. Når vi flyttet inn var alt her malt i rødt, hvitt og blått, gardinene var gule og ingenting så ut til å passe sammen. En god del ting var ikke særlig skikkelig gjort, og alt var skjevt. Det var til å bli svimmel av ;) Likevel klarte jeg jo å få det forholdsvis koselig etter hvert, med enkle grep og uten så mye innsats egentlig. Men vi hadde stor mangel på skapplass og praktiske løsninger. Det hele var veldig gammeldags, på det stadiet der man nærmest lager mat på vedkomfyr. Jeg tenker å skrive et nytt blogginnlegg om de forandringene vi har gjort, hvorfor vi gjorde dem, og litt før/etter-bilder. 

Like før vi tok ut alt for å lage et så og si nytt kjøkken, endte jeg opp med å ta noen bilder for å forevige det hele. Jeg trivdes egentlig veldig godt med det forrige kjøkkenet og den litt gamle stilen, så jeg vil si det er fordeler og ulemper med dem begge. Men det gamle kjøkkenet var helt klart mer i min stil og definitivt mer unikt enn det fremstår i dag, selv om det var noen ting som irritererte meg en god del ;) Begge kjøkkenene er riktig nok ikke i nærheten av å være hvordan jeg ser for meg mitt fremtidige kjøkken, men jeg kan likevel sette pris på hvordan ting er akkurat nå. 

Her er en salig blanding av mobibilder og kamerabilder før vi pakket alt ned i esker. Det blir i all hovedsak detalj-bilder, med ting og tang. Nesten alt her er second-hand. Jeg skal ta bilder av det nye kjøkkenet etter hvert, men det er fortsatt noen småting der som enda ikke er klart, og for øyeblikket ser det ganske upersonlig ut, så jeg kommer nok ikke til å forhaste meg med det.


English translation: Making a new kitchen has been one of my main project these last months. Nobody told me how time-consuming it was going to be, tehee! It turned out to be an endless number of smaller and bigger challenges. Not that it has been so terrible, there's nothing wrong with challenges, but I must admit that I found it sligthly frustrating when the kitchen just din't get finished as soon as I had hoped. At some point you become tired of having a temporary kitchen on the living room, and only being able to make simple dishes.

The old kitchen may not look too bad at these pictures, but then I had already done a great deal. When we moved in, everything here was painted in red, white and blue, the curtains were yellow and nothing seemed to fit together. A lot of things were not properly done, and everything was askew. Anyway, I managed to evnentully turn it into something kind of cozy, with simple means and without too much effort really. But we had a great lack of closet space and functionality. It was all very old-fashioned in every way. I'll write a new blog post about the changes we've made, why we did them, and some before / after images.

Just before we took out everything to create a virtually new kitchen, I ended up taking some pictures to remember it all. I liked my old kitchen quite a bit and its old style, so I would say there are pros and cons with both of them. But the old kitchen was clearly more in my style and definitely more unique than it is today, although there were some things that felt quite irritating;) Both kitchens are admittedly nowhere close to what I imagine for my future kitchen, but I can still appreciate the way things are right now.

Here is a mix of mobile pictures and camera photos before we packed everything into boxes. It is mainly details, with various things of mine. Almost everything here is second-hand. 


Det antikke kjøkkenbordet, og vinduet som var lokalisert halvveis bak kjøleskapet, pluss en dør ut til hagen som ikke kunne åpnes. Jeg hadde puttet en madrass inni for å forhindre den kalde trekken, og hengt opp et forheng for å kamuflere det hele ;)




Jeg oppbevarer selv-høstede urter og slikt så og si overalt.



  
Solen skinner så fint gjennom vinduet på kveldene. Det gamle vinduet var veldig greit og kunne åpnes på midten (har vanligvis et bord på verandaen der vi kan spise utendør, og da kunne man bare ta maten ut gjennom vinduet)


Redesignet lampen med gjenbruks- lampeskjermer (til fordel for de tidligere rødrutede), viklet eføy og blomster rundt og hengte et mini-fuglehus med vindspill under, slik at de klirret fortryllende hver gang jeg kom borti den. 


Detalj under lampen




Art nouveau- karaffel <3 Skulle ønske at omtrent alt jeg eier kunne vært i denne stilarten.


Tekannen vår i ekte jade <3 


Min første orkidè, hehe!


Den gamle kjøkkendøra, og 3 stk puser som ville ut ;) Kjent scenario.


Jeg har en forholdsvis stor samling med blad-fat (dette er et utvalg).
Er forresten glad for å være kvitt hønse-borden som strakte seg rundt hele kjøkkenet ^^




På en av kjøkkenbenkene. Jeg var ikke spesielt glad i disse flisene ;) 


Likte veldig godt de vintage krydderskuffene, så dem har jeg beholdt.


En vase hengende på veggen som jeg har mye glede av


En hylle jeg bruker til å oppbevare en del flasker og glass fulle av urter, vekster og sopper jeg høster inn.


Oransje roser er vakre.






Jeg har tørket alt for mye sopp... hehe! :'-D Jeg hadde ikke en gang plass til halvparten på kjøkkenet. Fra nå av skal jeg pulverisere mye mer av det, slik at det blir enklere å bruke i alskens måltider.


Dette er Gandalf, og Radagast som har gjort seg om til en hare... og han har Ringen ;) Ikke spør meg hvorfor han ikke er usynlig....






Nok en "shelfie"


To av sopp-krydder-beholderne




Hengende fruktkorger er jeg egentlig bare nødt til å ha


Jeg er glad i å bruke kryddere og urter i matlagingen




Jeg har trekopper, drikkehorn og diverse slikt hengende på kjøkkenet, for hvor skulle de ellers være? ;p


Sååå mange flasker... disse her var på tidspunktet forholdsvis tomme


Mmmm... farger


Kanin- og ekorn- skåler


Te... såå mye te. Det er enda mer enn dette, i tillegg kommer alle urtene i glass ;) Jeg elsker te, men i perioder glemmer jeg nesten å drikke det, andre ganger drikker jeg te hele tiden. Noen som har det på samme måte? 


Velkommen inn på te i alle fall! :)



#interiør #kjøkken #oppussing #renovering #hjem #gammeldags #eventyr #koselig #flasker #hyller 

Østlandsreise og kattunger

Det er perioder der jeg ikke er spesielt flink til å oppdatere denne bloggen, men akkurat på denne tiden av året mener jeg å huske at jeg klarer det forholdsvis ofte. Det er dessverre litt for sjelden jeg ser gjennom de upubliserte innleggene mine, men jeg fant noen få poster der, deriblant dette, fra den tiden for 3 år siden da jeg manglet fotokamera, men tok noen bilder med mobilen. Jeg er lite glad i kvaliteten på mobilbilder, men jeg føler likevel at motiver er viktigere enn kvalitet, noe alle kanskje ikke er enig i. Uansett hadde jeg bare noen dager før disse bildene ble tatt fått meg ny telefon (fun fact: jeg kjøper alltid brukt), for første gang med kamera, og det måtte jo testes ut.

Jeg tenkte at enten får jeg pulisere dette innlegget, ellers så får jeg bare slette det. Enn så lenge velger jeg å poste det. Hvorfor ikke? ;)

Jeg kunne fortalt mange historien om denne turen. Det var så mye spennende, utfordrende og krevende som skjedde... men ikke nødvendigvis på en negativ måte. Først og fremst skulle vi ha stand på Den Store Alternativmessa i Oslo, der vi sto sammen med flere andre stands som rettet seg mot økologi og bærekraft. Vi sto der for økosamfunnsprosjektet vårt Natursamfunn, og det hele var en vellykket helg. Vi hadde ikke akkurat tid til å se noe særlig på noe av det som ellers foregikk, eller være med på foredrag og lignende. Jeg har heller aldri vært på noe slikt tidligere, så jeg har ikke så mye erfaring. Men jeg møtte på en hel gjeng med blogglesere, hehe! :) 


English translation: I had a look through my archive of unpublished blogposts, and found this amongst the very oldest. I must admit I had totally forgotten about it, and now I had the choice between simply deleting it, or posting it. Since it had a lot of kitten pictures in it, the choice was easy, so here you go! ;) Allthough I must say that all the pictures were taken by my phone (my first camera phone, which I got the day before this travel.)

We had just travelled to the south of Norway and to Oslo, to have a stall at the biggest alternative fair in the country, where we was to present our ecovillage project Natursamfunn. Even though I was quite excited, a bit nervous and overwhelmed, it all went well, and we even met quite a few other bloggers and readers of my blog, hehe. After the weekend was over, we headed out of the city, to visit some friends at a homestead. Some kittens were living there too, and we did some bonding ;)



Omtrent det eneste bildet fra den helgen, men slik så det vesle bordet vårt ut. Vi hadde en liten powerpointpresentasjon også, om dere har lyst til å se den så kan dere klikke her. 



  
Gikk en tur langs Akerselva


En imponerende graffitti på en vegg


Så snart vi kunne reiste vi fra Oslo, og før vi dro hjemover besøkte vi noen venner som bodde på dette småbruket:



Der møtte vi også disse 2 utrolig søte kattungene


De var ordentlig sosiale


Vi ble fort venner, kan man si....


<3 <3 <3




Denne her var som en liten fluffy ball ;)




Dette er Alma og Tino, fra Tyskland... kjempekoselige folk ^^






Tino og kattungen var egentlig ganke like på håret, og hadde en bra kjemi ;)


Solnedgang


Soloppgang den morgenen vi reiste nordover igjen :) 


#kattunge #kattunger #katt #katter #alternativmesse #økosamfunn #økolandsby #småbruk #solnedgang #økologi #bærekraft #hippie

Bestemors hus i skogen

Sist sommer besøkte jeg bestemoren min, noe jeg gjør så ofte jeg får anledning. Hun bor 2-3 timer unna nå og jeg skulle ønske avstanden ikke var så stor. Jeg har så mange fantastiske minner her i livet fra alle helgene og ukene jeg tilbrakte på gården hennes hvert år, med geitene hennes, katter, dype skoger, gammel kunnskap og håndtverk og mye humor. Det er noe jeg er svært takknemlig for å ha opplevd her i livet. I tillegg til å drive en gård, hadde hun også en campingplass nede ved elven med mange små hytter som leides ut til turister. Vi pleide også å dra på utflukter, i fjellet og på setra, og hytta hennes inne i skogen. Vi dro på bærturer og andre turer med geitene. Jeg hadde min egen nydelige geitebukk, og bestemor hadde en geit som vokste opp inne i huset sitt. Geita var så liten da hun ble født, at de nesten ikke så henne blant morskaka. Så denne dvergen av en geit (som het Pernille) vokste opp inne, sammen med en minigris, og ble med på alt vi menneskene holdt på med. Hun var alltid utrolig tam og koselig!

Bestemor elsker gamle ting og hus, og har sterke meninger om moderne funkishus.... hehe. Hun liker seg aller best i det vesle laftede huset sitt, som står like ved der geitene pleide å holde til. Like ved her var det også en hytte oppe i trærne da jeg var liten, men den er ikke lenger helt brukbar.... uansett var jeg utrolig fascinert av den, den var sånn passe stor og bygget oppe mellom 4 høye trær. Like i nærheten var også høye klipper som det selvsagt var veldig spennende å leke ved. 

Jeg tok noen bilder av bestemors lille hus i skogen, for det er så koselig og fredelig, fullt av sjel. 



English translation: Last summer I visited my grandmother, which I do as often as I get the opportunity. She lives 2-3 hours away now and I wish we lived closer. I have so many wonderful memories from all the time I spent on her farm with her goats, cats, deep forests, ancient knowledge and handicrafts and much humor. It is something I am most grateful to have experienced in life. We also used to go on adventures in the mountains and on the farm, and her cottage in the woods. In addition to the farm she had a camping site by the river where she rented out many small cabins for summer tourists. We went berry picking and on forest walks with the goats. I had my own lovely goat buck, and Grandma had a goat who grew up in her house! The goat was so small when she was born, that they hardly saw her among the placenta and her much bigger twin brother. So this dwarf of a goat (named Pernille) grew up inside, along with a mini pig, and was involved in everything we humans were doing. She was always incredibly tame and cozy!

Grandma loves old things and houses and have strong opinions about modern minimalistic houses .... hehe. She prefers to be in her little log house, which is located close to where the goats used to live. Nearby there was also a treehouse when I was little, but it is no longer safe .... anyways I was incredibly amazed by it, it was quite big and built up between 4 tall trees. Close by was also high cliffs that of course was very exciting to play by
.
I took some pictures of grandmother's little house in the woods, it's so cozy and peaceful, full of soul.



Her er det :) Hun holdt på å bygge ny veranda, og den var altså ikke helt ferdig enda.






Steinsopp


Skogen rundt, full av bær og mose






Spisebordet








Bestemor selv


Mange fine detaljer




Det er nesten litt som et museum, fullt av gamle fascinerende gjenstander






En bratt trapp opp til hemsen, der det er sengeplasser






Bestemor er nesten like glad i gamle flasker og krukker som meg ;)


​Utsikt fra hemsen






Skog overalt rundt <3


Liker du også gamle hus? 



#hus #interiør #gammelthus #laftethus #torvtak #bestemor #geiter #husiskogen #hytte #småbruk #hytteliv #eventyr

Vandring langs fjorden


Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg må si det, men jeg elsker fjorder, og å bo i en. Klimaet er liksom mye mildere og lunere enn ute ved storhavet, og man føler seg omfavnet av de mektige fjellene, men likevel tilknyttet sjøen, og det mildere og mer frodige klimaet den kan gi. Det er så mange vakre fjorder her i landet, men den jeg bor i er ikke av de mest kjente. Likevel er det mye fint å utforske her. Fjellene går fra å være slipt ned av vær og vind ute ved havet, men sakte men sikkert blir de høyere og spissere, til de innerst inne i fjorden er helt fryktinngytende høye! Jeg er så imponert og fascinert over dette landskapet. 

I sommer hadde vi en liten utflukt der vi utforsket flere områder rundt fjorden. Jeg tok også noen bilder, som jeg gjerne vil dele med dere :) De taler egentlig for seg selv. 


English translation: I don't know how many times I have to say it, but I love the fiords, and I love living in one. The climate is somehow much milder and cozier than out by the open sea, and one feels embraced by the mighty mountains, but still connected to the sea, and the mild and more lush climate it can provide. There are so many beautiful fjords in Norway, but the one I live in is not of them most famous ones. Yet there is many wonderful places to explore here. The mountains changes from being weatherworn and rounder out by the open sea, but slowly they are taller and pointier, until you come to the innermost part of the fiord, where the mountains are so tall and steep it feels totally awe-inspiring! I am so impressed and fascinated with this landscape.

This summer we had a little adventure where we explored several areas around the fiord. I also took some pictures, which I would like to share with you :) 





Grønt og fint <3










Strender


Snurresnurr


:D




En liten gård


Speilblank overflate


Og til slutt, dagens sang:



Liker du fjorder? Har du en favorittfjord? :)


#natur #fjord #friluftsliv #sommer #fjell #eventyr #fantasy #naturopplevelser #naturfoto 

Intervju om mitt forhold til naturen


Jeg ble intervjuet av den norske forfatteren Bjørn Bull-Hansen. Han har skrevet 16 romaner, og er genuint interessert i vikingtid og overlevelse ute i naturen. Han skriver en egen blogg som sentrerer seg rundt disse temaene, og han har også en youtube-kanal der han lærer bort kunnskap om livet i skogen. Anbefaler på det sterkeste å sjekke det ut, han er en veldig flott fyr! 

Angående intervjuet, så finner dere linken her: http://bull-hansen.com/2016/03/02/viking-women-interview-with-janne-eikeblad/

Hele intervjuet er på engelsk. Jeg snakker om en del temaer jeg ikke har nevnt så mye om her på bloggen min tidligere, men jeg er glad for at Bjørn ga meg muligheten :) 
 




English translation: I just got interviewed by the Norwegian viking author and bushcrafter Bjørn Bull Hansen. Please have a look, I think it?s worth reading. Also his blog is awesome and inspiring, and he's a really great person! The interview is in english, so you have nothing to worry about! ;) I'm sure you could learn a few things about me that I too rarely speak about.

Here is the interview: 
http://bull-hansen.com/2016/03/02/viking-women-interview-with-janne-eikeblad/



 

Skogsnisse i Vinterland


English readers: translations at the bottom of the entry, I suggest reading it first.

Her er et blogginnlegg som jeg egentlig skrev i slutten av januar, men det er fremdeles vinter, og jeg blogger når det passer best for meg ;)


Det snør mer for hver dag som går, og landskapet er endelig dekket av mengder med nydelig snø! I romjula vandret vi rundt i skogsnisseantrekkene våre ute på øya, og ettersom jeg hadde med kamera endte vi opp med å ta noen bilder. Vi liker å kle oss i denne stilen på vinteren, så det er jo ikke egentlig kostymer... selv om noen av dere kanskje ville følt seg betrygget om det var ;) Jeg har strikket skogsnisseluer i 14 år, og det er omtrent bare slike langluer jeg bruker, litt i varierende farger. 



Spesielt utenlandske lesere pleier å spørre om hva en skogsnisse er, og det er ikke akkurat enkelt å oversette ordet nisse eller forklare det på en veldig god måte. Jeg "fant opp"/oppdaget skogsnissene i begynnelsen av tenårene, og likte å lage historier om dem. Finnes det rødnisser (gårdsnisser) og blånisser, finnes det selvsagt grønne nisser også. Men man kan ikke simpelthen kalle dem for grønnisser, det klinger ikke like bra. Så da måtte det bli skogsnisser. Skogsnisser kler seg svært kamuflert i skogens farger, og i takt med årstidene. Dermed har de nokså varme og komfortable antrekk vinterstid. På grunn av de kamuflerte fargene blir de nesten aldri sett av mennesker, og det er nok derfor at så få har hørt om dem. De er nemlig mestere i å holde seg skjult, og de bor ofte under jorden, i hule trær eller inne i berget. De har et nært forhold til dyr, og kan alt om ville vekster, planter og sopper. De kan også mesterlig lage ting de trenger av det de finner i naturen, men det er ikke så mye de behøver for å leve det livet de ønsker. De har sin egen mystiske magi, og slik som rødnissene får skogsnissene lange luer med alderen, men de får dem ikke via en seremoni, men heller er luen i seg selv så magisk at den vokser seg sakte lengre jo eldre skogsnissen blir. 



De liker seg best i gammel og uberørt skog, og det er derfor ganske få skogsnisser igjen, for de trenger et velfungerende økosystem. Faktisk kan de områdene der de bor oppleves vakrere og mer full av liv enn andre steder. Menneskene har ødelagt så store deler av naturen, og selv om det tilsynelatende er mye skog igjen, er det ingen fullverdig skog, men derimot en skog uten mangfold som gjør at få arter virkelig trives der. Derfor er skogsnisser mer mistroisk til mennesker enn de fleste andre nissene er, men de er også litt fascinert og nysgjerrige på menneskeverdenen. 

Her er noen bilder fra en gang et par skogsnisser la ut på et lite eventyr og beveget seg farlig nært både en bilveg og noen mennesker i det fjerne:

Snøen dekket landskapet og gjorde alt lyst og vakkert


En menneskefamilie gikk på ski




Vi trakk oss tilbake til skogen


Helt til vi kom til fjorden, og solen var på vei ned




Fargene ble sterkere og sterkere


Vi oppdaget noen gamle ruiner... tenk å ha så mange fine trær inne i huset sitt? :)












Vi vandret videre


Og fant flere ruiner






Jeg har omtrent aldri sett en så rød solnedgang før! Plutselig var både hav og himmel i flammer :O Noen tror kanskje at dette er photoshoppet, men det er det faktisk ikke. Det var kanskje enda sterkere farger i virkeligheten :)




Vi dro inn i skogen igjen, på vei til den lille hytta vår








*svimse svamse*




English translation: The landscape is covered by huge amounts of lovely snow! During midwinter, we wandered around in our forest pixe outfits out on the island, and since I had brought a camera, we ended up taking some pictures. We like dressing in this style during winter, so it's not really costumes ... even though some of you might have felt relieved if it was ;) I've knitted long winter hats for 14 years, and it is about the only hats I use, in varying colors.

Non- Norwegian readers tend to wonder what a "skogsnisse" is (google translated it into forest elf or forest gnome), but it's not easy to find a good word for it or explain it in a satisfying way. The "nisse" are mythological creatures and a part of Norwegian culture and traditions. I "invented" / discovered the "skognisse" in my early teens, and enjoyed creating stories about them. If there exists red "nisse" (those that live on the farm, they are spirits of the land and the home) and blue ones (from the mountains), there are surely green ones too. "Skognisser" dresses very camouflaged in forest colors, and in tune with the seasons. Thus, they have fairly warm and comfortable winter outfits. Because of the camouflaged colors they are almost never seen by people, and that is probably why so few have heard of them. They are masters at keeping themselves hidden, and they often live underground, in hollow trees or inside rocks. They have a close relationship with animals, and knows everything about wild plants, herbs and mushrooms. They also masterfully create the things they need from what they find in nature, but it is not much they need to live a good life. They have their own mysterious magic, and their hats will grow longer with their age. 

They thrive in old and untouched forests, which is why they are now quite few in numbers, as they need a well-functioning and diverse ecosystem. In fact, the areas where they live are perceived by us to be more beautiful and more full of life than elsewhere. Humans have destroyed so much of nature, and although there is apparently much forest left her in Norway, it's almost never pristine or old-growth, but instead a forest without diversity that makes few species really thrive. Therefore, the "skogsnisse" is more distrustful of humans than most other "nisse" are, but they are also a little fascinated and curious about the human world.





#nisse #skogsnisse #skognisse #langlue #kostyme #utkledning #eventyr #fantasy #fortelling #blånisse #solnedgang #friluftsliv #natur #tur #fjell #fjord #snø #vinter #alv #middelalder

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016 » Mai 2016 » April 2016 » Mars 2016 » Februar 2016 » Januar 2016 » Desember 2015 » November 2015 » Oktober 2015 » September 2015 » August 2015 » Juli 2015 » Juni 2015 » Mai 2015 » April 2015 » Mars 2015 » Februar 2015 » Januar 2015 » Desember 2014 » Oktober 2014 » September 2014 » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013

, Trondheim

Et lite skogsvesen som er her for den grønne jorda og for vår fremtid på denne vakre planeten, på søken etter glemt visdom og alt det forunderlige og magiske som er her og nå. Kontakt: hvitveispike@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer



Søk i bloggen


Lenker


Instagram:






Follow
hits