Navianas Grønne Verden

Jeg begynner omsider å komme meg etter tapet av vår kjære pus, selv om jeg aldri kommer til å glemme ham. Takk for alle de varme ordene deres, har ikke fått svart på noen kommentarer enda, men det blir nok. Tenker at jeg gjerne kan poste noen bilder av de nydelige og bedårende barna hans enn så lenge, selv om jeg egentlig har en del annet å meddele også. Våren dirrer av energi rundt meg nå, og det hviler en stor forventning over alle naturens skapninger og alt livet som bare ikke klarer å vente med å springe ut, blomstre og utfolde seg! Så nå skjer det ;) Godt å endelig få gravd litt i jorda og begynt å plante, vanskelig å la være og i tillegg er det obligatorisk terapi for meg.

Det var med stor glede jeg fikk lov til å besøke alle de små hvite kattungene i forrige uke, det er jo som å se elementerer av pusen vår komme til live igjen i form av mange små viltre, lekne, pene og tidvis ganske trøtte små hvite kopier. Jeg har aldri selv hatt æren av å ha små kattebabyer i  hus, så å være blant dem har alltid vært en stor opplevelse for meg som jeg aldri blir lei av. Jeg er en slik typisk person som alltid har likt planter og dyr bedre enn folk, selv om jeg så klart får litt troen på menneskeheten igjen grunnet dere flotte lesere ;) Nå skal jeg begynne min karriere som gal gammel kattedame på nytt, med en eller to av disse små nuskene som blir store nok om et par uker. I mellomtiden drar jeg til Latvia en tur, så ha det bra så lenge!

All venting blir bedre av pusebilder:



Etter mye lek ble de fryktelig trøtte


*grrrgnafs*


o.o


Med episk look


ZzzzZzz


Pusemamma






Lurer på om hun er odd- eyed?


Snart klare for nye hjem.


Er dere kattemennesker?
Har dere opplevd å ha kattunger?

Tårene drypper ned på tastaturet når jeg skriver dette... vår kjære pus og vår beste venn har mistet livet. Det har gått litt tid siden jeg fikk beskjeden, men har ikke klart å skrive om det før nå. Huset har føltes så tomt og jeg har visst at noe var fryktelig galt og egentlig visst at jeg ikke fikk se ham igjen, men det å innrømme det for seg selv gjør bare for vondt. Noen dager etter jeg hengte opp savnet- plakatene ringte nabobonden meg og fortalte at han hadde funnet pusen vår hardt skadet, med ødelagt kjeve og det var knapt liv i ham, så han sa seg nødt til å avlive ham. Det er en forferdelig beskjed å få... jeg klarer ikke tanken på at pusen vår har dødd alene, skadet og redd.... Vi skulle jo dele så mange fine år sammen, og han ble ikke mer enn 5 og et halvt. Helt siden vi fikk ham har vi levd avsides og flyttet mye, og hele den tiden har han vært der for oss som vår næreste venn. Han var den pusen jeg hadde ønsket meg hele livet, han var alt jeg hadde drømt om.

En gang jeg og Ruben gikk en kveldstur, møtte vi på den vakreste pusen vi noen gang hadde sett... Hun var skinnende hvit, med grønne øyne og en stor buskehale. Hun var også så sosial og kosete, og vi ble helt slått av beundring og fulgte etter henne hjem, for vi ville spørre eieren om hva slags katterase dette var. Der var det ingen hjemme, men jeg noterte navnet på postkassen og ringte ham dagen etter. Han fortalte at hun var en Tyrkisk Angora, og at han skulle gi beskjed dersom hun en eller annen gang fikk kattunger. Det viste seg at det skjedde bare et par måneder senere. Vi fikk komme og hente oss ut et lite hvitt og yndig vesen, og det var ingen tvil om hvem vi skulle velge. Han var en vilter og aktiv kattunge, og det er nesten utrolig hvor veloppdragen han etterhvert ble... han hoppet aldri opp på bord eller karmer og var en flink og renslig katt. Han var alltid utrolig sosial, fikk aldri nok av vårt selskap eller av kos... han ville nok ikke vært adskilt fra oss mer enn noen minutter hadde det latt seg gjøre. Han ble så gjerne med oss på tur, til og med ganske lange turer i skogen... og ble han sliten, fikk han sitte på skulderen, favorittstedet sitt. Helt siden vi fikk ham hoppet han oppetter skjørtet mitt med små klør til han kom seg opp på skulderen min, og der ville han sitte nesten uansett hva jeg gjorde... om jeg enn tok oppvasken eller gjorde husarbeid ;) Han brakte stor glede med alle de merkelige og snodige sovestillingene sine. Han virket alltid så klok og intelligent. Han var så modig og barsk. Det er vanskelig å innse at han ikke er med oss lengre. Han var ikke bare en katt, men en sann sjelevenn.



Vi kallte ham som oftest for Pusen, men det var mest fordi det tok tid å finne et navn. Da vi så den animerte filmen Secret of Kells, følte vi det passet så bra å kalle ham opp etter den hvite katten der, Pangur Bàn... eller bare Pangur.


Klikk her for å se hele filmsnutten, eller bare lytt til sangen :) Synes den passer fint nå.

You must go where I cannot,
Pangur Ban, Pangur Ban,
There is nothing in this life but mist,
And we are not alive,
but for a little short spell.

Jeg skrev dette innlegget i går morges, etter å ha hatt et par temmelig tøffe dager. Har ikke fått postet det før nå, fordi de fleste bildene lå på en gammel harddisk jeg måtte finne frem. Jeg vil gjerne meddele dere et lyspunkt i sorgen, for det er ikke meningen å tynge dere... Men det var viktig for meg å få skrevet ned dette, slik at jeg lettere kan komme meg videre med livet. Husker dere den skjønne hokatten i det forrige blogginnlegget mitt? Hun var hos oss for noen måneder siden. I går kveld bestemte jeg og min kjære oss for å spore henne opp, vi ville finne ut om hun kanskje kunne ha blitt med barn. Etter å ha ringt på hos mange hus, fant vi henne til slutt, og små vakre hvite kattunger kom oss i møte. Hun hadde født dem like før pusen vår døde, og de ligner så mye! Vi har blitt lovet en liten hvit prinsesse, og skal hente henne så snart hun blir gammel nok! Det gjør det hele litt lettere å bære... er ikke livet forunderlig til tross for alt?



Pusen vår som liten kattunge :)




Såå liten


En liten film av pusen som kattunge, og en boks han fant under en flytting... ;)


Nysgjerrig vesen...




Ute på tur


:'-)


Hans første vår, 4-5 mnd




Vesle engel


Familieportrett.... Vi skulle ut i skogen en vakker vårdag, 2008


<3


Vi klippet til en liten lue til ham fra en rest da jeg sydde kjole ;)


Alltid så fin når han sov...






Lukter på Ruben sin nåletovede sopp, julen 2009 ;)


Han var sååå glad i Ruben også!


Pusen på vei til favorittstedet sitt, skulderen, så glad for å se meg. Dette er de siste bildene vi tok sammen... Jeg hadde lastet dem opp allerede til et eget innlegg om soppen Chaga, men nå passer det så mye bedre å poste dem her.... :/ Uansett, det er fint å ha disse bildene... Dette var så typisk ham <3 *savne*


Det aller siste bildet av oss, tatt for noen uker siden. <3 <3


Nytt liv


Hvil i fred kjæreste venn, vi vil alltid huske deg... og kanskje vil du alltid være der?

Mange hjertelige takk for de gode ordene deres i forrige innlegg, det er en velsignelse å ha så mange flotte lesere! Jeg kom akkurat hjem fra en liten reise, og var høyt oppe på fjellet og tok et siste farvel med vinteren. Derfor passer det fint å gjøre det samme her på bloggen :) Jeg har vel allerede skrevet mang en gang her inne hvor mye jeg virkelig liker snø, men det kan vel likevel ikke helt sammenlignes med hvor mye jeg elsker våren. Kunne bare våren vare like lenge... men da hadde det jo ikke blitt noe som helst igjen til sommer og høst, så da måtte man gjort året dobbelt så langt eller kortet ned på vinteren? Uansett, denne vinteren har jeg vært mye ute... jeg er jo ute i naturen hver dag, og har stått opp tiiidlig i hele mørketiden for å få det meste ut av dagen. Det har virkelig vært en fin vinter med mye sol og akkurat passe med snø, er jo greit å ikke måtte grave seg ut heller.

Jeg hadde allerede lastet opp alle disse bildene... Men når jeg skriver dette, så ser jeg det ligger en god del pusebilder her... Og hjertet føles litt tungt akkurat nå, for min kjære katt har forsvunnet på en måte som aldri har skjedd før. Han er en utrolig kosete og sosial pus og har aldri vært borte mer enn 1-2 dager, og nå har han vært borte i dagevis allerede. Han er jo nesten å regne som barnet vårt, så merker det begynner å bli vanskelig å tenke på annet enn å få ham tilbake, eller hva som kan ha skjedd. Men får bare holde motet oppe, og lage "savnet"- plakater som kan henges opp i området og fortsette med mine daglige leteaksjoner. Så får vi bare sende positiv energi og håpe alt går bra. Det er jo ørner, grevlinger og kanskje også rever her... Og dessverre fant jeg rådyrfamilien som nærmest bodde i hagen min skutt og slengt utfor en skråning i går! :(


For noen måneder siden ville denne vesle prinsessen bli med pusen vår inn... Kunne bare ikke si nei til de bedårende øynene, så hun fikk komme på besøk i noen timer, grytidlig på morgenkvisten. Er de ikke søte sammen?


Vakker :)






Jeg ble nokså betatt kan man si, for en fin personlighet hun har :)


Pusen vår holder vakt ved hagen


Og er med på tur så ofte som mulig :)


En del is i år


*ta fart og skli bortover*


En februardag


Isbelagte strå


<3


Med praktisk ullkåpe fra fretex som jeg fikset litt på :)




Et stk glad vinterbarn


Soloppgang fra hagen





En liten reiseutflukt:



Fjorden vi bor i


Vel fremme i Kristiansund.... forutengrunn... neida, det var et jobboppdrag, men tror ikke det er så mye for meg å se i den byen egentlig, selv om jeg knapt har vært der ;)


Jeg ble litt inspirert av Thranduil kan man si... dessverre har ikke jeg en forhistorisk hjort.
Men rollespillkarakteren min red alltid på en elg, jeg tror hun må være alteregoet mitt *fnis*
Har flere gamle uferdige tegninger av meg og elger og hjortedyr liggende ;)




*skue utover horisonten*


Vi fant i det minste et tårn


*tommel opp for vinduene*


Og drakepynt

Så var vi vel hjemme igjen, og fikk besøk av vårt kjære vennepar, Silje og Lars Christian:



I furuskogen


På toppen ved der vi bor, fine utsikten!


Selvutløser fungerer som bare det ;) Jeg er så glad i dere alle! <3


Fra ørnenes utsiktspunkt


Solen går ned


Et lite naturvesen

Jeg har vært en god del på ski i vinter, mest bortoverski og snurreski. Da snøen kom for fullt:

På vei opp til fjellet






Glitrende nysnø


Vi fant noen riktig store furutrær like ved tregrensa... gleder meg til å vende tilbake dit når alt blir grønt


Det er jo så fint ^^


Klar for ski! Pusen tar farvel


*sukk* Meg og min kjære pus, der han liker seg best <3


I skianlegget. Flott utsikt, ikke sant? Her bodde vi forresten en gang :)


Stengt skianlegg... vi 3 gikk hele veien til toppen med ski, slalomsko og det hele, skal si det ble bra trening ;)


En annen dag lagde min kjære og broren raskt en liten film en kald vinterdag... Filmen får det ikke til å se verken bratt eller raskt ut, men forbered dere på å bli litt svimle. Vi kjører på snowblades/snurreski, som jeg så vidt begynte med i fjor, før det drev jeg med snowboard og slalom :p Nå begynner jeg å få dreisen på det, og klarer forholdsvis fint å snurre nedover i stupbratte skråninger, ganske dynamisk, og morsomt å tørre å kjøre baklengs.


Nederst i bakken


Mot toppen


Panoramautsikt, med over 200 fjelltopper!


Påskesol


Og en fløyelsmyk raw sjokoladekake til slutt :)


Har du hatt en fin vinter? Har du noen vinteraktiviteter du liker å holde på med?

Håper dere fortsatt koser dere i snøen... det gjør i alle fall jeg, som en av få kanskje? Mens jeg skriver dette, daler små snøflak ned utenfor vinduet mitt, men ellerede i går fant jeg de første snøklokkene for i år. Så våren nærmer seg så absolutt, og selv om jeg elsker våren av hele mitt hjerte, har jeg i år en veldig tålmodig innstilling til den. Jeg har alltid gjort god nytte av snøen og koser meg i den... Men det er nok mer som ligger bak i år, og jeg tror det er en slags melankolskhet over å enda ikke ha mitt eget landområde. Omtrent hvert år i 7 år har jeg flyttet rundt omkring... hver vår har vi sådd små spirer, dyrket jorda, egen mat etter permakulturprinsipper og med inspirasjon fra skoghager. Men hvor mye tid og kjærlighet kan man legge ned i det, når man plutselig kan ende opp med å flytte fra det igjen? Det skjærer litt i hjertet. Slik som jeg bor nå er så nært til mine drømmer, men likevel så fjernt. Men det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å ta skrittene som må til i riktig retning, og kanskje er målene nærmere enn jeg tror? Til tross for at mye føles vanskelig og utfordrende, gjør jeg alltid mitt ytterste for å være positiv, holde meg inspirert og motivert, og ikke minst være uendelig takknemlig for hvor fint og vakkert livet tross alt er. Dette er spennende tider, og jeg er ikke av dem som gir opp. Snart ny vår, med nye muligheter!

Uansett, her kommer noen bilder fra hvordan jeg har klart meg gjennom mørketiden. Det har vært en kald vinter i et kaldt hus, men det har jo gått fint. Alt ble også mye mer lystbetont når solen etterhvert bestemte seg for å returnere :)


Utsikt fra stua vår en vakker vintermorgen, med utrolig gyllent lys og snø som daler ned




Når snøværet letner


Velkommen til gangen vår... vinterpyntet

Jeg kommer aldri til å slutte å spamme dere med kattebilder ;)


Jeg lagde noen raw sukkerfri soppe- pepperkaker, de ble ganske gode  :)


Litt vinterpynt


*prrrrr*


Et lite grantre som sto og frøs i en potte i utkanten av hagen, så han måtte nesten
få bli med inn. Da fikk jeg meg et lite juletre jeg også, på en ikke- voldelig måte ;)


Et hjørne i stua, med diverse usorterte julegaver på


Jeg fant denne 7- ermede lysestaken i et gammelt skap her... og pyntet et tre i hagen


Raw brownies/sjokoladepai til min kjæres fødselsdag... den var egentlig ganske mørk brun... uansett, veldig god!


Den så mer sånn ut ;)


Jeg lagde sukkerfri snickers- kuler, like gode som originalen vil jeg si ;) Kanin- skålen fikk jeg til jul <3



Soverommet vårt, vi sover i en liten dobbeltseng i det venstre hjørnet :) Litt mørke bilder, men sånn er det nå
midt på vinteren.




Oppbevarer noen smykker og slikt her...


Min kjære og pusen, når sola endelig begynte å vende tilbake der vi bor.


Liker denne lampen


Litt rart bilde kanskje, men synes det var koselig :)


Pusen varmer seg i buret sitt


Flere som er enig i meg i at denne ikke var så fin? Derfor måtte den fikses litt.


Jeg hadde en liten gammel barnebok med kjempesøte illustrasjoner i, og siden jeg ikke likte historien så klipte jeg ut alle bildene og omgjorde dem til julegaver... Bilder på begge sidene her, og litt frostglitter over gjør susen :) Her fant jeg forresten hele historien og bildene.


På stua... er så glad i det bildet.


Sånn ser det ut på sene kvelder her... og på Earth Hour ;)




Grantreet vårt... var heldig å ha akkurat ett passende tre, ellers er det mest lønnetrær her

 
Så stort er treet.  Og her er et nesnødd Mr Ekorn.


I "blåtimen"


Det er ingenting pusen min liker bedre enn å sitte på skulderen.


Hihih


En annen blogger linket til denne fascinerende nettsiden, som lar deg terapautisk tegne abstrakte bilder ;) Forsøk nr 1.


Mandalaer...


Anbefaler å prøve det ut :)


Frostrøyk over fjorden om morgenen


Når solen går ned :) Bildet er ikke redigert.


Inne i Molde hadde biblioteket pyntet med et lysende tre. Jeg raidet omhyggelig biblioteket og har prøvd å komme meg gjennom 20 flotte faglitterære bøker denne vinteren. *puh* Må innrømme jeg ikke er helt ferdig.


Etter jul tok jeg turen til Trondheim, møtte noen fine folk, lekte fyrverkerigandalf for barna på nyttårsaften, fikk sende opp kinesisk lykt for første gang og ble syk.


Jeg var også innom Outland og fant denne fine boken... fra Weta, de som har laget designene i Ringenes Herre og Hobbiten. (Tidlig consept art for Radagast.)


Og alver... jeg har en greie for spesielt trollmenn og alver... (åpne bildet for større versjon)




Måtte bare la nerden i meg få litt utløp...


Sånn, da har dere blant annet sett litt mer av det nåværende hjemmet vårt... mangler vel fortsatt loftstua, kjøkkenet og alt det der, det kan jo hende de dukker opp etterhvert :) Men nå fremover blir det nok mest utendørsbilder, som er hva jeg liker best!


Har dere klart dere fint gjennom mørketiden?

Jeg minnes å tidligere ha skrevet at høsten her på bloggen var over for denne gang... vel, der tok jeg feil! For noen dager siden kom jeg nemlig over disse bildene tatt etter Skottlandreisen i oktober. Da fant jeg høsten på sitt beste og mest fargerike, med blader inntakt og strålende sol. En av dagene dro vi inn til Oslo for å ha et møte angående prosjektet vårt, men hadde på forhånd noen timer på oss som vi brukte til å spise frokost i slottsparken og se oss litt rundt blant det grønne, gule og røde. Vi rakk også å dra innom Hobbiten- køen som var godt i gang ved Kolosseum, for nostalgiens skyld og kanskje møte på gamle kjente ;)

På kvelden ble vi med Audun hjem til Hurdal Økolandsby, og fikk sove i den koselige yurten hans. Det er den samme yurten vi hjalp til med å få satt opp året før, som nå er flyttet til økolandsbyen. Audun flyttet inn i den i fjor, og bor der også i vinter. Han er virkelig flink og dyktig, og lager skoghage i området rundt samt flere andre byggverk i pakt med naturen. Vi fikk også hilse på hans nye venn; en liten kattunge som plutselig hadde dukket opp, og som fikk bo med ham i yurten. Den var ufattelig søt, med sin sorte pels og gulgrønne øyne, og purret bare du så på den ;) Katter byr på så mye glede!

English translation:
Here's some pictures from last autumn while travelling for a few days in Norway, with the fall colours on it's nicest. We spent a day in Oslo for some eco meetings, then we were off to Hurdal Ecovillage, Norway's most established ecovillage, where some friends of us resides. Audun is living in the woods there, in a mongolean yurt where he has also created a forest garden and a nice wooden lavvo with turf roof. We spent the night in the yurt and it was lovely. Also homeless a kitten had come to stay with him there, it was beyond cute! <3


Slottsparken i sin høstpryd


Søt jente som matet fuglene




Fint sted å spise frokost


I skogen


Endelig et litt koselig hus


Nyydelige farger her


Fint tre


Lurer på om det er en hemmelig portal?


Vakre slyngplanter


Gult høstløv og gotisk dør


Sååå kom vi oss ut av Oslo og til økolandsbyen:

Yurten, og fin grønnkål




Inne i yurten, greit å ha nyttevekster som selskap :)


Taket, solsikke og tomater


Audun og den lille kattungen


Hiihih


Liten og lett som en fjær ;)




Finingene <3


Ååååehh! ^^


Lavvoen til Audun var mye mer ferdig denne gangen


Koselig :)


Audun og pus, i bakgrunnen er det en taubane han har laget




Lengre nede er grønnsaksåkeren til økolandsbyen




Og de andre husene


Halmhus


Vi utforsket området, og sjekket etter egnet land


Vi fant i alle fall kantareller :)






Merkelige korallsopper

Så dro vi videre, nordover og hjem!


Stoppet på en økologisk gård for å kjøpe med oss grønnkål hjem,
det var et koselig sted. Husker ikke navnet akkurat nå dessverre.


Idyllisk inngangsparti


Ikke minst fargerikt og snirklete






Lerketrær i sterk kontrast


En andedam


En lang vei hjem, vi sover enten i bilen eller camper ute :)



Det var den siste reisen vår i fjor faktisk, men det bærer alltids snart nok ut på ferd igjen!


Vet dere alle lengter etter vår nå, men håper det gikk greit med litt høstmimring for det ;)

Jeg tenker å avrunde beretningene mine fra Skottland med dette innlegget, alså med erketypiske skotske slottsruiner, grønne landskap og klipper mot havet! Noen slott rakk jeg jo å få sett, selv om det kan telles som få i forhold til forrige reise. Det er litt vanskelig å ikke fascinere seg for slott, men jeg må nesten analysere mitt indre litt for å finne et godt svar på hvorfor. Slott representerer jo i utgangspunktet noe jeg aldeles ikke har troen på, sentralisert makt og føydalsystemer, slott manifesteres vel når alt kommer til alt ut fra frykt og angst ;) I en virkelig høykultur ville ikke slikt hatt en naturlig plass. Jeg assosierer ikke fremskritt og å nå høyt eller lavt med teknologisk og materiell utvikling, men med psykologisk og åndelig utvikling, og sånn sett tror jeg nok det har stått bedre til med menneskeheten i visse tidligere tider. Derav den nostalgiske og lengtende delen av meg som tydeligvis ser ut til å tilfredsstilles av mosegrodde ruiner, kanskje også fordi vi trenger å bli minnet på våre store mesterverks forgjengelighet.

Det første vi reiste innom var Dirleton Castle, et slott fra tidlig middelalder som nå står i ruiner etter tidligere harde kamper for å bevare Skottlands uavhengighet fra England. Det hadde en gang en imponerende vollgrav og mange tårn, men nå ligner det nokså mye på mange av de andre ruinene i Skottland... som er et land der man får følelsen av at det er et slott på hver topp ;) I sterk kontrast til Norge, der imponerende ruiner av flott steinarbeid er et sjeldent skue.

Ferden gikk videre mot kysten, der landskapet endte stupbratt ned mot havet slik som det ofte gjør rundtom i Storbritannia. På veien til det neste slottet oppdaget vi en utrolig merkelig liten øy et stykke fra land, en spesiell klippeformasjon som bare steg rett opp av havet. I tillegg skimtet jeg en svermende sky av grått og hvitt rundt hele øya, som jeg snart la merke til at dekket hele overflaten med hvite fugler som et lag av nysnø. I ettertid fant jeg ut at stedet kalles for The Bass Rock, består av vulkansk stein og huser ufattelig nok over 150 000 sjøfugler med navn "gannets"/havsuler! Tydeligvis den største samlede kolonien i verden, så det er virkelig et imponerende syn som nesten ser litt uvirkelig ut. Da er det kanskje ikke så rart at mange forfattere har hentet inspirasjon fra stedet til sine egne historier ;)

På land like ved Bass Rock ligger Tantallon Castle, en festning fra 14- tallet som nå står i ruiner. Det består av en stor vegg som vender mot fastlandet, og tre andre sider som går vertikalt ned mot havet, altså ganske så beskyttet ;)


English translation:
So this is the end of my Scotland travel. Thank you for following my journey around this old and enchanting country! Perhaps one day I will also post some of the amazing memories from my first journey :)
The last days in Scotland were spent visiting old ruins, castles, villages and green nature. I'm quite fascinated by castles, because of all the great stone work covered with soft moss, epic adventures, fairytales and the like... On the other side, castles represent centralized power and feudalism and therefore opposes some of my deepest values ;) But allthough castles is a thing of the past, hopefully beautiful stone buildings with towers are not!

In Scotland you get the feeling there are or were castles and ruins on every height, while in Norway they are a rare sight indeed. The first one we visited this day were Dirleton Castle, which were in ruins due to Scotlands fights for indepence from England in earlier ages. On our way to the next castle, we discovered a strange cliff like island rising up from the sea. It was surrounded by a swarm like millions of insects, but it turned out to be hundreds of thousands of white birds called gannets flying around or covering the surface of the island like a layer of fresh snow. It's the largest colony of these kind of sea birds in the world, a quite impressive sight looking slightly surreal. Apparently this volcanic island named Bass Rock has inspired many stories and tales during the years. On the main land nearby located on steep cliffs and built with local red rock lies Tantallon Castle, outlooking the sea in the direction of Norway, where I soon after had to go.


Mange duer bodde her


Et tårn vi reiste innom


Duehuset ved Dirleton Castle, som huset flere tusen duer!


Alle de små nisjene var hjem til duer


Ruiner


Dirleton Castle


Utsikt








I hvelvene, på vei ned til en creepy fangekjeller








I vinduet






Kunne nesten ikke dra fra Skottland uten å posere litt ;)




Slottshagen var ganske fin


Typiske skotske rekkehus ^^


Koselig


Bass Rock, kameraet mitt kunne ikke prestere noe bedre bilder dessverre..


Alt det hvite er tett i tett med fugler, det kommer ikke så tydelig frem hverken dem eller den store grå svermen rundt øya


Tantallon Castle og Bass Rock




Klipper ^^


Ikke helt Cliffs of Moher, men flotte uansett






Ruiner over klippene


Farvel til slottet og til Skottland for denne gang!


Håper dere har satt pris på å bli med litt på reisen min! ;)

Liker dere slott?

En av de fineste sangene jeg vet om, til dere :)

Vi reiste sørover i Skottland igjen, og møtte Rob Wildwood som gjerne ville ta oss med til noen flotte steder. Han skriver blant annet en bok om magiske steder i Storbritannia, og har reist og sett mye, så det var en glede å bli invitert med på tur :) Vi hadde slik en fortryllende dag på grønne skjulte steder, som sent vil glemmes. Roslin Glen var et av dem, en grønn liten oase der noe av den sentrale handlingen i DaVinci-koden foregikk, der det ble sagt at stedet var et av knutepunktene for Jordens kraftlinjer. En sterk og god energi var det i alle fall der, frodig og magisk med store gamle trær, løvskoger, elvedaler, merkelige huler og skjulte ruiner og slott. I et bratt terreng på den andre siden av elven var til og med en hule kalt Wallace's cave, der det blir hevdet at William Wallace en gang skjulte seg. Men det mest imponerende var selvsagt trærne!

Jeg vet jeg poster mye trær her på bloggen, og en masse i det siste ettersom mange trær har fått bli så store og gamle i Skottland. Men jeg har ikke ord for hvor mye jeg elsker og ærer disse vesnene. Jeg skylder dem livet mitt, og deres visdom og styrke har rørt meg dypt. Jeg er dypt dedikert til å spre deres ord og inspirere andre til å verdsette og finne glede over trærnes skjulte verden, noe som er en av grunnene til at jeg holder denne bloggen oppe og går :) Man kan vel kalle meg en stolt treklemmer, men jeg har nå et inntrykk av at de fleste på et eller annet vis verdsetter trær og gjerne vil ha dem her. Imidlertid er det ikke så mange gjør en innsats for å bevare eller skape optimale livsvilkår for dem, derfor er det sjelden vi får se dem i sin virkelige storhet og skjønnhet. Både industri, utbygging og kapitalisme står bak dette, men også makt og religion har spilt en stor rolle i det hele, å holde oss adskilt fra naturens verden der de store trærne er et sentralt bindeledd ved at de blant annet gir oss forbindelse med Kilden og vår egen indre visdom og lærer oss å være mer i kontakt med oss selv, naturen og universet på en autentisk måte. Så en av mine prioriteter her i livet er å spille en rolle i å skape store, mangfoldige skoger og lunder her til lands.

English translation: We travelled back to the south, and met Rob Wildwood which was so kind and took us for a journey around some really magical places, it was such a wonderful day. The first place were Roslin Glen, a green oasis with such an enchanting energy! Consisting of a river valley, broadleaved trees, strange caves and hidded ruins and castles... even "Wallace's cave" was to be found there, but for me clearly the most impressive were the big old trees. It is so nice to see that the scottish people still have this connection to the trees, like bringing them many beautiful gifts.

Those reading this blog will notice I post a lot of trees. There are no words to describe how much I love these creatures. I owe them my life, and their wisdom and strength have touched the core of my being. I am deeply dedicated to spreading their words and teachings and to inspire others to find this deep joy and peace which the trees and the natural words gifts us if we are willing to see through the veil.
One could call me a proud treehugger, but really I think that most people appreciate trees. However not many do any effort in bringing the big old trees and forests back, therefore we do not often see the natural world in it's true form and glory. Both industry, city development and capitalism is behind this, but also the struggle for power and religion has played it's part in keeping us parted from the natural world where the big trees are such an important gateway even to the deeper spiritual realms and our inner wisdom, teaching us to get in touch with ourselves, nature and the universe in a true and authentic way. So one of my priorities in life really is to help create big, diverse and beautiful forests and groves <3


Dette bildet av meg er tatt av Rob Wildwood


Dette er mange hundre år gamle kastanjetrær :)


Nydelige treet <3




Oss under treet


I Skottland er det fortsatt nokså vanlig å gi gaver/ofre til trærne. Flere små blomstre var nylig lagt rundt
om på trestammen, og mange små skatter hang rundt om på trærne.


En liten verden for seg selv der oppe...


Kronglemosegrener


Her kan man skimte Wallace's cave


Cave of Wallace




Det var massevis av forskjellige huler i de bratte bergveggene


Stoooore skogsneller


Vandring langs elven




Neimen, hvem har vi her?


Så oppdaget vi denne gamle slottsruinen!




*tusle over broen*


Temmelig høyt ned! *tusle på kanten for å ta bilde*


Finfine løvskogen! Den hadde til og med begynt å få høstfarger, men det kommer ikke så godt frem på bilder


Stor portal


På vei ut fra mystisk inngang


Slottsruiner


*utforske*





Flotte gamle barlindtrær! :)


En liten steinbenk


*tusle videre*


Så kom vi frem til Roslin Chapel, som var under oppussing


Hadde ikke tid til å gå inn denne gangen, men det er nokså spesielt interiør der så anbefaler å ta turen ;)



Har du et forhold til trær?
Kunne du tenke deg å gjenskape de gamle skogene?

Etter å ha funnet veien til slottet, utforsket vi skogene lengre bak. Landskapet bød på mange forunderligheter, for her møtte synet av kjempestore flotte redwood- trær oss. Noen tror kanskje at disse bare vokser på den amerikanske vestkysten, men både i Skottland for 7 år siden og nå fikk jeg den gledelige overraskelsen å hilse på dem. Mon tro de kanskje vil vokse i Norge også? Vi plukket nå med oss noen kongler hjem. Det var virkelig en magisk dag i skogen, atmosfæren var myk, mild, grønn og omfavnende, og området yrte av liv.

Har ikke ord for hvor mye fint vi så, det var virkelig som å befinne seg midt i et eventyr, eller noe enda vakrere! Trærne ble større og mer kronglete jo mer vi utforsket, og når mørket falt på fant vi nok de flotteste og mest magiske stedene... Vi vandret oppetter langs elvebredden på en vid elv, på andre siden lyste det i vinduene til små skotske steinhus i det fjerne, og fullmånen tittet frem, virkelig et vakkert syn! :) Etterhvert fant vi veien opp forbi slottet igjen, og på engene der danset vi rundt i ring, i månelys så sterkt som jeg aldri før har sett, det kastet lange og klare skygger og alt lyste nesten opp på en kald, men fin måte. Utpå kvelden kom vi hjem igjen, etter å ha vandret gjennom månelandskap, skoger, hoppet over høyballer før vi fikk servert en velsmakende middag av Chloe :)

English translation: After discovering the castle, we explored the woods behind it. It had many hidden treasures, among them lots of really huge trees. Even redwoods were growing there, such majestic creatures it is simply a joy to meet. To lean against their soft bark is like merging with the tree! The forest was so enchanting, soft, green and comforting, full of life. There is no words to describe the beauty, sometimes you just find yourself in the midst of a fairytale. The trees got bigger and more twitched as we went by, until the dark came and the full moon showed up. It's light were stronger than ever, it casted deep shadows and were beaming it's bluish light on us, as we danced beneath it ;)


Revebjeller er så eventyrisk vakre!


Min kjære mr Eikeblad og et eiketre ;)


Skogen virket veldig levende, kan man si... på mange plan ;)


Det var sååå fint der!


Solen sto lavt på himmelen




Redwood- trær!


De er såå myke! Føles son om man synker inn i trærne om man lener seg mot dem. Og teppet av nåler under er mykere enn den beste seng :)








Min kjære og eikeblad




Harmonisk elv






Å være en del av treet




Inger Line fant seg et ridedyr


:)


*klemme*




Baksiden av slottet


Her var trærne kjempestore! Og det var vakrere enn den mest utmerkede eventyrskog :D Men det var litt for mørkt til å ta bilder...


En egen bregneskog oppe i treet, det var virkelig flott der oppe :)


Fullmåne var det også!


Slottet og nattehimmelen

Etter tiden vår i Findhorn hadde vi enda noen dager til overs i vår tid i Skottland, så vi endte opp på bussen nordvestover forbi Inverness og til Highlands- områdene. Vi skulle få bo hos couchsurferen Chloe, og med oss hadde vi også vårt nye bekjentskap Inger Line. Så etter noen busskifter og små kronglete veier forbi små skotske landsbyer og stadig grønnere natur, ankom vi stedet som skulle vise seg å by på mange hemmeligheter. Været var strålende, varmt og skinnende i den tidlige høsten, og vi utforsket naturen i nærområdet, vi hadde også et lite mål om å finne en steinsirkel. Etter å ha tuslet rundt på kronglete skogsstier kom vi til en gammel kjerreveg, og en kappekledd mann på en stor hvit hest suste forbi oss. Vi vandret videre over elver og blant trær, til vi til slutt kom til et stort slott som Chloe tilfeldigvis hadde funnet noen måneder tidligere. Rundt slottet vokste mange store og flotte trær som vi hilste på og spilte litt fløyte for.

English Translation:
After Findhorn we traveled north- west through Inverness and into the Highlands. We was lucky to stay at couchsurfers during all our journey, and they were such lovely experiences! Our new friend also decided to travel with us. After several small buses and narrow roads through scottish villages and ever more green landscapes we arrived at the place, and soon went out to explore the area and the secrets it contained. We followed several forest paths, crossed some rivers, met a cloaked man with a white horse before we found a huge castle hidden in the woods... Apparently our host had not even known about it until a few months ago, but then again castles are everywhere in Scotland it seems ;) Since nobody lived there and the owner already had many castles, we decided the best solution for this would be to transform it into an eco castle surrounded by an amazing fairy tale ecovillage... This has already been done various places in Europe.


Med buss gjennom Highlands... Ikke så bra bilder dessverre, men det gir nå et inntrykk av hvordan det ser ut der.


Hvitt slott i det fjerne... I Skottland er det slott overalt, så og si ;)


Stor elv


Noen steder var det høstfarger i alle fall :)


Bilde fra da vi overnattet i det gamle steinhuset til en couchsurfer, dette er hagen med lavvo og bålplass med hytte over.


Hos Chloe, med te og en koselig katt


Et bilde fra Inverness, der vi skiftet buss


Godt å komme seg ut i den grønne naturen


Barkmønster


Skotske elver




Oss og et stort høyt tre


*studere en skogsnelle*




Såå fint :)


Ruben og Inger Line, vi hadde mange interesante diskusjoner... som vanlig ;)


Trær og lys


Chloe... og et tre med en litt spesiell utvekst


Fløytespilling på gang


<3




På vei til slottet


Deeer var det! Ikke det fineste slottet jeg har sett akkurat, foretrekker mørke
mosegrodde slottsruiner, men slike har jo sin sjarm de også :)


Et ganske perfekt eiketre om jeg får sagt det selv :)


^^




Chloe og slottet


Hvile seg på gresset


Ut fra hva jeg vet, så eies det av en gammel dame som er der maks en gang i året, og hun eier visst mange slott! Derfor tenkte vi det er en god idè å ha det som base for økolandsby, for rundt her er det en virkelig eventyrskog, vakre elver og stoor plass! ;) Hva skal man med slike store marker man må slå hele tiden, når slottet ligger langt inne i ingenmannsland og ingen bor der egentlig?


Hestekastanje

(Del 2 kommer snart!)

Har du vært i Highlands?
Hva tror du om slott med omkringliggende eventyr- økolandsby? :)

Et stykke fra Findhorn økolandsby hadde de kjøpt opp et helt hotell/slott der de holder kurs, undervisning og sammenkomster. Det går små busser noen ganger om dagen mellom stedet som heter Cluny Hill og Findhorn. Bygningen har en flott park og hage, men best av alt grenser den til et stort skogsområde med et mangfold av fantastiske trær. Det er virkelig en magisk eventyrskog, slik man drømmer om å oppleve når man reiser til Skottland.

Jeg dro dit den siste dagen i Findhorn, det var nemlig her min kjære hadde oppholdt seg, så det var såå godt å være sammen igjen! Vi følte oss friske, glade og harmoniske etter en fin, men utfordrende tid. Vi utforsket skogen sammen, hoppet og virvlet og var både høyt og lavt, hilste på mange flotte trær og skogsvesner, oppdaget et tårn og en liten mystisk kirkegård. Vi hadde mye å snakke om etter alt som hadde hendt den siste tiden, og det var en fin avslutning på oppholdet i Findhorn, før vi reiste videre på vår ferd i Skottland.


English translation:
Findhorn Foundation also have bought a hotel/castle 1 hours walk from the ecovillage, by a beautiful and green enchanting forest. This is where by beloved stayed most of the time, so at the last day I went to meet him there, and it was wonderful to be together again! We spent some time frolicking in the woods, talking and sharing about all that had happened and really enjoying our time, before leaving Findhorn and travelling further into Scotland.

Cluny Hill




Kjærlighetsbenk


Tilstedeværelse


Med slottet i bakgrunnen


En snodig plante... noen som vet hva den heter eller brukes til? :)


Flotte røde epler


Dahlia


Stoort bøketre


Vet ikke helt hva som skjedde med bildet her, men noe mystifistisk var det nå


Store tuja-trær! :) I forhold til norsk standard i alle fall...






I et eventyr...


Masse små sopper <3


Utsikt helt mot havet


Det mystiske tårnet midt i skogen


^^


En portal av lys :)




*stolt treklemmer*


Fine linjer


Soppesopp




Svimse og snurre... eneste bildet som ikke ble helt uklart ;)


Bøkeskoger altså <3


Min kjære titter frem bak treet


Og svever plutselig gjennom luften!


Fint å ri her? Definitivt!




Dette var en litt uvanlig plassering for en slik sopp syntes jeg ;)


Sterke røtter, men ikke dype nok?


Kom over dette merkelige stedet


Hørte rykter om at mange bruker det for å gi slipp på negative aspekter i livet sitt. Sikkert lurt.



Har du vært i skotske skoger? Eller kanskje du har vært i en like magisk skog her til lands? :)

For å oppholde seg i Findhorn  må man være en del av et opplegg, i alle fall en del av tiden. Drar du dit for første gang vil jeg anbefale Ecovillage Experience Week, det er en fin innføring i hvordan det hele fungerer. Jeg var med på "Co-creating with Nature and the Subtle Worlds" fordi det var det som passet meg best for denne gang. 

Litt om opplegget:

"You are invited to revision the way you relate to yourself, to the sacred, to nature, to the subtle worlds and to the earth. Learn to connect and engage with the 'second ecology' of our world.

We live in times of profound transition and transformation. If we are to shape a hopeful and holistic future, we need a radical revisioning of who we are and how to craft our relationships with the world around us. We need another way of relating to ourselves, to the sacred, to nature, to the subtle worlds, and to the earth. We need a worldview that is collaborative and which honours and engages our unique individuality and contribution, as well as that of the whole earth community, human and non-human, physical and non-physical.

In this programme we explore the unique incarnational intelligence that is rooted in our soul and embodied sacredness, explore our relationship to the subtle worlds and bring our inner resources of spirit and caring to contribute to issues in our world. You will develop your awareness of, and relationships with, this 'second ecology' in a way that creates new possibilities for a sustainable and graceful future."

Livet mitt handler nettopp om mye av dette, så jeg tenkte det ville være en god idè å havne blant likesinnede for en tid, da jeg frem til nå har følt meg ganske alene ;) Jeg var fryktelig spent og tenkte at dette var litt av en skummel utfordring å si ja til. Jeg endte opp som yngst i gruppen... men begynner vel å bli vant til at de fleste på min alder ikke har helt samme interesser ;) Uansett ble jeg tatt godt vare på og likte virkelig tiden jeg tilbrakte blant disse menneskene. Det ble en ganske intens tid og jeg endte opp med å legge meg merkelig tidlig hver kveld, ganske så utslitt. Det blir veldig personlig for meg å utdype mye om disse dagene, samtidig ønsker jeg å vise et åpent hjerte. Vi lærte mye om å stå i vårt eget lys, åpne oss opp, høyne sensitiviteten, finne veien til det hellige gjennom oss selv og være til stede gjennom meditasjon. Vi kommuniserte med trær og planter, jobbet noen dager ute i hagene, hadde egen dag dedikert til the Sidhe (det keltiske alvefolket), delte erfaringer og visjoner for fremtiden.

Dorothy MacLean er en av grunnleggerne av Findhorn, hun lever enda, og jeg var så heldig å få møte henne. I mai 1963 fikk hun følgende beskjed: "One of the jobs for you as My free child is to feel into the Nature forces, such as the wind. Feel its essence and purpose, and be positive and harmonize with that essence. It will not be as difficult as you imagine because the beings of these forces will be glad to feel a friendly power.... All forces are part of My life. All is one life. Play your part in making life One again, with My help." Hun sa at sensitivitet innenfor disse områdene var et naturlig utkomme av å være sentrert i ens indre guddommelighet, og at det er veien å gå heller enn ren nysgjerrighet eller personlig gavn og annerkjennelse.

Utdrag fra Dorothy MacLean: Redd planeten

"Det er en annen enda mer virkningsfull måte å hjelpe jorden. Vi er det området av jorden som er bevisst, vi er den delen av livet her som er mest i stand til å elske. Og kjærlighet er den sterkeste kraften som finnes. Fra kjærlighet kommer intelligens og lys. Kjærlighet er vår kjerne, og vi kan bokstavelig redde jorden ved bli mer kjærlighetsfulle og velge å elske vår verden og oss selv. En person som virkelig elsker kan forandre ethvert menneske på en dramatisk måte.

Dette kan høres overdrevent ut, særlig fordi det er i de enkle hverdagslige forholdene at vi lærer å elske. Er det noen vi hater eller forakter? Har vi sterke meninger om andre, kritiserer vi, dømmer vi andre for deres handlinger? Handler vi urettferdig og uærlig? I så tilfellet er vi ikke kjærlige, og i vår mangel på kjærlighet bidrar vi isteden til jordens ubalanse. Vi testes i de små forholdene, det er i de enkle tingene at vi lærer å være av verdi for helheten. Er vi glad i oss selv? Inntil vi ikke er det, hjelper vi ikke jorden fullt ut.

Selvsagt kan vi også hjelpe jorden ved å velge å leve mindre belastende, velge miljøvennlige produkter og resirkulere ressurser. Dette er også viktig.

Degraderingen av planeten er forårsaket av oss mennesker. Vi er den arten som har forandret vårt miljø så drastisk, og vi er den arten som kan forandre våre handlemåter og bygge den opp igjen. Det guddommelige og naturens skjulte krefter hjelper alltid til, men vi er dem som handler og får ting til å skje på det materielle plan. Det er opp til oss og vår frie vilje, ingen blander seg opp i våre valg. Vi kan forandre oss, og forurensingen forteller oss tydelig at vi må det hvis vi ikke skal utslette oss selv. Med vår frihet til å velge, kan vi velge å elske. Et slikt valg utvider oss ubegrenset, samtidig som det er den eneste måten å redde Jorden på.

Vår grådighet og våre forestillinger om verdien og virkeligheten av den materielle verden, og vårt valg til å bagatellisere eller overse verdien av den åndelige verden, har brakt i oss i dette uføret. Vi har lært oss stor kontroll over den materielle verden, og når vi ofrer den kunnskapen til å tjene den kjærligheten som er inne i oss, kan vi med sikkerhet redde jorden."

Nature Sanctuary befinner seg i et lite skogholt i Findhorn, og er mesterlig skapt av innbyggerne der. Det er virkelig en helt magisk plass som er som en drøm å oppleve. I løpet av tiden min i Findhorn dro jeg dit så ofte jeg kunne.


Barn som leker i solnedgangen


Bilde fra min siste dag i Findhorn


Jeg og min kjære <3 Vi skal jo bygge oss et minst like magisk hus ;)


Gotisk dør skal vi jo også ha :)


Velkommen inn!





Inne


Vakkert mandala av utskårne steinheller :)




*slå seg ned*


Tegninger av devaene/naturåndene på stedet, disse fant jeg på veggen i keramikkverkstedet :) Men synes de passet inn her.


Et stort bilde som jeg likte godt, den gamle mannen er en av oppstarterne av Findhorn, som kunne se og snakke med naturen og vesnene der. I midten sitter en klok alvekonge ;) Anbefaler boken hans The Gentleman and the Faun. Og igjen; The Findhorn Garden Story!


Ruben mangler bare Gandalf- pipa si ;)


Hus og koselig hage


Føler du det er viktig at mennesker utvikler et dypere forhold til naturen?
Er du villig til å gå ut av komfortsonen og utfordre egen virkelighetsforståelse?

Etter en reise gjennom the Highlands var vi endelig fremme i økolandsbyen Findhorn. Først og fremst må jeg nesten fortelle litt om dette stedet. Som mange vet er det jeg ånder og lever for relatert til økosamfunn og en naturnær livsstil og jeg har til nå besøkt og lært om en rekke forskjellige steder, noen av dem har jeg skrevet om her på bloggen tidligere.

En økolandsby er i simpleste definisjon en landsby som er økologisk, men sikter ofte til å være et selvstendig samfunn som prøver å støtte opp et sunt og bærekraftig levesett med tanke på miljøet. Et vanlig mål for mange økolansbyer er å bli grunnleggende selvforsynt med tanke på ting som energi, mat og velvære. Slik sett prøver de ofte å skape en samfunnsmodell og et levesett som vil gi løsninger på verdens økonomiske, miljømessige og helsemessige problemer.

Findhorn er et av verdens mest kjente økosamfunn, det er nok både fordi det er et av de aller første initiativene og et ganske spesielt sted. Det hele startet for 50 år siden i 1962 da 3 voksne mennesker slo seg ned i en liten campingvogn på nordkysten av Skottland. For å gjøre en lang historie kort, så gjorde disse folkene til tross for sin jordnærhet ganske spesielle ting. Èn kunne snakke direkte med Gud, hun andre kunne kommunisere med plantenes engler/ånder eller Devaer som hun kalte dem, mens han tredje var dyktig til å få ting gjort og følge intuisjonen. Sammen klarte disse tre å dyrke en svært oppsiktsvekkende hage ute på sanddynene hvor det ellers bare vokste buskas, og de produserte kjempestore grønnsaker som folk reiste langveisfra for å beskue. Hele historien er nedskrevet i en veldig inspirerende bok kallt "The Findhorn Garden Story", som virkelig er anbefalt lesing! Det vil helt sikkert gi deg nye perspektiver og innsikter.

Siden har alt bare vokst, til å bli et relativt stort område som omfatter over 150 beboere og tilsammen 600 i hele området. Øko-aspektene er noe de har blitt mer bevisst på underveis med et stadig mer bærekraftig fokus. Findhorn har det laveste målte økologiske fotavtrykket i den vestlige industrialiserte verden. Innbyggerne har rundt 50% av det økologiske fotavtrykket til en gjennomsnittlig brite. Alt vann og avløp renses lokalt og effektivt i deres eget rensesystem, The Living Machine, og det meste av maten er selvdyrket, lokal og økologisk med et hovedsaklig vegetarisk kosthold. Økolandsbyen har fornybar energi i form av egne vindmøller og solcellepaneler som sørger for at det produseres mer energi enn det brukes. 

En stor andel av husene er bygget etter økologiske og miljøvennlige prinsipper, og hittil finnes over 70 unike økohus der, mange kunstverdig bygget. De har eget pengesystem og byttesystem for en sikker verdiskapning og slik at ressursene holder seg i lokalsamfunnet, det gjør det også sikrere i tilfelle økonomiske krisetider. De fleste innbyggerne jobber i tilknytning til området, dedikert til å skape en bedre verden. De har mange kreative verksteder for kunst, håndtverk og musikk, samt at de er involvert i meningfullt arbeid som å gjenplante de vakre skotske skogene. Først og fremst så er de nok et senter for læring, utvikling og inspirasjon innenfor blant annet selvutvikling, kunst, økologi og bærekraft. Svært mange mennesker finner veien dit hvert år og lar seg imponere over dette spesielle, vakre og sjelfulle stedet skapt gjennom hardt arbeid og dedikasjon oppgjennom årene.


English Translation: Last autumn I went for a stay in Findhorn Ecovillage in Scotland. For 7 years I had been wanting to get there, so it was about time, allthough no need to hurry. Long have I felt the call to find new, more fullfilling, joyful and sustainable ways to live on this planet both for myself and for fellow human beings. Ecovillages are the closest thing so far to my visions for the future, and it's popularity is growing around the world as we speak. Findhorn is one of the first established ecovillages with the most incredible history I've heard so far, lots can be said about this, but I recommend you do some research yourself or read the amazing book "the Findhorn Garden Story". For me it was one of the projects around the world I just had to see with my own eyes, I've until now visited quite a few and still there's some places which will bring parts to what I'm seaking answers to. What's impressive about Findhorn is that it has the lowest ecological footprint measured in the western industrialised world, and it's got all the package with ecological housing, renewable energy, waste water treatment, organically grown food and a thriving community with creativity, self devolpment, workshops, love and respect for nature and each other.

Dette er inngangsporten til den opprinnelige hagen, fin ikke sant?


Bilde fra hagen der det hele begynte, der det tidligere kun var forblåste sanddyner. 


I begynnelsen bodde det tre voksne mennesker i den blå campingvognen


Se for dere det, at all vegetasjon som vises på disse bildene bare er sand og noen spredte karrige tornete busker!


Velkomstsenteret, flere deler av kurset var i den øverste etasjen der.


*hilse på de vakre plantene*


Nature Sanctuary! Favorittstedet mitt. Eget innlegg om det kommer snart.


Steinhus, jeg bodde i nabohuset


Hus av tre, med solcellepaneler


Åttekantet hus


Rekkehus


Noen nye hus med leiligheter som bygges opp


Et halmhus




Hus med drivhus, og en jordkjeller?


Hage


Baksiden av Universal Hall


Universal Hall... fine bygget


Mosaikk på mange av veiene


Inne


Døren




Englebarn; Inger Line, en bekjent som ville bli med på reisen, og Ruben


*kaste gyllent løv*






Reisefølget mitt, Paula, Ruben og Inger Line


Liten dam i en frodig hage


Stående stein og Universal Hall


Dette er Findhorn Foundation sitt bilde, men har alltid syntes det var så vakkert der i skumringen!


Fra en av mange kveldsturer



En dag vandret jeg ut til havet, så langt jeg kunne komme, gjennom en labyrint av buskas ;) En kjempefin tur! Stoore bølger slo mot meg, vinden suste og havet sang.


En vandring rundt i økolandsbyen...


 Det er flere som bygger husene sine selv


Dette huset het The Shire. Jeg fant også hus ved navn Middle Earth, Lothlorien og Rivendell 8)


Noen bilder av interiør i fellesbygninger. "Please respect the plants and their Space"


Glass- føniks


Oppetter trappene


En søyle i spisesalen, og et glassmaleri i et av meditasjonsrommene


Inne i butikken deres... Må også nevne at de også har en egen bruktbutikk der man kan ta med seg det man trenger, og kanskje levere noe om man vil!


Treskulptur


Fuschia og liljer rundt en inngang


Port


Fristende epler


En jordgamme


Et byggverk i skogen under oppføring, ser lovende ut


Fluesopper!




Blomster og urter



Dette er de berømte runde husene bygget av gamle Whiskey- tønner! :) Chrisante som jeg kjenner fra
før og som lenge har bodd i Findhorn viste meg rundt i økolandsbyen.


Koselig


Drivhus/vinterhage som binder to hus sammen








Hage som tilhører et av tønne- husene








Vakre roser!


The Living Machine, system som renser all kloakken og gråvannet deres, når det kommer ut på andre siden er vannet helt rent!


Følte med det samme for å legge ved et bilde av hvordan det så ut på området før, veldig nakent og hovedsaklig sand over alt


De dyrker mye mat nå, både utendørs og innendørs


Dam ved grønnsaksåkrene


Sigøynervogn :)


En filmsnutt fra den interessante serien Living in the future som her handler om Findhorn.

Findhorn har også et hotell/slott et lite stykke unna landsbyen som grenser mot en virkelig eventyrskog, som kommer i et innlegg for seg selv. Jeg skal også skrive mer om hva jeg gjorde i Findhorn utover å lære om strukturen og det bærekraftige. For dere som er interessert har jeg mange tidligere blogginnlegg om forskjellige økolandsbyer jeg har besøkt også, både i Norge og eller i Europa. Ta også gjerne en titt på vårt eget økoprosjekt, Natursamfunn!


Kunne du tenke deg å leve i en økolandsby, eller synes du det virker interessant?
Kunne du tenke deg å besøke Findhorn selv?

Oktober 2012
Da er jeg hjemme igjen etter noen fantastiske og magiske høstuker i Skottland! Reisemålet mitt denne gang var økolandsbyen Findhorn langt i nord, et sted jeg hadde drømt om å besøke i 7 år, da jeg først hørte om det. Ironisk nok var det like etter å ha hatt en skikkelig rundreise i Skottland hvor jeg da befant meg 10 min fra økolandsbyen. Denne gangen ble det litt av en spontantur, selv om jeg på forhånd visste jeg skulle til Findhorn i år, for det begynte å demre for meg at løvet på trærne var i ferd med å bli ganske så gult og rødt og at tiden var inne. I hui og hast satte jeg i gang med å planlegge en liten reiserute med andre mystiskmagiske steder jeg ikke fikk sett sist, samt finne egnede Couchsurfere å overnatte hos, før vi la avgårde. 

Vi ankom først den i mine øyne ganske så fine byen Edinburgh, hvor vi tilbrakte et par dager til å beskue endeløse flotte byggverk av stein, slott, grønne åser, kunstmuseer og et par små sjelfulle butikker. Edinburgh er nok den vakreste byen jeg har vært i, med et gammelt preg bestående av en stor mengde steinbygninger, mange av dem i gotisk stil som arkitekturnerden i meg liker godt, med innslag av grønne trær. Edinburgh har også bruktbutikker dedikert til veldedige formål på rekke og rad, så skulle gjerne hatt bedre tid til å titte innom dem ;)

Den siste kvelden der søke vi tilflukt fra plaskende regn i en kinosal for å se den fine eventyrfilmen Brave... Noe som var ganske så passende, da vi dagen etter reiste gjennom hele de grønne Highlands! Skoger, sletter, lyngheier, store trær, ruiner, slott, steinhytter, regn, tåke, sol, regn, regnbue, sol, regn! Og så.... Findhorn!

Om dere ikke liker gotisk arkitektur, slott, feer og grønne åser, anbefaler jeg å gå videre til neste blogg ;) For her blir det bilderas. Jeg har forresten også mikset inn noen 7 år gamle bilder fra sist jeg var i Edinburgh, men de aller fleste er nye.
 
English translation: In late september I finally went to my dear Scotland again. I landed in Edinburgh, which might be my favorite city in the world so far. It still contains so much of the old, outstanding architecture, and I especially like the gothic style. Everything there consists of dark stone mixed with some greenery. There's also interesting museums, art exhibitions and small flee shops all over the place. During my journey in Scotland I slept at other couchsurfers place, and it was totally perfect! :)

Edinburgh Castle, midt i byen, bildet tatt den kvelden vi ankom




Slottet




På vei opp til Edinburgh Castle




Kveldsstemning i Edinburghs gater 


En vakker katedral

Fargerikt


Mange fine glitrende trær


Neste morgen






Et keltisk kors... det var på tide ;)


Fairy doors


Ahh, vakre gamle bøker på antikvitetsbutikk


Den fineste butikken, "Enchanted"! Er fortsatt litt trist for at jeg ikke fikk med en av de store feene hjem :p










Dette var utsikten fra rommet vi sov i, ganske flott! Her ble jeg vekket av soloppgangen.




Appelerende




Høøyt tårn = enkelt å finne veien hjem igjen ;)


Dette monumentet er så flott :)




På avstand


Et lite slott


Salisbury Crags og vulkanen Seat of Arthur, som er i Edinburgh

Seat of Arthur


Salisbury Crags


På det nasjonale kunstmuseet! Mye fint å se her, og gratis inngang. Bilde av Dunnottar Castle


Oberon og Titania


Forrige gang hang dette bildet der også. Bildene er fra Viktoriatiden, rundt 1850, og de er stoore. Så
mange detaljer! Fantastisk arbeid, gjort av Sir Joseph Noel Paton <3 En kopi av bildet har jeg hjemme.

Flere detaljer


Hihi, denne sneglerytteren vises ikke i det store bildet, men er ganske morsom synes nå jeg


Fin kledning i alle fall


Lokal eføyskog




Koselig lite steinhus


Tåååårn


Og enda ett...


Solen går ned...


The National Monument, merkelig sak på toppen av en ås jeg klatret opp på


Fargene på himmelen


Jeg skal fortløpende lage flere blogginnlegg om Findhorn, the Highlands og magiske eventyrskoger! ^^ Har vel hatt en pause fra blogg og bilder en god stund nå, men jeg har jo mye å dele :)

Har du vært i Skottland?
Og i Edinburgh?
Liker du gotisk arkitektur?
 

Jeg tenkte det var på tide å spre litt vinterglede blant dere, for hos oss er det nydelige og glitrende snølandskap om dagene, med klart vær som gjør det til en glede å være ute.
Tidlig en morgen sent i oktober våknet vi plutselig til den første snøen, noe som alltid får hjertet til å hoppe litt av barnlig glede. Rådyrfamilien tuslet rundt i hagen også, som den ofte gjør, men det var ikke bare det som fikk oss til å hive på oss litt varme klær og vandre ute i den nye hvite verdenen. Vi hadde nemlig avventet innhøstingen av visse ting i hagen fordi det enda ikke var modnet, deriblant en mengde plommer som fortsatt hang på trærne. Det var altså nå eller aldri, om vi skulle kunne hygge oss med plommer resten av vinteren.

Må si det føles litt uvant å høste ting fra en litt nedsnødd hage, men det gikk strålende å sanke inn de store mengdene sett bort fra litt forfrosne fingre etter noen timer. Pusen ville så klart også hjelpe til, det er ingen ting han liker bedre enn å sitte på skuldrene våre når vi gjør saker og ting ;) De følgende dagene eller uken kan man heller si, ble det laget mengder av plommesyltetøy, plomme- smoothies, plommegrøt, plommekaker og jeg vet ikke hva!

Flere morgener nå har jeg blitt vekket av rådyr rett utenfor vinduet, og i dag av flere små nydelige blåmeiser, det er såå koselig! I hagen står et tre pyntet med lys, og i stua står et lite grantre i potte som ville bli med meg inn, klar til å dekoreres med små sopper og eikenøtter ;) Så da må jeg bare benytte anledningen til å ønske dere en gledelig jul- og solværfeiring! Måtte lysere tider komme både i natur og menneskehjerter <3

English translation: In our corner of the world, white soft glittering snow are covering the landscape, just as I like it at this time of the year. Snow arrived already in late october this year, so we had to hurry to save the last of the autumn harvest which was not yet totally ripe. Among this was lots and lots of plums, which we picked and then spent many days trying to preserve it all through winter. Luckily we don't lack creativity on the kitchen. Earlier year we also have had apples and all the common berry bushes, not to mention all kinds of forest berries, so delicious all of it! Our cat and the deers are happy to accompany us :D Wishing you all a blessed and enchanted yule and winter solstice with these wintery pictures!


Rådyrmoren på vei oppover i hagen :)


Se så søt, øyenbryn og det hele ;)


Mennene i mitt liv <3






*prrrrrrr*




De er virkelig verdens fineste! Kan man bli mer heldig? Jeg tror ikke det...


Virvle med kappe må alltid til




*folde seg sammen som en flaggermus*


Ruben som sanker plommer


Dukkestuen, nå sykkelskur


Dette er bare en liten prosent av alle plommene ;)


Utenfor vinduet... ja, det er ofte frost på rutene våre, og ja, det er ofte kaldt ;)
Rådyrhannen med gevir står forresten så nært vinduet at han ikke synes på bildene, hehe


Rådyrkalven begynner å få gevir han også ^^


Fine <3




Den vakre vintersolen








Vår nesnødde bil


Eiketreet hadde ikke rukket å slippe bladene sine


Fra høst til vinter :) Vakkert! *ta frem skiene*





Og til slutt... Noen la kanskje merke til at jeg og min kjære nylig var på et to siders intervju med VG helg angående Natursamfunn- prosjektet vårt? :) Fullt intervju kan leser her! Har merkelig nok blitt kontaktet av VG tre ganger i høst, først når bloggen min ble anbefalt på hovedsiden deres, andre gang da de trengte folk å intervjue angående naturlig livsstil, og tredje gangen nå i helgemagasinet. Men holder fortsatt lav profil, hehe.


Har det kommet snø der du bor?
Har du møtt på mange rådyr i løpet av livet?
Gleder du deg over juletiden?

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en stor Tolkien- fan, så det var så absolutt en prioritet for meg å komme meg på midnattspremieren til Hobbiten. I tillegg var jeg den første til å kjøpe billetter ;) (Denne gangen slapp jeg å ligge 5 døgn i kø.) Så da var det bare å vente og glede seg. Angående Hobbiten så er ikke den boken hellig for meg, da Silmarillion og Ringenes Herre står mitt hjerte nærmest, så jeg tenkte på forhånd at jeg ikke ville ta endringer så tungt og heller kose meg med filmen. Jeg var positivt innstilt til å ta med de mer utarbeidede og voksne prinsippene vi finner i Ringenes Herre, der feks alvene og deres kultur er langt mer utviklet.

Dersom du enda ikke har sett filmen anbefaler jeg å stoppe å lese her!

Filmen hadde en helt episk åpning med slaget om Erebor, der vi fikk sett mer av dvergekulturen, og ikke minst det storslagne øyeblikket der Thranduil kommer ridende på sitt majestetiske hjortedyr! Endelig var vi i Hobbitun igjen, et gledelig gjensyn og en hjemlig følelse av Midgard fullt av emeraldgrønt og varme, lune og gyldne farger. Jeg synes de har klart å skape en formidabel Bilbo, og jeg må si alt gikk temmelig bra frem til de tre trollene, selv om den scenen også var helt grei. Angående Radagast så var han alltid en av favorittkarakterene mine i bøkene (ja, jeg har vært en flittig leser av alskens tilleggsmateriale), og da jeg så ham i traileren må jeg innrømme at jeg ble en smule bekymret. Men i filmen synes jeg han er en svært godt utarbeidet karakter og det føles virkelig som om han praktisk talt er i ett med naturen, det eneste jeg savner er en spiss på hatten og at vi får se de sanne kreftene hans (han er jo en maia, og mester innen shapeshifting).

Så kommer Azog og vargerytterne da, noe som for min del ble en unødvendig ekstra actionsekvens og en litt uelegant overgang til Kløvendal. Kløvendal igjen var storslått, magisk og vakkert som vanlig, kunne bare scenene der med Elrond og alvene vart enda mye lengre (i boken tilbringer reisefølget 14 dager der, ikke bare en kort natt)! Det Hvite Rådet var også en fortryllende og flott scene, jeg likte godt samspillet mellom Galadriel og Gandalf, noen av de eldste sjelene i Midgard. Er spent på hvordan dette tilleggsmaterialet utarter seg. Hva som skjedde i filmen etter det har jeg ikke så mye å si om, slossescenene engasjerte meg ikke så veldig og det ble kanskje litt for mye av det gode, men scenen med Gollum var jo som alltid fascinerende, og ørnene på slutten var utrolig flotte, det samme med landskapene. Det er jo så mye fantastisk natur i New Zealand, så det er absolutt en riktig lokasjon for Midgard, føler imidlertid ofte at landskapene som filmes ser litt avskogede ut, noe som er merkelig da Midgard ikke akkurat er fullt av beitende sauer. Musikken er storslagen som vanlig, dvergetemaet er flott, men skulle gjerne vært mer fornyet utover det, selv om det greit å ta med seg noen av de gamle temaene. Alt i alt er jeg dog ganske så fornøyd, så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente til de neste filmene!

English Translation: So I went to the Hobbit midnight premiere last week, in fact I was the first to get the tickets, and of course we had to dress up just a little! ;) It was wonderful to return to Middle Earth again through this movie. What I loved the most about it in cronological order and quite obviously was the Shire, the Erebor scene and Thranduil riding the irish elk, Radagst the Brown, BilboGandalfElrond, Rivendell, White Counsil and then the eagles. I must say I was quite pleased, probably more things can go wrong in the next movie, but I've decided to have a relaxed attitude towards the Hobbit films since I'm really more of a Silmarillion and LotR person ;)


Noen bilder fra midtnattspremieren :) Vi dro sammen med fine Marina Aurora og hennes kjære. Og var nok de eneste som hadde kledd oss opp litt. Absolutt en superkoselig kveld/natt!


Marina Aurora, Ruben og meg... Vi måtte dessverre bruke blitz på alle bildene, noe jeg ellers unngår ;)


<3


En engasjerende samtale


Min kjære med identisk Legolas- frisyre... selv om jeg hadde veldig hastverk med å lage den. Jeg hadde en av Arwens frisyrer som ble fikset på vei til kinoen ;p Alveørene måtte ligge igjen hjemme, var nødt til å gjøre alt ganske enkelt denne gang, men kommer nok sterkere tilbake.


Er så glad i kapper... Har alltid ønsket jeg kunne hatt mot til å sprade rundt i det når som helst.


En stk lykkelig alv


Fin :)


"Selvportrett av 3" ;)


Klar for overnatting på hytta i 4- tiden på natta :) Slikt som skjer når man bor 1 time fra kinoen.


Noen har hatt en fin kveld ;)


Og helt til slutt, så ønsker jeg dere et vakkert og oppløftende vintersolverv i morgen,med mange nye innsikter! <3 Mange har ventet lenge på denne dagen og denne tiden ;)
Har du noen planer for morgendagen?

Og liker du Tolkiens verker?
Hva med filmene?
Har du sett Hobbiten enda, og så fall, hva synes du?